Abort/beholde, min historie ... (laaang)

[Anonym bruker]

Tenkte jeg bare skulle fortelle om mitt valg til dere.

 

En torsdag for seks uker siden fikk jeg ett spontant innfall og kjøpte en graviditetstest. Den viste at jeg var gravid med en gang. Jeg trodde absolutt ikke på det, og leste bruksanvisningen en million ganger og fant til slutt ut at ja, jeg hadde gjort alt rett og at jeg faktisk var GRAVID! Å herregud for ett forferdelig sjokk. Har vell levt ett litt utagerende liv i de siste årene med en del festing og forskjellige menn. Men jeg visste med en gang hvem som var med-skyldig. Så kom alle tankene: den første var vell "Men dette er jo IKKE med i planen" og "hva med utdanningen min". Jeg er bare 20 år Satt vell noen timer i fullstendig sjokk uten å tenke noe mer fornuftig. Så ringte jeg til han. og han ble like sjokket, men takk gud og lov han ble ikke sint, og sa at han ville støtte meg uansett hva jeg bestemte meg for. Egentlig ville han komme den første helgen, men jeg sa at han ikke fikk komme på besøk før om to uker.

 

Så dagene gikk, og det eneste som gikk rundt i hodet mitt var: "Jeg er GRAVID, -herregud". Jobbet endel og fikk tankene ut av hodet og etter over en uke fallt jeg endelig til ro. Sjokket var borte, og jeg klarte å tenke klart. Tok kontakt med en helsesøster som jeg snakket mye med, og en jordmor. Begge to var veldig kjekke og greie å snakke med. Ingen av dem prøvde på noen måte å si hva jeg skulle gjøre. Snakket og med en bekjent som har vært borti begge deler. Og etter noen dager fann jeg ut at, jo jeg vil virkelig beholde dette, uansett hva faren eller andre kommer til å si.

 

Så kom helgen og etter en laang stund fikk jeg meg til å si det: Jeg tenker vell egentig mest på å beholde det, jeg". Var skitnervøs. Det er jo ikke akuratt det kjekkeste å si, vertfall når du ikke vet hva den andre personen ville bestemt.

 

Så nå sitter vi på hver vår kant av landet og skal bli forelde - i lag. Det er ikke bare bare. Har ikke sagt det til foreldrene mine enda. De kjenner jo han ikke, og han er en del år eldre en meg. Så er mye som gjenstår enda. Vet jo også at det kommer til å bli en del snakk om dette, siden jeg har levd det livet jeg gjorde men det driter jeg egentlig i.

 

Så det jeg egentlig vil fram til: Bruk tiden godt jenter til å tenke jenter. Viss det er en drittsekk inni bildet som vil tvinge dere, så hold avstand. Vær alene og bli sikker i DITT valg. Snakk med personer som dere virkelig stoler på, og bruk helsesøster eller noen andre med taushetsplikt. Valget er deres, for det er din kropp det gjelder.