Ensomt å være gravid?

[tina 79:)]

Jeg føler meg litt alene om dagen, gubben er bortreist og jeg er alene hjemme med symptomene mine. Føler meg litt ensom akkurat nå. Er liksom vant til å kunne snakke med ham om ting og tang, og siden jeg ikke kan det, så fylles hodet opp med masse tanker om barnet og frykt for at ting skal gå galt osv...

 

Da er det litt ensomt at ikke så mange vet om graviditeten synes jeg. Skulle gjerne skreket det ut til hele verden, og fortalt det til alle vennindene mine som for tiden er i fødselspermisjon med sine søte små, hadde vært så deilig med støtte fra dem. Men tør ikke å fortelle det til så mange, av frykt for at noe skal gå galt. Derfor føles det litt ensomt. Noen andre som har det litt sånn?

[Gjest]

Hmm, vet du, jeg synes du bare skal fortelle det til dine permisjonsvenninner, jeg! Jeg er bare 6 uker på vei, men har allerede fortalt det. Det er jo sååå utrolig hyggelig at man har noen å dele det med i disse tidlige ukene (for de går jo så altfor sakte). Jeg har mistet før og da fortalte jeg det også tidlig, synes det var godt at de rundt meg visste om det da jeg mistet også. Så synes du skal vurdere det!

[tina 79:)]

Ja, jeg vet.. men jeg hadde en tøff uke i forrige uke med blødninger og besøk på sykehuset. Selv om alt gikk bra, og jeg fikk se et nydelig lite frø med bankende hjerte, så skjønte jeg liksom at jeg ikke ville at så mange skulle få vite det ennå. Jeg satt bare og grudde meg for at jeg måtte fortelle det til nærmeste familie at det hadde gått galt... så jeg tror ikke jeg orker å involvere flere på dette tidspunkt.

 

Er ikke egentlig så veldig deppa altså, det er bare det at kjæresten min er bortreist, og det har vært vanskeligere denne gangen enn det har vært før. Han bruker å snakke til magen min hver kveld, og er en VELDIG engasjert førstegangspappa, så jeg savner nok litt av oppmerksomheten også Det er mye deiligere å være prinsesse hjemme enn alene hjemme!

[Gjest]

Ja, vi er jo alle forskjellig (heldigvis) og da er det nok sikkert lurt å vente litt med å fortelle alle det. Håper kjæresten snart kommer hjem og gir deg og magen litt oppmerksomhet igjen, det er jo bare såå koselig!

[Gjest]

Jeg skjønner godt hvordan du har det. Vi flyttet til ei mellomstor bygd i slutten av juli og jeg begynte umiddelbart å jobbe i ei av nabobygdene som ligger 5 mil unna. Siden vi hele tiden har visst at vi bare skal bo her et år så har jeg ikke akkurat lagt sjela mi i å bli kjent med "lokalbefolkninga", og ihvertfall ikke når jeg jobber så langt unna som det jeg gjør.

Men..., nå har jeg vært sykemeldt ei stund på grunn av bekkenløsning og er redd for at jeg kan bli langtids sykemeldt. Har veldig mye vondt uansett hvordan jeg sitter eller står. Gubben er på jobb og jentungen i barnehagen, så da sitter jeg her da, med de mørke grønne veggene i stua mi....:-/

[tina 79:)]

Huffda, ikke morsomt å være lenket til sofaen. Dagene blir veldig lange da... hvor langt er du på vei? Jeg er 7+5 i dag. gleder meg til å gå over til uke 9

[Gjest]

Jeg er 10+5 så jeg har ikke kommet så alvorlig langt...