Jeg blir så trist jeg.. mister litt motet når jeg leser om alle det går galt for....

[Gjest]

Jeg har alltid vært en person med masse empati, og jeg suger til meg sorgene og gledene til andre...

Jeg står jo selv på trappen foran ivf nå, og jeg vet ikke hvordan jeg kommer til å takle det hvis noe skulle gå galt for oss.....

Jeg beundrer pågangsmotet til dere her inne,synes dere er sterke og tøffe som tåler nederlag etter nederlag..

Skulle ønske jeg hadde litt av den styrken i meg.. for jeg tror hele verden kommer til å rase hvis dette skjer meg..

Derfor er jeg såå redd for å sette igang med prosessen.. Hva hvis ting ikke går som forventet..?? Kommer jeg til å grave meg ned i bunnløs sorg? Eller kommer jeg til å klare å stavre meg opp på beina igjen og løftet hodet til ny kamp???

Er redd for at sorgen min kommer til å gå utover det barnet jeg har fra før av.. At hun skal få oppleve store sterke mamma som en liten bylt som ligger og hulker....

At hennes verden skal bli usikker pga meg??At det trygge og vanlige skal forsvinne, mamma skal være trist og lei seg hele tiden?

 

Er det flere som tenker som meg, eller ?

[Tinna*med nytt barn i juli!*]

Ja! JEG! Venter i disse dager på mens. Er på rugedag 10 og jeg går bare og venter. Har en negativ følelse.....

Hjemme har jeg en gutt på 4 som er min sol i hverdagen nå. Vet bare ikke hvordan jeg vil reagere hvis (når) mensen kommer. Kjennes som den skal komme når som helst nå og jeg gruer meg for morgendagen. Men jeg mener ikke skremme deg! Under hele prosessen har jeg vært optimistisk - til nå da mens symptomene dukker opp. Men så er det ofte grav.symptomer også da..

[Mia_I]

Jeg skjønner veldig godt hvordan du tenker. Det er en tøff prosess, som krever mye. Alle tanker sirkler rundt at det MÅ gå bra - og nedturen blir desto større hvis det ikke gjør det.

 

MEN: Husk at det er mange det går bra for også!!! Legg vekt på de positive innleggene som kommer og husk dem også, ikke bare de som det går dårlig for... selv om det er lett å la seg rive ned.

[Marit 75]

Jeg tenker akkurat som deg. Er i gang med sprøyter, men har lyst å avbryte det hele for jeg bekymrer meg slik for alt som kan gå galt

[happiest]

Det går alt i alt bra for ca 70 prosent av alle som gjennomgår tre forsøk, sier de på Riksen. Det må være positive tall for alle som prøver. Jeg har selv vært prøver to ganger og sitter hjemme nå med to flotte barn på 2 år og en på 1/2 år. En IVF og en ICSI, begge på første forsøk. Jeg gjorde som en av innskriverne her; tenkte positivt, jobbet, trente og levde normalt. MEN, etter egginnsettingen ble jeg nedstemt, og trodde begge gangene at det ikke kom til å gå bra. Symptomene som om at mensen skulle komme var til stede begge gangene. Tror nok hormoner spiller oss litt puss innimellom. Lykke til alle sammen, det finnes mange solskinnshistorier også....

[Tullemor1 & Gullemitt :-)]

Enig med happiest vi må være positive, og det er mange flotte historier også men som vi mennesker er så husker vi bare det negative når vi kommer til dette temaet hehe.. men at det er vondt at så mange ikke får det til syns jeg bare gjør vondt inni meg...

Jeg skulle sefffff ønske at alle lykkes på 1 forsøk og at alle fikk sin spire.. men dessverre så er det ikke sånn, samme som at noen blir gravide bare de ser en jævla guttetruse mens andre sliter opptil et 1 og som også i mange år og må igjennom dette her.. som tar så på kroppen og humøret..

 

Men jenter la oss stå på og holde sammen... vi er i samme båt alle sammen!!!! lykke til og hold mote oppe.. det kan da ikke annet enn å bli vår tur!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! livet kan da ikke være så jævlig urettferdig.....

[Gjest]

Dere er så gode jenter! Godt å vite at det er flere som tenker sånn og at dere backer meg opp.

trenger vel å heve humøret mitt litte pitte granne ... Og lære meg å tenke litt mer positivt på dette..

 

 

[UngVoksen-over termin]

Nå må du ikke ta sorgene på forskudd...

Men det som er rart - er at når man mister - i allefall hadde jeg det slik - så ville jeg prøve igjen med EN gang.

Jeg sørger enda - for det var ikke slik som dette det skulle gå - men vi reiste oss opp igjen - fra tåredammen og sa at "Vi skal gjøre dette en gang til". Vi hadde ingen på frys, så vi må igjennom allt en gang til. Må vente til jeg har hatt en vanlig mens før jeg kan begynne igjen - og hvem vet når mens kommer etter SA?? I allefall - må kanskje vente til november/desember med å begynne igjen - og det er fryktelig lenge å vente! Da blir det høstbarn i stedet for Mai barn - om allt går bra.

Men jeg kommer til å være liveredd når jeg kommer til 6 uke neste gang... Men vit at om det skulle gå galt - noe det sikkert ikke gjør - så kommer du til å kjempe - du kommer til å reise deg igjen! Vær du sikker! Man gir ikke opp så lett når man først er kommet i gang med IVF.

 

Ønsker deg masse lykke til - og håper og tror at det vil gå fint. Bare husk å ta det med ro og ikke stress :-)

 

Varme klemmer fra meg