April: Dere som har eldre unger...

[Yaddaline ❤ ♀04/05 ♂02/09]

Har dere vært gjennom en fase med ungene der de siler hva de vil høre og totalt overhører det som blir sagt som ikke er så populært (feks "nå skal vi rydde" eller "ikke slå lillebror" osv)? Hvordan løste dere det, hvis dere aktivt gikk inn for å løse det?

 

Svigermor har begått den "tabben" å si ja til å passe sine to sønnesønner (3 og 5 år, og ikke videre rolige av seg) en HEL uke mens foreldrene er på kjærlighetshøstferie til utlandet. Hun har to sønner selv, men med 8 års mellomrom så jeg tror ikke hun helt har skjønt hvor mye arbeid det kan være med to såpass aktive som er små på samme tid. Og i dag var de innom her (jeg måtte passe den minste mens de gikk på husvisning for de taklet IKKE to hypre gutter på en gang - de er bedre hver for seg), og svigermor klagde sin nød. Jeg skjønner jo absolutt hva hun mener for av og til tror jeg ikke gutta har ører i det hele tatt. Noe jeg personlig syns er så irriterende at jeg får lyst å filleriste dem og stenge dem inne på loftet (jeg bare TENKER dette altså - hadde aldri gjort det, hehe), og svigermor lar også dette gå seg på nervene...

 

På den annen side så er det jo lærerikt å se samspillet dem i mellom da, for jeg merker jo at tålmodigheten (eller mangelen på den) til svigermor gjør at hun ikke alltid er like pedagogisk, sånn jeg også er etter en lang dag... Feks å bli hysterisk når eldstemann fyker på kryss og tvers på stuegulvet med Matildes gåbil som spiller diverse melodier. Den er jo til å kjøre på, ikke sant? Han gjør jo ikke noe galt, det er bare veldig stressende når det skjer samtidig som en annen spiller på en hysterisk McDonaldsleke og en løper frem og tilbake og sier "iiiiiih".

 

Ehm, nå rota jeg meg litt bort her... Men er det mulig å snu en trend der ungene først hører når noen eksploderer? Sånn at alle kan snakke i normalt stemmeleie og faktisk bli hørt?

[Blubblubb]

Joda, det høres kjent ut... ;-) Det er nok veldig vanlig, og er vel en måte å teste ut grenser på.

 

Midlertidig døvhet har heldigvis gått i faser hos vår 5-åring. Vi har prøvd litt forskjellig, f.eks. å telle til tre - jeg trenger sjelden å si mer enn én, da kommer han løpende, eller gjør det jeg har gitt beskjed om (bare en eneste gang har jeg kommet til tre, og da var jeg ikke blid, gitt...). For noen mnd siden hadde vi en alvorlig prat om det å høre etter, og siden det har vi understreket at "nå har du fått en beskjed" når han ikke hører etter, for å minne han på om at dette har vi snakket om. Det har egentlig fungert veldig fint.

 

Men man har jo eksplodert en gang eller tre... Det fungerer egentlig bare der og da.

 

Pappan har forresten større "hørselsproblemer" enn det jeg har - antakelig fordi han maser mer enn meg - he-he... Jeg tror det er viktig å følge opp hvis man bruker den strenge stemmen, ikke bare fortsette å mase, og aldri true med konsekvenser som ikke kan eller vil skje.