En forferdelig natt...

[Expat]

Vi hadde en knalltøff natt. Lille (18 mnd) våknet og ville ikke roe seg rundt vår leggetid i går, trodde det var ekkelt mareritt eller noe, men det ville ikke gi seg. Hyyyylte i bananstrekk. Kunne bare roe seg liggende oppå meg, men fikk ikke sove. Så fikk hun en paracet (vi tenkte kanskje var det de evinnelige jekslene), det ble bedre men hun hylte fremdeles slik hvert tiende minutt. Så sovnet hun en kort dupp (rundt ett) og så våknet hun en halvtime senere med tidenes beste humør, ville leke, satt i dobbeltsenga og kilte seg selv på føttene. Da hadde jeg fått nok etter en stund med "LEGG DEG" (legger seg ned i 30sek, opp igjen) og la henne inn på rommet sitt igjen (pappa'n hadde rømt dit på gjestesenga, han tok siste halvdel av natta). Så jeg fikk fire timers søvn i natt, og hvem vet hvor mye hun fikk... Hva i huleste foregikk? Hun har absolutt ingen feber, forkjølelsen er over. Hun går på hue inn i trassalderen nå. Er det mulig at det er trassing også på natta, eller må jeg ta det dypt alvorlig igjen i kveld hvis det starter opp igjen? Det skal sies at jeg kom hjem kort før leggetid i går kveld, min tur å jobbe sent.

 

Hjeelp!

[alvis]

Oj, oj. Det var en tøff natt ja.

 

Vi hadde også en sån natt i sist uke. Gutten min er snart 16 mnd og har sovet godt de siste tre mnd men så plutselig en natt sist uke våknet han å hylskrek. Han ville ikke roe seg og jeg måtte ta ham opp. Til slutt gav vi Paracet . Tenkte han hadde øreverk eller jeksler. Han roet seg og sovnet men det varte ikke lenge. Han våknet hver 30 min og snakkte og lo og gråt. Sån holdt han det gående i flere timer. Til slutt sovnet han da var kl etter 04.

 

Jeg gruet meg til neste natt men etter det har han sovet godt igjen. Jeg har ikke noen anelse om hva det var men er veldig takknemlig at det ikke var noe han hadde tenkt å fortsette med natt ut og natt inn.

 

Håper det ordner seg for dere også.

[Expat]

Takk, det var jo betryggende. Håper det var forbigående og at de forb... jekslene vi har slitt med i mer enn to mnd nå snart kommer ut. Ellers får hun låne nøklene mine til å tygge på, tror jeg...

[MissTidy]

Det kan jo både være jeksler, OG det kan være trass. Det kan jo også hende hun hadde et mareritt som satt henne ut veldig.

 

Jeg vet iallefall en ting, og det er at hjemme hos oss er det full trass på gang i forhold til soving og enkelte kvelder legging. Hun er ikke mer enn 13 mnd, men har fått en enorm trang til å teste hvordan hun kan få viljen sin. det innebærer bl.a. å hyle i sengen for å se hvor mye som skal til for at vi kommer og tar henne opp, hvor mange ganger hun kan få oss til å sitte med henne og stryke på og gi kos, hvor lenge hun kan hyle før sovner før vi kommer tilbake. Vi hører heldigvis godt på lyden at hun er sint, og at hun gjør det for å nettopp trasse mot vår vilje.

 

Jeg vet jo at denne tiden (for våre barns alder) er nettopp en slik trass-tid, så det kan jo være at det er det dere opplever også?

 

Ønsker dere uansett lykke til, vi skal visste gjennom en del prøvelser..!

[ceciliebw]

Kan være vokse smerter eller mareritt...

[zadine]

Tulla vår på 18 mnd har også vært meget urolig på nettene den siste tiden.

Jeg har lurt litt på om det har sammenheng med at jeg reiste ut på jobb.

Det ble verre etter at jeg reiste på jobb. (er borte 14 dager)

Men nå har hun lært seg til at pappa tar henne inn til seg på natta, så får hun sove videre der.

ikke sikker på hva jeg synes om det, men hvis hun trenger trygghet så trenger hun trygghet.

 

Får se hvordan det går når jeg kommer hjem igjen.

Synes synd på mannen som har slike netter når han er alene med henne.

[Expat]

I gaar hentet jeg litt tidligere fra barnehagen, og vi koste oss godt. Da gikk det bedre. Heldigvis!

[Gjest]

Bare en liten advarsel (selv om jeg ikke skal generalisere ut fra meg selv): Min far er sjømann, og når han var borte fikk jeg sove i hans seng (altså mine foreldres dobbeltseng). Det førte til at jeg gruet meg til hver gang skulle komme, og håpet at han ikke kom i kveld, men i morgen. Jeg sluttet ikke å gå inn i senga deres før jeg var tolv (jeg var vel disponert for dette siden jeg var mørkredd, men det kan være noe å tenke på at det kanskje er tøft nå, men det kan nok lønne seg å få henne til å føle seg trygg i egen seng). Uten unntak får ikke ungene komme inn i senga vår utenom når vi har tenkt å stå opp. Jeg har så innmari lyst til å kose med dem i senga av og til, men jeg er veldig redd for å skape en (u)vane, alt etter hvordan man ser det.