MANGE barn...! :-)

[Anonym bruker]

Hei !

Ser det er flere her inne som har mange barn...og som venter både nr 5...6..og til og med barn nr 7... Jeg blir så imponert ! Synes dere er så tøffe !

Har selv fire barn og synes det er utrolig koselig...og kjenner at jeg ønsker meg en til...men synes samtidig det er litt "skummelt"...

Kjenner også at jeg gruer meg litt for å evnt.presentere dette med ennå et barn for familie og venner...syntes vi fikk nok "negative" reaksjoner når vi skulle ha barn nr 4...

Hvordan takler dere...med mange barm...andres reaksjoner....og er 5 mye mer enn 4....? :-)

[ønsker meg en baby ti! :-)]

Hei!

 

Vi prøver på nr 5! :-)

 

Har 1 jente på 11 år og 3 gutter på 8 år og snart 4 år og 1 år! :-)

 

Vi synes det går kjempeflott med mange barn og hadde jeg vært yngre så hadde jeg kunne tenkt meg 2 til! :-)

 

Fikk noen negative komentarer da jeg sa at jeg ønsket nr 4, men det var familien til svigers og mora til svigerinnen min!

 

Ho slengte ut kommentarer som " du trenger vel ikke befolke verden alene "!

 

Mora til svigerinnen min ønsker å bli bestemor, men det er kun karriere som teller for datteren! Hun er lege og 39 år!Det virker ikke som hun ønsker seg barn heller!

 

Ellers har vi bare fått positive og beundrende tilbakemeldinger! :-)

 

Vet at hvis vi ikke velger å få flere barn , når vi begge føler sterkt for det, så kommer vi til å angre senere når vi en dag blir for gamle til å få barn!

 

Man kan angre på de barna som en ikke valgte å få, men det går ikke ann å angre på de barna man har fått! :-)

 

Lykke til! :-)

[Gjest]

Hei

Jeg venter nr.7. Men jeg kan ikke si jeg føler meg spesielt tøff for det. Men så har ikke alle mine samme far, og alle bor ikke hos meg heller. Så jeg kan egentlig ikke si noe om hverdagen med 6 barn, for den eksisterer ikke.

Forskjellen på 4 og 5 synes jeg ikke er så stor. Barna blir jo eldre og mer selvhjulpen. Jeg gikk rett fra 3 til 5, men da skal det og sies at yngste var 5 år. Så da er det ikke så ille.

Det verste er kanskje det å hele tida måtte forsvare for hele verden hvorfor en får så mange barn. Det kan være litt slitsomt til tider, men det preller av etter hvert.

For min del så er to ekteskap bak meg litt av forklaringen på hvorfor så mange barn. Da jeg hadde 3 ble jeg og mann nr.to enig om å få et barn sammen. Vi fikk tvillinger. Så var det plutselig 5. Så ble jeg gravid igjen uten at det var planlagt. Nektet å ta abort, for i mine øyne var ikke forskjellen på 5 og 6 noe å snakke om. Vi var jo gift og. Men det ble slutten på det ekteskapet. Så nå fem år senere er jeg igjen gravid til tross for prevensjon. Og jeg gleder meg til å bli mor igjen Selv om jeg ofte føler det ikke er lov å glede seg over det når en har mange barn...

 

Jeg er stolt mor til jente på snart 17, gutt snart 15, gutt 13, gutt og jente 8, gutt 5, og snart en jente til

 

Synes du skal tenke på hva du vil, og ikke hva resten av verden mener. Det er jo ikke de som skal oppdra barna, så da har de heller ikke noe å klage på. Jeg storkoser meg med ungene mine. Det er ikke så ille som folk tror å ha mange barn.

Lykke til med valget ditt

[Anonym bruker]

Hei !

Tusen takk for svar! Det er godt å høre at andre også synes det er flott med mange barn !

Ja..jeg må tenke på hva jeg vil selv og hva som er riktig for oss ,og ikke bry oss så mye med hva andre mener. Det er jo sant det med at det er jo ikke de som skal oppdra barna...

Og det du skriver snart5barnsmamma om at man kan angre på de barna man ikke valgte å få,men aldri på de man har fått...det er så riktig.. Akkurat det har jeg også gått og tenkt på..

Er 39 år...så det er liksom nå eller aldri....:-)