Nok et dritt dag!!!

[lailalisa]

Skjønner ikke hva som skjer asså!! Virker som alle er imot meg fortiden!! Får hele tiden høre det er uansvarlig av meg og beholde barnet siden far ikke er enig, at jeg forandrer livet han med å få barnet. Men ingen tenker på meg, jeg vet det er meningen at jeg skal ha dette barnet, med eller uten far til stede!! Å jeg er vel ikke for ung til å klare å ta vare på et barn alene når jeg er 19 år? Vet jeg klarer det:) Selv om alle andre er imot mitt valg, men det er mitt liv å jeg skal ha barn:)

 

 

[tre håpefulle]

Ditte e tydeligvis ett valg som du no he tatt, og som dei andre må respektere.. Det er mange jenter som er yngre enn deg, som ar klart det.. Men det blir litt spessielt siden barnefar ikke vil være med på dette... Du he ikkje skreve hvor gammal barnefar er...? Kan hende han føler at ungdomstiden hans blir "tatt fra" han, og er veldig redd og engstelig for hva dette innebærer... Men det er din kropp og det er du som til syvende og sist bestemmer... Når det har fått sunke inn hos barnefaren så vil han nok smelte til slutt han oxo...Du er over 12 uker, sant?? Da er abort for sent og det kan du si til dem som mener du har tatt feil valg.. Det er ingen veg tilbake dei må innse og respektere at du skal bli mamma... Lykke til, ønsker deg alt godt.. Klem

[lailalisa]

Jada, er over 12 uker, er i min 15 uke nå Uansett så har aldri tanken på abort vært aktuell for meg heller.. Barnefar er 24, så han burde jo vært voksen nok i hodet. Men tok vist feil der, hehe.. Men alt ordner seg helt sikkert til slutt:) Skulle bare ønske familien min forsto meg litt bedre, men de gjør vel det til slutt de også

[snipp & snapp i 38.uke]

Føler SÅ med deg !

 

Man kan si mye om retten til selvbestemt abort, men jeg mener den såkalte "retten" er en tøff byrde for oss kvinner i dagens samfunn.

 

Om barnet ikke er planlagt i detalj og tidspunktet viser seg å ikke være ideelt for en av partene (eller begge) - ja så sitter vi kvinner igjen med byrden å kanskje skulle velge barnet bort.

Jeg har aldri vært motstander av selvbestemt abort, men etter selv å blitt konfrontert med argumentasjon for å ta i bruk en slik "rett", er jeg neimen ikke sikker på om denne "retten" burde være allmenngyldig.

 

For hvor mange kvinner i abortstatistikken har tatt abort fordi det ble forventet, eller presset til abort fordi timing'en ikke passet helt, fordi mannen ikke ønsket flere barn, fordi andre mente at en var for ung...det ikke passet...?

 

Det jeg prøver å få frem i denne lille debatten her er hvor urett jeg kjente, hvilket nederlag det var å måtte argumentere og kjempe for å skulle beholde spiren der inne.

 

Det er faen meg en stor belastning vi kvinner finner oss i å ha på skuldrene - å bli tvungen til å leke gud slik vi må!

 

Phu! det var mye - sorry om dette høres sinna ut, men jeg har visst grumset på det en stund....

 

Så til deg liltebee, vær stolt over valget ditt - det er en tid for alt & det ordner seg!

 

Beste hilsen

ateist med stor respekt for skapelsen

[lailalisa]

Tusen takk:) Gleder meg bare mer og mer:) Håper bare alle rundt meg blir litt mer positive etterhvert:) Men det gjør de vel.. Barnefaren tviler jeg sterkt på, han svarer ikke på telefoner engang.. Men jeg får det nok bedre uten han, skulle bare ønske bebien fikk vokse opp med en far.. Men jeg skal ihverfall være der 100% og jeg gleder meg:)

[susan]

stå på:)var 19 når eg fekk min første eg og..fekk 3 barn med han eg var sammen med då..har vore i et nytt forhold i 1,5 år med en ny mann og er no gravid med tvillinger.han vil ikkje ha barna,men eg klarer ikkje abort.var tøft i starten,men eg angrer ikkje.har no valgt full åpenhet til hans familie.faren til tvillingane har sjøl sagt til dei at han driter i barna.no har eg deira fulle støtte og går lysare dager i møte..klem fra meg og lykke til