Får dere gjort noe?

[Babykilo]

Jeg får ikke gjort noe som helst om dagene. Jeg får sovet så altfor lite og da er jeg helt i tåkeheimen. Nå burde jeg jo ha sovet, men trenger liksom litt tid for meg selv. Jeg synes det er et ork ofte å gå ut på tur og kafe og alt mulig, gutten kan være temmelig survete og han sover også veldig lite. Det virker som om mange mammer lever nærmest "vanlige liv" og tar med ungen rundt, får gjort husarbeid etc. Er det bare meg? Har de sovende babyer på natta, kanskje? Føler meg litt mislykka og lat av og til.

[Anonym bruker]

Hei hei Helene:) Som å høre meg selv! Jeg føler også at alle andre "fikser" dette mye bedre enn meg. Og alle sier at det er jo bare å sove når barnet sover...? Nei, det er ikke det! Kan ikke sove på kommando! Og når hun sover, syns jeg også det er ok å ha litt tid for meg selv:) Tok lang tid før jeg fartet rundt med snuppa. Farter ikke så my nå heller da. I forhold til andre. Eller bare virker det som andre er mye rundt....? Hvor gammelt er barnet ditt? Tar jo litt tid å komme inn i mamma-rollen også da... Syns jeg ihvertfall. Og er h¤n mye våken om natta, er det jammen ikke rart du er sliten. Nemlig! Du er verken misslykket eller lat...Du har blitt mor:) Du har lov å "la det seile" litt rundt deg. Viktigst er at dere to har det bra:) Husarbeid kommer i andre rekke her ihvertfall. Tar det mest nødvendige, og så har vi en fin dag sammen:) Ingen som tar skade av litt støv her og der:)

[Babykilo]

Å, så deilig å høre. :-) Gutten er 4,5 mnd gammel, og har begynt å tulle mer og mer på natta dessverre. Jeg har samme problem som deg, jeg kan ikke sove når som helst, noe mannen min bare ikke kan forstå. Jeg synes det har vært en tøff mamma-start, fødselen var jo piece of cake i forhold. Jeg har prøvd å ta meg sammen og dra ut, men har det egentlig best når jeg kan tusle hjemme. Men du har jo rett, vi må jo takle dette på vår måte og gjøre det som er best for oss.

[3tettesmå]

Er akkurat som deg:-)

Går rundt i en tåke av trøtthet og lite energi. Er så vidt jeg rekker å ta meg en dusj, spise mat og rydde unna det verste rotet i huset. Jeg er glad de dagene jeg klarer å ta oppvask, handle inn mat og lage middag til mannen kommer hjem. Gutten min sover aldri mer enn en 1 time om gangen om dagen, som regel bare 30 min, og da rekker jeg nesten aldri legge meg ned selv før han er våken igjen. Blir bare frustrert av å legge meg ned og akkurat merke at jeg holder på å sovne for så å måtte stå opp fordi gutten er våken... Har derfor sluttet helt med å forsøke å sove på dagtid. Koser meg istedet med egne aktiviteter når han sover (pc, lage album, spiser litt mat, leser blad osv.) og lar alt av husarbeid ligge. Trenger jo å kose seg litt i løpet av en dag! Gutten min sover også urolig om natta så jeg legger meg faktisk like etter han har sovnet for å få mest mulig søvn.

Jeg er sjeldent sosial i løpet av uka - bortsett fra babysvømming en gang i uka og barselgruppe ca annenhver uke. Men selv det kan være litt slitsomt, syns jeg.

Det er som regel bare når mannen er hjemme i helgene jeg får gjort litt husarbeid og sosiale aktiviteter så kan han passe gutten vår i mens.

 

Jeg har egentlig innfunnet meg med situasjonen og forsøker å kose meg litt hjemme istedet og forsøker å overse at leiligheten støver ned.

