Hvor lenge prøvde dere...

[Anonym bruker]

...å bli gravide? Eller prøvde dere i det hele tatt? Og hvordan reagerte dere da dere så positivt resultat?

Jeg sluttet på pillen, og hver månde etter ble jeg like skuffa da det viste seg at jeg ikke var gravid... hadde jo sluttet med prevensjon, og var såååå klar for to streker på testen;) Begynte å bli redd for at jeg ikke kunne bli gravid, men var jo også klar over at det faktisk kunne ta litt tid. En morgen i sjette mnd fikk jeg ikke sove, så stod opp i 5tida. Tok testen... og kun en strek kom opp... såååå skuffa igjen!! MEN SÅ... jammen kom det en til!!! Jeg løp inn på soverommet, og hoppa opp i senga... samboeren bare smilte og sa gratulerer!! Han skjønte det ganske fort ja! Åh, vi ble så glade! Nå gleder vi oss noe helt utrolig til gutten vår kommer:) Ikke lenge til nå

[Gjest]

hmm.. skulle ikke signere med anonym der.... var meg som skrev innlegget. bare litt artig å høre om det er flere som hoppa i taket da de fikk vite at de var gravide:)

[Yvonnemor]

Første gangen tok det 9 måneder fra jeg sluttet på pillen, ble kjempeskuffet hver måned, absolutt ikke forberedt på at det skulle ta så lang tid. Da den plutselig var positiv skvatt vi skikkelig, fikk helt sjokk selv om vi hadde prøvd. Etter noen minutter hoppet vi glade rundt, men det tok et par minutter før det gikk opp for oss.

 

Denne gangen satt den på første forsøk... Jeg sa at vi måtte passe på litt, for det var rett rundt eggløsningstid, og vi fant ut at vi skulle prøve å få en til, og den satt på aller første forsøk.

Allerede før jeg skulle ha mensen sa jeg til min kjære at jeg trodde jeg var gravid g han synes det hørtes litt rart ut, vi hadde jo bare prøvd en gang, dessuten var det litt i tidligste laget å merke det. Tok test som først var negativ, ventet noen dager og tok en til, også negativ. Men så skulle jeg hatt mensen, og dagen etter tok jeg enda en test og denne gangen var den positiv!

Vi ble overlykkelige, men det var litt skrekkblandet fryd, det blir ca 1 1/2 år mellom førstemann og knøttet, det er tett...

Rett etter jeg ble gravid fikk vi også vite at datteren vår har CP, så det krever jo en del ekstra oppfølging, men nå vet jeg at det kommer til å gå fint. Det har vært et tøft svangerskap, men det er absolutt verdt det.

 

Lykke til videre, i dag har jeg 50 dager igjen!

[Gjest leelu23 m/ gutt 25.11]

Jeg sluttet på pilla 19 januar iår og testet positivt 19 mars.. så ble gravid på første eggløsning etter pilleslutt

Sjokket var alikevell stort- siden jeg hadde forberedt samboer på at dette kunne ta hvertfall 1 år...

Jeg gråt fordi jeg hadde vært på fylla dagen før og han gikk i sjokk tror jeg..

men etter noen dager kom den skikkelige gleden og gjett om den har vart gjennom hele svangerskapet.. Nå er det sånn ca 5-6 uker igjen..

[2nj♥]

Første gang tok det ca 3 måneder fra jeg sluttet på pillen til jeg ble gravid. Tok da testen lille julaften og ble overlykkelig. Det var den beste julegava vi kunne få!!!!

Denne gangen rakk vi igrunn ikke begynne å prøve før jeg ble gravid. Visste ikke at jeg var gravid før jeg var ca 6 uker på vei og mannen min lurte på om jeg ikke kunne være gravid.... (var vel noe med humøret kanskje???). Tok da en test, og ja, han hadde rett. Noen dager etterpå kom også kvalmen og trøttheten.

[Anonym bruker]

Det tok 9 år.... 8 innsettingsforsøk med IVF-metoden før vi klarte det selv!!!! Nå er det bare 9 uker igjen til vi får møte sønnen vår!!!

[lille-my *mor til Agnes*]

Ble ekstra rørt av å lese anonym sitt innlegg over her; hvilke følelseregister man har gjennomlevd med så mange forsøk og skuffelser. Gledelig da å se at det lykkes for dere til slutt!

 

Jeg sluttet med p-pille i fjor juli og ble først gravid i september. Dette endte imidlertid i en SA, men i januar ble jeg gravid på nytt, så heller ikke for oss tok det så veldig lang tid.

I likhet med flere av dere som har svart på dette innlegget hadde også jeg regnet med at dette ville ta litt tid, men vi var heldige - og fruktbare - gitt )

 

Om ni dager har vi termin!

[Anonym bruker]

Hos oss var det et lite uhell som skjedde. Var vel litt uforsiktige og trodde ikke det var så lett å bli gravid.

 

Siden jeg har veldig uregemessig syklus venter jeg egentlig aldri på mensen. Pleier ofte å ha de samme symptomene som jeg hadde den gangen, og det har hent jeg har tatt en test for å utelukke. Men denne gangen var den altså positiv!

 

Var mer eller mindre i sjokk i begynnelsen, men det gikk da bra. Og i dag ville vi ikke vært "uhellet" vårt for uten, selv om det har vært litt trang økonomisk til tider.

[Snart2Jente+guttharfødt]

Ikkje lenge! Visste nesten ikkje at hormonane hadde gått ut til oss var gravide! Rakk å få to mensen da.. Blei kjempedglad, ville ha baby med ein gang eg fekk mannen med på tanken...

