hjelp!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

[Anonym bruker]

Hmm dette her er for jævlig og si det her men jeg hater kjærsten min huff han gidder ingenting og klager og er sur for alt jeg gjør.

vi har ikke sex lengere han koser ikke med meg han vill ha mer oppmerksomhet av bikkja enn meg,prøvd og prate med han men d blir han bare sur og sier han har rett!orker snart ikke mer er lei meg vær dag pga han vet lissom ikke hva jeg skal gjøre ?? er 23+3 i dag han har ikke noe intresse for babyn han blir sinna vis jeg går med gensere som magen synes sier jeg er så jævli stolt gravid at han blir kvalm!!jeg pusset opp barnerommet avleine han sa å så flink nesten som han pratet til bikkja!spurte om han kunne sette opp en kontakt han måtte se om han har tid sa han idag satt han på ræva helt til han skulle på jobb!

NOEN SOM HAR NOEN FORSLAG HVA JEG SKAL GJØRE??

[Baby4påvei-har kommet :-)]

Ikke finn deg i det!! Bytt han ut rett og slett! Hadde ikke gidda å hatt en sånn kjærest.

[Anonym bruker]

Huffa meg, dette var ikke bra!! Typisk mannfolk altså! Du må i alle fall snakke med han om dette og si at du ikke orker å ha det slik. Har dere vært sammen lenge og hvor gamle er dere? Forferdelig barnslig av han uansett!!! Føler med deg!

[Anonym bruker]

klarer ikke meg avleine med baby og dår lig inntekt.

[Anonym bruker]

prøvd og snakke men da bare klikka han... jeg er 21 år og han er 22år vi har vært sammen i 5år

[Anonym bruker]

Skjønner hva du mener, jeg hadde ikke klart å bli alenemor heller, og vil jo helst ha en far til mitt barn. Du må bare snakke med han om det!! Kan dessverre ikke råde deg til noe annet... Fortell akkurat hva du synes... Og er han slik fortjener du noe mye bedre!!

[Baby4påvei-har kommet :-)]

Er du sikker på at du klarer å være sammen ham da? Hvis han ikke bryr seg i det hele tatt? Dere må hvertfall ta en skikkelig oppvask-runde og finne ut av ting for sånn går det ikke an å ha det. Dette er noe dere bør ordne opp i før babyen kommer. Da har dere nok å gjøre om dere ikke skal slite med forholdet deres.

[Slettes]

Heisann..

 

En real alvorsprat om hva som er realistisk å kunne kreve og forlange av hverandre ville kanskje være på sin plass..

 

Har lite råd å gi utenom dette, men kan tilføye at jeg som 22 år var alenemor til to små gutter (gutt 1 - 1 år, gutt 2 - 3 mnd) og klarte meg HELT ok økonomisk.. Verdens beste råd hadde jeg ikke, men det gikk faktisk rundt og jeg kunne tillate meg å skjeie ut innimellom.. Hadde ingen å arve, slik at alt måtte skaffes nytt..

 

Dette klarer dere å fikse, lykke til..

[Anonym bruker]

Jeg synes at det høres ut som om han er sjalu på babyen, magen og alt som har med det å gjøre, jeg. Mange menn blir det, og så reagerer de veeeldig barnslig og dumt. Tenk etter om det går an å foreslå noe som bare omhandler dere to uten at du nevner noe om babyen på mange timer! Gå på kino eller finn på noe annet koselig som du vet han liker.

Hvis du er som meg og mange andre, er det muligens slik at det meste dreier seg om spiren og hva som skal skje. Kanskje han føler at det har blitt litt vel mye? Kanskje han også er litt "redd" magen og for å gjøre noe galt med kroppen din slik at babyen blir skadet eller noe, og?

 

Lykke til! Håper dere finner ut av det!

[Gjest]

Synes dette svaret hørtes veldig bra ut, særlig den delen om å ikke bare snakke om graviditeten og barnerom, og voksiposer og kvalme og alt mulig... Litt hakk i plata kanskje også, og da lurer han vel på hvor du ble av, om du aldri blir som du var før dere ble gravid?!

Ellers det er vel ikke bare menn/gutter som får litt noia med første barnet? Og hvis typen kanskje har litt gammeldagse forestillinger (les foreldre) om dette i tillegg? Som det at magen skal skjules (og helst hele dama for den del), til fødselen er overstått..? Jeg har fått endel pepper av slektninger om at jeg ikke er gift, bare som et eksempel... Det er så mye som kan spille inn, og så blir det plutselig så mye man kan bekymre seg over i tillegg...

 

Men ting går vanligvis bra, ikke stress for mye med det, du plager bare deg selv egentlig.. Lykke til!! (og en kommentar til det med å kaste ut fyren hver gang noe irriterer jævlig, dere hører vel at det ikke er en løsning, bare ett nytt problem)..

[mor til roy+1 på vei]

jeg har vært alenemor for sønnen min i alle år. hvis det er sånn som du sier, at han ikke viser deg eller magen din noen interesse, så gjør det at jeg lurer på om han vil vise interesse etter at barnet er født. Barn er rare sånn..har ikke mamma eller pappa det bra, så har ikke de det bra. ikke la det skremme deg å bli alenemor. man blir sterk når man må.. håper virkelig det ordner seg imellom dere og at han får opp øynene og ser hvor heldig han er som skal få lov til å bli far! lykke til...

[mamma'n til bitteliten]

Det hørtes ikke greit ut for deg dette. Noe må du ihvertfall gjøre, for det blir sannsynligvis ikke lettere når babyen kommer. Synes det var lurt det der med å prøve å gå litt inn i seg selv også, er det noe du kan gjøre for at han kanskje blir litt mer interessert? Ikke fordi det er nødvendigvis er du som gjør noe feil, mne for å få ham litt på gli liksom. Bruk litt kvinnelist

Kommunikasjon er et stikkord uansett. Jeg og mannen min går til samlivsterapi, ikke fordi vi ikke har det bra sammen, men fordi vi har kjørt oss fast i et litt kjipt kommunikasjonsmønster etter 8 år sammen, og ønsker å endre på det. Vi har veldig positive erfaringer etter bare tre samtaler.

Håper det ordner seg for dere, ønsker deg lykke til! Stå på og forsøk å fokusere på det positive som er der, selv om det vanskelig.... nok prat fra meg:) Stå på!!!