[3tettesmå]

Gutten min er også 4,5 mnd forresten:-)

Natterotet har også tatt seg opp her i det siste, men vi begynte med grøt da han ble 4 mnd for å se om det kunne hjelpe. Litt tidlig å si, men nå vil han som regel "bare" ha pupp to ganger mellom kl 19 og 07, mot nærmest 2. hver time en periode!! Dessverre våkner han fortsatt en del likevel, innimellom de gangene han får pupp, men er da ofte lett å roe. Men det blir jo fortsatt like oppstykket søvn for meg:-(

Vi er foreløpig ikke oppi i mer enn max en posjon grøt daglig (fordelt på morgen og kveld). Fikk høre på helsestasjon at man må opp i 2 fulle posjoner før man kan forvente særlig effekt på nattesøvnen. Men dessverre har jeg ikke så stor tro på denne grøten siden han virker som han våkner like mye for kosens skyld...

[Anonym bruker]

Som å høre meg selv;-) Jenta er 4,5 mnd, roter på natta (men har begynt å komme seg litt nå), kan ikke ligge alene et halvt minutt i våken tilstand, sover som regel bare halvtimen/tre kvarter av gangen på dagtid (så lei av å høre at det bare er å sove når hun sover!! Klarer ikke sove på dagtid, uansett), og er absolutt ingen "kafebaby" som kan sove og spise når som helst og hvor som helst! Fungerer best å gå hjemme med henne, og får for øvrig gjort svært lite husarbeid og sånn...

 

Føler av og til at man blir sett på som lett hysterisk mamma som isolerer seg og ungen hjemme, og ikke lar henne bli vant til folk og skiftende omgivelser - "alle andre" drar jo med seg babyene overalt (som for øvrig spiser og sover godt, selv om kafeen er stappfull av andre hvinende babyer, brå lyder, musikk over anlegget osv). Men jeg har da prøvd!!!

 

Er det en ting jeg har lært, er det at alle babyer er forskjellige - det finne ingen regler for at babyer er sånn og sånn. Selv har jeg grundig fått avkreftet fordommer som at alle babyer sover overalt, elsker å ligge i vogna, kan ligge og leke for seg selv innimellom... He, he:-)

[3tettesmå]

Min gutt vil heller ikke spise med mindre det er total stillhet i rommet. Nytter ikke å amme på kafe... Alt for nysgjerrig på alt som skjer! Og han kan jo for all del ikke sitte stille på fanget. Han må skifte stilling minst hvert andre sekund;-)

[Babykilo]

Bra vi er flere! Kjenner veldig godt igjen det der med halvtimes hviler, ja. Kjempeirriterende. Jaja, vi får sitte her og svime. :-)

[Gjest]

Jeg kjenner meg også helt igjen. Min gutt er tre måneder og jeg kan telle på en hånd hvor mange ganger jeg har klart å lage middag til mannen min kommer fra jobb. Heldigvis er han flink og handler inn mat og liker å lage mat, så det går greit. Men jeg føler selv at jeg ikke er den småbarnsmoren jeg drømte om, som skulle møte mannen min i døren velstelt, med rent og ryddig hus og maten klar og en sovende baby i sengen. Neida, trodde vel ikke det skulle være så lett, men starten har vært tøffere enn jeg trodde.

 

Jeg klarer som regel å komme meg på barseltreff en gang i uka, men synes det å komme seg dit er stressende, siden gutten ikke trives så bra i vogn. Han er også urolig og må ammes veldig ofte, så det er slitsomt å ta han med ut. Det er sikkert som banken at han våkner med en gang vi kommer inn i en butikk, sikkert pga at det er litt varmere, andre lyder osv.

 

Jeg har også innsett at jeg trives best med å stulle hjemme med han, får da slappet litt av i de korte øktene han sover, ryddet unna det verste rotet og lest litt eller sett litt på tv. Men jeg prøver å ta han med ut i vogn så ofte jeg orker (hvis det er en dag jeg ikke har gjort det føler jeg at jeg må ut neste dag). I helgene tar vi igjen husarbeid, og vi kan ta en tur på handlesenter sammen, det er lettere synes jeg.

 

Tror det blir bedre etterhvert, har hørt at etter en stund kan de ligge i timesvis og underholdes av en babygym...håper, håper! Og, du er ikke mislykka og lat, det er slitsomt å ha en liten krevende baby!