[Mamman til Ask (12/06)]

fortere enn vi trodde!

sluttet med p-pille i februar, og testet positiv allerede i april man skal jo ta testen med morgenurin, og dagen jeg skulle ta den våkna jeg kl 5.. så jeg ble jo kjempeglad da jeg sa de 2 strekene.. vekket typen, men han bare snudde seg og snorket videre, ehhehe

[Simåne]

Føltes som vi prøvde i 100 år. Sluttet med pp i juni 04, mistet mensen frm til mai 05, fikk den selvfølgelig den dagen jeg sku til gyn å få innvendig ul :-( Gynokologen fant bevis på st jeg hadde pcos (masse cyster på eggstokken,som et perlekjede på begge to). Fikk metaformin og pergotime for å få fart på sakene, fikk regelmesig mens, men ingen spire.....

Jannuar 06 tok jeg laproskopi og brente bort noen cyster, ble gravid på første forsøk etter det, men etter 6 uker ente det med spontan abort. Huff så lei meg jeg ble og så uretferdig....(hadde termin 28 okt)

Fikk ikke mens etter sa og begynte og lure, følte meg ikke gravid, men tok en test for sikkerhets skyld GRAVID :-)

Termin 26 desember og ville ikke hatt det annerledes...........

[svensen]

Det tok 18 mnd alt i alt - men det gikk på første forsøk etter at jeg hadde fått fjernet en del av livmorhalsen pga celleforandringer. Jeg hadde lenge følt at noe var galt, men fastlegen var ikke så interessert (jeg var jo under 30 og det kunne jo ta litt tid...) Da jeg kom og sa at jeg hadde blødd masse rett etter sex, måtte jeg mase meg til GU og celleprøver utenom "planen". Jeg er så glad jeg stod på mitt - fikk operasjon ganske raskt, for prøvene var skikkelig stygge.

 

Etter operasjonen måtte vi vente noen uker, så var det litt influensa og styr, og på andre eller tredje EL etter operasjon ble jeg gravid. Gjett om vi ble glade da testen sa positivt! Vi trodde rett og slett ikke vi kunne få det til... og at det skulle gå bra (så langt, ihvertfall, er i uke 35).

 

Men man gruer seg jo like mye til fødsel likevel ... sånn er det jo.

[Gjest]

Vi prøvde et år etter at jeg sluttet på pilla. Mine hormoner ble helt ødelagte av å slutte på pilla, fikk melk i brystene og gode greier, skikkelig uregelmessig mens. Så jeg trodde mange ganger at jeg var gravid, og ble like skuffa hver gang. Men så etter et år hadde det gått noen dager etter forventet mens, og jeg følte meg litt annerledels på en måte. Var på jobb. Så jeg tok bussen til byen og kjøpte to tester - ikke clearblue, for jeg var så lei av å se det negative resultatet på den! Jeg kom hjem, og mannen var på jobb, men jeg klarte ikke å vente - to positive tester, og jeg var helt sjelven!!!!!!!!! Løp frem og tilbake og hvinte eller et eller annet, total lykkerus!!!! Så ringte jeg mannen min og sa at han måtte komme hjem fra jobb med en gang, og han ble minst like lykkelig!

[litagod]

første gang prøvde vi i 16 mnd og vi ble selvsagt kjempeglade!!!!

andre gang klaffet det etter 6 mnd og gleden var like stor!

[Motoko]

Jeg sluttet på p-pillen på høsten i fjor, fordi jeg følte meg dårlig, og fant ut etter å ha pausa fra de at jeg ble mye bedre. Fikk hodepine/ble uvel. Var jo selvfølgelig klar over at det kunne bli en liten en ut av det.. men siden samboern og jeg har vært sammen lenge syns vi det var greit. Så en dag i april en mnd. etter at vi hadde kjøpt oss hus, syns jeg at jeg hadde vært så mye kvalm og uvel + at jeg la på meg uten noen god grunn, tok jeg en test og den viste to blå streker ja.. Gikk til legen et par uker etter, og da var jeg 12 uker på vei.. og nå er det bare 33 dager igjen til termin..

[Tjatjo]

Vi forsøkte i ca 17mnd (-lite opphold etter at jeg fikk ny jobb). Jeg har hatt rar syklus så langt tilbake jeg kan huske...blødde mer eller mindre hele tiden med unntak av ca 1 uke pr mnd. Så, jeg visste liksom aldri helt når tiden var inne for eggløsning. Trodde jeg kanskje aldri ville bli gravid pga blødningene. Gikk til lege mange ganger pga dette og fikk til slutt time for lapraskopi for å se om egglederene var tette...det var de ikke. Begynte på utredning for ufrivillig barnløshet og skulle i forbindelse med dette ta en pergokur for å få fart på eggproduksjonen. Jeg tok i tillegg eggløsningstester for å forsøke å gjøre alt etter boka denne gangen. Var lei av å bli skuffet. Jeg følte på meg at noe var annerledes denne mnd, men turde ikke tro det. Stod opp tidlig på ikm dagen for å teste....og jammen meg fikk ikke også jeg se det berømte blå krysset. Bare så vidt jeg fikke frem ordene når jeg vekket sambo og viste ham resultatet. Ble ikke mer soving den morgenen.....smilte for meg selv hele veien til jobben. Senere fikk vi enda en overraskelse da ul viste tvillinger....helt i hundre begge to. Når enden er god er allting godt =0)

[Anonym bruker]

1 gang / dvs 1 mnd på alle tre...