dette er det kjipeste

[twinsemums]

hei hei

 

Lenge lenge siden jeg har vært her inne, men nå trenger jeg og lufte ut litt. For 7-uker siden mistet jeg min aller beste pappa. Alt har vært helt grusomt etter dette. Mitt andre eller tredje forsøk hvis jeg teller med tin

var for to og en halv uke siden. Denne gangen var prøven positiv hele livet forandret seg fra mørkt og trist til hurra!!! Svaret fik jeg på fredag og det var første gang jeg har sett mamma smile på 7-uker hun skulle bli mormor. Lørdag var det rett på legevakten hadde fryktelige smerter, nå mistet jeg det lille mirakelet. Jeg er så trist kan ikke forklare hvordan det føles. Er sinna også, riksen har jo så vidt tid til og snakke med meg, jeg kunne trenge litt støtte, de vet jo hvordan situasjonen min er.

Nei uff og uff dette var mye syting, men det hjalp litt og få det ut.

 

 

[Phoenix1]

Uff....dette var trist å høre....det er da ikke syting...du har da behov for å få ut alt det som e trist og leit. Bra du klarer å få ut litt frustrasjon her inne iallefall. Det må være fryktelig vondt å oppleve! Håper det går bra med deg!!

 

Sender mange gò-klemmer til deg i kveld!!!

[nusse 77]

uff,det var trist...du har all grunn til og være sinna,frustrert og lei deg...

livet er dessverre jæ... urettferdig noen ganger...

håper du har noen rundt deg du kan prate med,det er veldig viktig...

håper ting vil ordne seg for deg

klemmer fra

 

[vår68]

Kjære Hope

 

Det var trist å lese innlegget ditt og fikk lyst å komme med noen trørstende ord.

 

Har selv opplevd de fleste skuffelser i dette prøve og bli gravid-gamet; herunder mislykkede IVF-forsøk, sa og ma. Men en stor trøst til alle som opplever å bli gravid for så å miste, er at sjansen for å bli gravid igjen faktisk veldig stor!! Legene forklarer det med at da har kroppen vist at den evner å bli gravid. Så det var bare ikke riktig egg som festet seg for deg denne gang!

 

Jeg skal ikke dra hele min historie her. Vil bare fortelle deg at jeg fikk en gutt for to år siden. Bare måneder før jeg ble gravid med ham hadde jeg en sa. I vår i år hadde jeg ma, men er blitt gravid igjen. Så alt er mulig!

 

Jeg hører også til på riksen og kjenner meg igjen i din frustrasjon over at man ikke får snakke med noen når man har det tungt. Man burde fått en konsultasjon med lege for hvert mislykket forsøk, fordi etter hvert mislykket forsøk har man så mange tanker og nye ting man lurer på. Det er i hvert fall godt man kan dele sin frustrasjon med andre her inne.

 

Lykke til med videre forsøk!!!!!!

[Brumm]

Kjære Hoope!

 

Jeg felte en tåre da jeg leste innlegget det. Jeg synes forferdelig synd på deg og føler virkelig med deg nå. At livet kan være så urettferdig... DET er urettferdig det!!

 

Det må jo være en av de værste ting å skulle miste en av foreldrene sine....Kondolerer vennen. En trenger tid til å sørge før tiden er nødt for å gå videre.. Skjønner jo hvordan gleden kom tilbake da du ble gravid. Da hadde du noe å leve etter. Uff....jeg mister helt ord.....

 

Burde vært obligatorisk og snakke med psykolog når et forsøk ender sånn... Alt vi skal igjennom. Det er veldig viktig å snakke om dette, selv om det er tungt og vondt. Vi har holdt på med denne prøvingen i 3 år og har hatt sa og exu. Hadde jeg ikke snakket om denne exuen hadde jeg ikke vært menneske idag..... Bra å få ut følelsene sine.

 

Håper snart turen er deres, det fortjener du:o)

 

Uendelig mange trøsteklemmer til deg:o)

[Rose69]

Kjære kjære hoope..

 

Iblant kan livet være så vondt...urettferdig...og man lurer på hvordan man skal komme seg over...man tenker...hvorfor meg...akkurat nå.

 

Jeg selv fikk beskjed om at ICSI-forsøket var mislykket, at mannen min hadde testikkelkreft og mormor døde...alt dette omtrent i løpet av en uke.Hvordan skal man holde ut slike situasjoner...aner ikke.Men j overlevde...Og støtten kom ikke fra Riksen..Riksen er bare et samlebånd.

Min "psykolog" og støtte var min mann, familier og venner...

 

Idag er mormor er godt minne om mange gode år sammen, min mann er operert og erklært friskmeldt og vi venter vårt første barn julaften. Etter 4 forsøk.

 

Livet er rart...med ett så sårbart og usikkert...så i "neste øyeblikk" ser man at livet snur seg til det positive igjen...

 

Jeg tenker på deg...ønsker deg lykke til videre.Mange gode varme klemmer fra gamle Hønemor.

 

ps.jeg henger meg med på det de andre skriver : at du nå er full av hormoner...du har vært gravid og er i stand til å bli det! Hurra! Stå på.

 

 

[twinsemums]

tusen millioner takk til dere som skrev deres støtte.

Det hjelper at noen syntes synd på noen ganger. Godt og høre fra noen i samme situasjon, dere forstår mer en alle andre.

takk fra meg, og lykke til videre til dere alle!!!