April: Neei!!

[Yaddaline ❤ ♀04/05 ♂02/09]

Innleggene her slettes etterhvert! Se - eldste siden her inne er fra januar i år!! Og ikke finner je gigjen fødselshistorieinnlegget mitt heller! *panikk*

[frida♥]

nei det går ikke ann..........????

Jeg skulle jo finne frem ting jeg har skrevet om Amanda siden jeg har vært veldig lat å skrive i boka hennes.

[**synne**]

hmm..jammen det er ikke så lenge siden jeg fikk fram noen "eldgamle" innlegg.. Tror det var terminlister eller noe sånnt..Eller var det fødselesliste? I forb med hemmelig venn... Men hvordan gjorde jeg det, da?? Husker ikke desverre... Kanskje populære moderator kan hjelpe?

[**synne**]

yaddaline, prøv å google deg selv, så finner du over 800 innlegg fra DiB og BiM... hehe..

[Yaddaline ❤ ♀04/05 ♂02/09]

*ler*

søkte på yaddaline fødsel og fikk forsåvidt opp link på det rette treffet, men når jeg trykker på den så kommer det opp nada... GR! Venter fortsatt på svar fra moderator.

[**synne**]

http://www.google.no/search?q=yaddaline&hl=no&lr=&filter=0

 

 

PRØV OM DENNE LINKEN funker.. hm..snuppa hjelper ivrig til ser du..hehe...

[**synne**]

ahaaa.... skjønner.... litt treig om morran...hehe.. prøvde en av innleggene jeg og, men der var det ikke mye gitt! Men er jo rart at de kommer opp på google i det hele tatt, da..når de tydeligvis ikke eksisterer lenger.. ?

[Yaddaline ❤ ♀04/05 ♂02/09]

ja det er det jeg også reagerer på. når jeg trykker på den linken jeg har lagret som fødselshistorien min så kommer jeg til en bimside men den er tom og jeg kan bare "svare på innlegg", men når jeg gjør det så kommer jeg til en side der jeg poster et nytt innlegg.. ikke aner jeg hvor det havner... fortsatt ingen svar fra moderator, uoverraskende nok ;o)

[frida♥]

Har du funnet ut noe? Fått svar?

 

Veldig leit om alt er slettet, de kumnne jo kommet med lit info før de gjorde det, så hadde det vært tid til å finne det man gjerne ville tatt vare på :-((

[Yaddaline ❤ ♀04/05 ♂02/09]

Nei ikke funnet noe enda.. men fant en halvveis ok fødselshistoriebeskrivelse på den piczosiden til Matilde som jeg aldri gjorde ferdig, så den er lagret i alle fall...

[j05-g07-fødeklar]

har du adr til piczosiden??? Nysgjerrig....hehe

[Yaddaline ❤ ♀04/05 ♂02/09]

Nei den får du ikke, for hele sida er et vrak..;o) men historien er sånn:

 

Rett før midnatt 11.-12./4 2005 kjente jeg at noe begynte å skje. Hadde hatt et par falske alarmer tidligere, så tenkte at jeg skulle ikke bli for fort opphengt i at det kanskje var fødsel på gang. Likevel kjentes alt annerledes enn tidligere, og etter et dobesøk trodde jeg også at vannet var gått. Gikk og dusjet og riene ble verre. Helt fra starten av var de med ca 6 min mellomrom og lot seg ikke døyve med noen ting. Etter dusj og litt pakking av bag vekket jeg Øyvind, som var noe i ørska (klokka var vel da blitt ett, halv to tror jeg) og ikke var helt sikker på om det var 'skikkelig' denne gangen, men fikk da dradd ham opp til slutt. En tlf til føden, en kjapp dusj på 'an far' og vi var på vei til sykehuset rundt to.

 

Au for en biltur! Måtte i tillegg innom jobben til Øyvind for å bytte fra firmabil til egen bil, visste jo ikke akkurat hvor lang tid det ville ta... Måtte ha flere pauser fra parkeringsplassen og inn til rett avdeling, noe vondt å gå med rier, ja! Rundt halv tre-tre var vi vel endelig kommet inn på et undersøkelsesrom.

