Tragisk Abortert

[Trista]

Hei alle sammen.

Jeg var i Russland i juni, fikk ette egg og det satt, ble veldig glad, måtte gå på hormoner i de tre første månedene,Følte meg i fin for og var inne og så på siden utviklinen fra ukke til uke hver uke og var veldig positiv. Men i uke 10 fikk jeg en liten blødning, ble nærvøs og dro til sykehuset, alt så fint ut. men i uke 11 fikk jeg en stor blæødning og ble sendt på sykehuset i sykebil, det var en vanskelig opplevelse gynokølogen var ung og uerfaren hun var sikker på at jeg hadde abortert så hun begynte og klemme på magen min og presset med begge håndbakene for og presse ut det som var igjen, jeg skrek rett ut av smerte da tuk hun ulyd og ble sjokert og meget overasket da det var var ett forter der som var meget aktiv og i normal størelse 31mm. posen fostyeret lå i var noe uformet,. hun sa jeg måtte vere forbtedt på at det kunne gå galt i løpet av natta, det satt der dagen etter og ble undersøkt av en eldre lege som sa at alt virket normalt og blødningen kom ikke fra selve graviditeten men fra livmorhalsen. Ringte legen i Russland og han sa at det offe var store blødninger i di første mnd pga hormonene jeg gikk på men jeg måtte ta det med ro ,Han var helt sjokert da vi fortalte hva legen hadde gjort.Jeg også men jeg syntes så sunn på henne da jeg så hun reagerte veldig på det hunn hadde gjort, og måtte ha tid for seg selv.Var hjemme en ukke det var to dager til jeg var i uke 12 som jeg ventet på for da var jeg ferdi med di 3 første mnd (rissikotiden) Da fikk jeg store smerter. aborterte hjemme før jeg kom på sykehuset. Ble undersøkt av nokk en ung lege og ble sendt hjem 2 dager etter måtte jeg inn igjen pga smerter, alt var ikke ute så jeg måtte ha utskraping. Jeg og mannen min ønsker ett nytt forsøk til våren,men jeg er litt betengt pga all smerten,Jeg spær meg selv hele tiden om det er pga at legen presset jeg aborterte eller om jeg hadde gjort det uansett. Jeg ønsker ikke og klandre legen fordi det er ikke så greit når man er nytdanet og uerfaren men jeg må innrømme at tanken kommer snikendes når jeg tenker på det. Dette sjedde for en og en halv måned siden så jeg begynner og få det litt på avstand og føler at jeg orker og fortelle om det her på siden og kanskje få noen synspunkter så jeg lettere kan komme over det. Ønsker dere alle lykke til med deres forsøk. Klem

[Snooopi]

Det er det værste jeg har lest! Synes så uendelig synd på deg... Det er kanskje lett å skylde på andre, men hvem vet... Uansett så er det så trist så trist.... Håper du klarer deg gjennom dette, nå vet du at du kan bli gravid så kanskje du blir klar for et nytt forsøk?

 

Ønsker deg det beste!

 

klemmer fra

[Benta]

Kjære deg, dette var en vond historie, skjønner godt at du sliter nå...

 

Jeg mistet selv i uke 11, og brukte lang tid på å analysere årsaker til at det kunne ha gått galt. Noe klart svar vil vi aldri få, og jeg har stadig mareritt om dette om natten. Var det noe jeg kunne ha gjort annerledes? Innerst inne vet jeg at det er lite sannsynlig, at det bare av og til blir slik at en mister uten noen god forklaring.

Oppfatter det slik at du klandrer gynekologen for å ha presset på magen din, og godt mulig at dette absolutt burde ha vært unngått. Men tror likevel ikke at dette var årsaken til at du aborterte i uke 12.

Å miste sin lille spire er en hjerterå opplevelse, og spesielt når det har gått bra i så mange uker. Føler så inderlig med deg, men håper du klarer å legge dette bak deg og se fremover.... det går jo desverre ikke an å endre det som allerede har skjedd... Men såret i hjertet vil alltid være der...

 

Ønsker deg masse lykke til fremover, og håper du får drømmen din oppfylt.

 

Vi prøver igjen nå med 4. IVF, og selv om jeg er livredd for å miste igjen, har jeg håpet om at denne gangen skal det gå bra.

 

 

[Trista]

Tusen takk for svar. ja, jeg har forstått at jeg må gå videre og prøve og ikke gruble over det som har skjedd, men jeg syntes det er godt og få delt disse tankene med noen. Jeg vet nå og haper andre også forstår at vi selv må passe på at det ikke skjer slike ting når vi er til undersøkelse og behandlinger selv om det er vanskelig, for leger kan også handle feil og i feil rekkefølge. Jeg vet al legen uansett kommer til og utføre ul lyd først heretter og jeg kommer til og passe på at det blir gjort. Jeg klandrer ikke legen direkte, menn i begynnelsen er det bare hvorfor og hvis. Har hatt 5 forsøk før uten og bli gravid, nå vet jeg i hvertfall at det går. Igjen tusen takk for svar og oppmuntring. Ønsker deg lykke til

[Trista]

Tusen takk for svar. Ja det var en tragisk opplevelse, men man må gå videre og jeg vet at både jeg og legen har lært noe av dette. Jeg er ikke redd for og komme til samme legen senere for jeg vet at hun var lei seg pga dette.Men det kan jo hende jeg hadde abortert uansett om dette sjedde eller ikke. Og som du sier jeg vet etter det 6 forsøket at jeg kan bli gravid noe jeg ikke ble på di 5 første. Lykke til Klem

[cowgirl_in_katmandu]

ville bare sende en stoor trøsteklem jeg da...ikke stort annet jeg kan gjøre:(

håper det klaffer igjen snart,og at du skal slippe å gå igjennom flere store påkjenninger på veien..av noe slag..

krysser fingrene og sender avgårde litt positiv energi over cyberspace!!!

lykke lykke til!!!

jeg er imponert over hvor flink du er til å tenke fremover!!ville bare si det!!

[Phoenix1]

Uff...dette var jo bare så utrolig trist....stakkars deg da....vet ikke helt hva man skal si i en sånn situasjon....ord blir liksom så fattige....men håper virkelig det går bra med deg nå framover!! Masse klemmer til deg!! :-)