Kalde føtter

[Lovami]

Nå har jeg fem-seks uker igjen til termin og jeg begynner å kjenne en uro som jeg ikke liker i det hele tatt. Hva om det går galt her hjemme? Orker vi da å bli bemøtt med "skyld-deg-selv" ryggen som jeg føler at man må stå ut med i og med at holdningene til hjemmefødsel er så negative?. På den ene siden kjenner jeg at hjemmefødsel er det tryggeste alternativet for oss ettersom vi har verdens beste oppfølging av jordmor som påtar seg det fulle ansvaret. På den andre siden blir jeg redd av skremselspropagandaen. Og disse "tenk om" tankene gjør vondt....På sykehus må man ikke bære "skylden" på sammen måte dersom noe skjærer seg, særlig om komplikasjonene oppstår pga at man faktisk er på sykehus (som med vår førstemann), men får man noen støtte dersom noe galt skulle skje i hjemmet? Jeg krysser fingrene for at min uro er uberettiget...Og at vi som er her inne kan støtte hverandre om noe skulle gå galt...Og selvfølgelig at ingenting går galt!!!!! De vakreste fødselshistoriene jeg har lest, har vært planlagte hjemmefødsler, noe jeg lengter etter å få oppleve. Så bort med deg, uro...Eller?

 

[Efua Menu♥ Gutetvillingar]

Eg tenker også tanken av og til, men så veit eg jo at jordmor vil vere her og vi bur nærme sjukehuset. Ein veit jo aldri, men alle tilfella eg veit om der dei trengde ekstra medisinsk assistanse var pga ting som dei oppdaga underveis i fødselen. Hjerterytmen blir overvaka kontinuerleg også heime og det siste jordmor vil er at noko går galt heime. Så stol på henne. Om du skulle føle deg utrygg når fødselen er igang så er det sjølvsagt ingenting i veien for å dra på sjukehuset. Heile poenget med å føde heime er jo at du skal vere avslappa.

 

Eg har fortsatt tenkt å føde i vatn, men av og til når eg les motargument og skrekkhistoriar blir eg litt betekt. Dei var ei som påstod at barna blir tilbakeståande av å bli født i vatn pga at dei ikkje får oksygentilførsel med ein gang.

 

Er mannen din positivt innstillt? Sambuaren min seier at eg får bestemme, men eg veit han hadde foretrukke sjukehuset så om eg har tvil er det ikkje hjelp i å nemne det for han...

 

Håper du finn ut at det og uansett så må du ikkje tenke at det er eit nederlag å dra på sjukehuset.

 

Ein god klem :-)

[conda]

Trur det er naturlig å være litt usikker og nervøs, man har jo ingen garantier for noe. Jeg snakket litt om dette med min jordmor og hun sa att de gangene de har vært nødt til å dra på sykehuset så har det vært pga att fødselen har dratt ut på tiden, mor er trøtt eller trenger smertelindring. Man har da mye tid på seg. Hun mente att sjansen at noe skulle være feil på barnet er så liten, har aldrig opplevt det i en hjemmefødsel. Eftersom fødselsprosessen er naturlig uten en massa unødvendige inngrepp er sjansen så liten att noe skal gå galt. Når min fødsel kom igang tenkte jeg ikke i det hele tatt på hva som kunde gå galt. Det føltes så fint og trygt å være hjemme Føler at vi har gitt vår lille jente en flott og rolig start på livet!

[Lovami]

Takk for tilbakemeldingene! I dag er føttene varme igjen, fått all skremselspropaganda på avstand og redselen har vel mer gått over i oppgitthet over dem som vil ha meg inn på sykehus her i Skåne...

Og når det gjelder vannfødsel, Roma, tror jeg det kan være utrolig fint for både mor og barn. Selv har jeg bare lest vakre og posetive fødselshistorier om det å føde i vann, så følg ditt hjerte:)

Heldigvis har jeg en mann som også er veldig positivt innstilt til hjemmefødsel. Han opplevde også med skrekk hvor ubehagelig det kan være med fødsel på sykehus...Og jeg håper sånn at vi kan gi den lille jenta vår en sånn fin start på livet som den du forteller om, Conda! Jeg skal til en ekstra ultralyd den 26 okt for å sjekke at hun virkelig ligger rett og etter det er det bare å vente..... Ha det godt så lenge!