gruer meg, gruermeg, gruer meg.

[Anonym bruker]

av og til får jeg sånn kjempepanikk for å føde. da angrer jeg på hele greia at jeg er gravid og sånn. det eneste jeg klarer er å hyltute. det enste jeg jeg klarer å tenke er masse masse smerte og jeg er livredd for smerte. flere som har det sånn til tider?

[sjokolademams]

Samme her. Enda det ikke er det første barnet. Men orker nesten ikke tenke på fødselen. Kvir meg forferdelig. Men vet jo at når tiden er inne, da går det greit likevel. Man gjør det man skal, og etterpå så er det snart glemt.

[vips-77]

Det hender jeg ombestemmer meg ja, men det er ikke så veldig ille.. Har ikke akkurat kjempeangst, men kan ikke akkurat si at jeg ser fram til selve fødselen... Men gleder meg selvfølgelig masse til det som kommer etterpå...

[Minmai]

Smerten kan man til en viss grad få hjelp til å lindre! Du bør også melde deg på et fødselsforberedende kurs så du er godt forberedt. Snakk med jordmor eller lege.

 

For meg var det at jeg ble så utrolig sliten det værste.

[Snupidupi]

Har det ikke sånn... men e det nå trøst at vi e laga førr å kun fø? Pluss at de har masse dop på sjukhuset ;D

 

Æ førr min del hadd en kjæmpe fin fødsel sist... det gjor mye mye mindre ondt enn æ trudd...

 

Det går nok bra skal du se ;D

 

Klem

[vero.no]

Er også begynt å grue meg.. Men har skrevet brev til sykehuset om de tankene og ønskene jeg har når det gjelder fødselen! Er en del ting jeg vil de skal vite om meg med tanke på første gang jeg fødte. Det hjelper faktisk litt på panikken som kjem krypende av og til..