Frusterert og skuffet!

[Tigermor.]

Vi har jo ifra før en gutt på 3,5år, og jeg ville egentlig ikke ha større aldersforskjell på barna enn 2år, men samboer har ikke hatt lyst på flere barn enda og derfor har jeg prøvd å ikke mase for mye om bebis. Men han vet jo hvor utrolig lyst jeg har på flere barn, og helst før gutten vår blir så veldig mye gamlere.

Gleden min var derfor kjempestor da sambo tidlig i forrige uke fortalte at nå ville han planlegge lillesøster/lillebror, han var veldig klar for familieforøkelse =)

Jeg ble jo veldig overasket og turte ikke ha for høye forhåpninger om at han virkelig mente det han sa, å lot han få noen dager å tenke på. I helgen spurte jeg om han virkelig hadde lyst på bebis nå, og det hadde han, han ble skikkelig gira og ville at jeg skulle kaste pillene med engang så det kanskje ble bebis til neste høst. Så i helgen var det masse bebisprat og småplanlegging av økonomi, rettigheter og alle "praktiske" ting som vi må tenke på.

Men i går hadde pipa fått en annen lyd, sambo vil ikke ha bebis nå alikavel =( Han sier at lysten er der, men at det plutselig ikke føles rett!!

Jeg tror han lider av akutt "kalde føtter", At det plutselig virker skummelt når vi faktisk har bestemt oss...men er ikke det normalt da?? Det er jo et stort ansvar å få flere barn, og livet blir jo snudd litt på hodet igjen...svangerskapskvalme, rare lyster og muligens bekkenløsning og ryggplager om man er uheldig. Og når barnet kommer blir det mindre søvn og alt som følger med det å få en liten baby. Men det er jo verdt det...ingenting er så herlig som å få barn =) Er så skuffet over sambo nå, er skikkelig lei meg! Han virket minst like ivrig som meg til å få flere barn , det var jo han som mente at det var rett tidspunkt nå, og så plutselig ombestemmer han seg helt sånn plutselig! snufs =(

Ble litt sytete dett innlegget, men jeg må bare få ut frustrasjonen min!

[Lirum]

Enig at det ikke er lurt å mase! Men noen holdninger må det jo være lov til å slippe. Og kanskje særlig i forbindelse med at han faktisk HAR gått med på ny babyproduksjon! Du må bare priorietere hva du skal legge vekt på, og jeg tror menn lukker ørene veldig fort desverre.

 

Jeg brukte over 3 år på å overtale sambo til nr 3... i den perioden var jo heller ikke jeg like knallsikker! Men LYST hadde jeg jo!

 

Jeg la vekt på; det avsluttende perspektivet, hva sier de som HAR LEVET liksom!? De som har tråkket inn i alderdommen! Entydige signaler, barn barn barn. Lengselen etter flere barn - barn er viktig. Det var en hærrrlig tid. osv

 

Og når familieønsket og familieambisjonene var der, tenkte jeg at det jo er greit med en bølge gjennom livet, har man ett barn er jo bedriften igang, og omstilling til nummer 2 blir ikke så stor. Fordelen med tette unger er jo logistikken og et livsløp som følges ad, tette barn DELER barndommen!

 

Bla bla, du har jo tenkt over dette tusen ganger sikkert, og det er jo rimlig at hensynet går begge veier, det er jo ikke rimelig at hensynet til HAN er det tyngste alltid? Det er vel like redelig å ha plussønsket og minusønsket, og det er jo ikke snakk om HVIS men NÅR?

 

Jeg sa til min sambo at jeg egentlig ønsket fem, men at jeg kunne gå med på 3!

 

Lykke til! Det er nok ingen oppskrift på den mest perfekte avstand på søsken, alt er godt for noe!