 

Riene var da 2-3 pr 10 min, ikke kjempevonde (selv om jeg jo syns det da, uvitende om hva som lå foran meg *s*), vannet var ikke gått (lett å misforstå så lenge det ikke kommer plaskende) og åpningen var vel en ca 3-4cm (hadde vært 1-2 i et par uker). Fikk 'tildelt' jordmor og fødestue og innrettet oss der. Riene var jevne ei stund, men rundt åtte, ni på morgenen ble de skikkelig ujevne, men vonde likevel. Ble jordmorskifte, vi sov litt innimellom og så så vi ikke mer til jordmoren før Øyvind gikk og spurte etter henne i ellevetiden eller noe. Da var hun inne og satte på CTG-beltet, sjekket åpning osv. og gikk ut en tur. Mens hun var ute gikk vannet mens mini i magen hadde et kraftig fraspark (hørte omtrent at noe sprakk), og så begynte ting å skje...

 

Riene ble gradvis vondere, jeg løp på do HELE tida, men ble verre og verre å gå dit. Da 'vår' jordmor ble opptatt med en unge som faktisk viste hodet sitt hos noen andre fikk vi en 'ny'. Og hun var fantastisk! Ilte bort til meg og hilste og så snart jeg hadde fått sagt navnet mitt så begynte hun å prate til magen min! Kjente og knadde og skravlet i vei, og så begynte hun å fortelle meg hva jeg skulle gjøre (noe de andre ikke gjorde). "Ikke spenn kroppen når riene kommer. Det er kanskje naturlig, men det er mye bedre for deg om du prøver å la være. Så, legg deg ned sånn (på siden), pust rolig og slapp av og så gjør du sånn som dette (instruerte ØYvind i hvordan stryke ei fødedame over armer og bein)!" UTROLIG deilig! Begynte å grine i ren takknemlighet. Er ikke den som selv sier høyest hva jeg trenger, og jeg visste jo ikke hva jeg trengte heller, var jo tross alt førstegangsfødende, så å få et sånt menneske i en sånn situasjon var helt nydelig. Riene gjorde selvsagt vondt, og etter ei stund ytra jeg ønske om å bruke badekaret. Hun begynte å tappe klart og jeg ble beordret til å gå på do før jeg gikk oppi, og da var det såpass ille å bevege seg rundt at Øyvind måtte være med. Ut på do og da var det først hodet i doskåla for å spy ut litt smerte, før jeg fikk gjort det jeg skulle. Riene kom slag i slag og jeg klynga meg til Øyvind HELE tida. Kom meg tilbake på rommet og oppi badekaret og fikk litt instruksjoner om å vugge underlivet frem og tilbake. DEILIG! Fikk også lystgass som Øyvind fikk styre, men følte den egentlig bare hjalp meg til å puste mer konsentrert.

 

Fikk toast med syltetøy servert på badekarkanten (nydelig jordmor var sjokkert over at vi ikek hadde fått noe siden frokost i åttetiden, og klokka var nå blitt rundt to, halv tre på dagen tror jeg). Riene holdt seg konstatn drittvonde, og så måtte jordmor gå hjem! ANGST! Fikk ei ny som ikke kunne måle seg med den forrige, men etterhvert forsvant jeg såpass inn i min egen verden at jeg ikke brydde meg. Rundt fem tror jeg det var så klaget jeg på press, og ble beordret opp av karet og ble tørket og geleidet bort til senga igjen. Jordmor ville ha meg til å stå på alle fire oppi der, og det gjorde jeg også ei stund mens jeg dreit i alt som ble sagt om å ikke presse. Hylte og bar meg og følte det var måten jeg der og da klarte å takle smertene på. Fikk visst ei petidinsprøyte underveis (mener å huske å ha sagt noe ala "samme hva du gir meg bare dette gjør mindre vondt"). Var rimelig utslitt da etter ganske så mange timer med rier.

 

De neste tre timene eller så fra ca fem er en eneste grøt av hyling, trykking og mer hyling og klamring på gubben, men i åttetiden begynte ting å skje... Jordmor tilkalte barnepleier, og nå fikk jeg godkjenning for pressinga mi! Husker ikke hvor mange 'press' som da skulle til, men husker jeg var imponert over at barnepleieren kunne ved å holde hånda på magen min si meg om jeg hadde rier til å presse med eller ikke. Hun hadde jo rett, selv om jeg ville presse hele tida for å bli ferdig. Men ENDELIG, klokka 20.37 kom den rare følelsen da hodet endelig får kommet seg ut og hele resten av kroppen fulgte med. Forstod det ikke med en gang før jeg hørte skriket hennes som kom nokså kontant!

Verdens deiligste jente! 3424g, 36cm rundt hodet og hele 52cm lang! Et praktfullt lite vidundereksemplar av menneskeheten!

[j05-g07-fødeklar]

ååååå snufs....blir helt rørt jeg.....Du lå jammen a meg noen timer da....håper det går litt kjappere nestegang da *s.