Negativt innlegg om røykeslutt.

[Anonym bruker]

Fant ut for en uke siden at jeg er gravid og tok en halsbrekkende seponeringsrunde og har ikke røyket siden fredag. Det er rett og slett helt for j****g.. Tenker på det dag og natt og er hele tiden i ferd med å sprekke. Etter mange år som storrøyker sier det seg selv at suget river og sliter i meg.

På det værste har jeg lyst til å gi opp og bare ta meg en røyk, men tanken på den lille har foreløpig vunnet. Jeg tror på ingen måte kampen er vunnet og regner med å måtte slite en stund med dette.

Humøret har vært helt på bunn. Ikke nok med alle hormonene som raser rundt og gjør meg til primadonna. Oppå dette kommer det grusomme humøret mitt pga røykeslutten.

Jeg rett og slett sørger over røyken. Gleder meg ikke til noe (ingenting er hyggelig uten røyk), sitter bare hjemme, greier ikke se andre som røyker osv..Veksler mellom å være halvsur og grinete til å hyle og skrike. Jeg har en samboer som skal holde ut med meg, men nå får han jo skylden for alt

Samtidig er jeg bestemt på at jeg skal være røykfri gjennom svangerskapet og forhåpentligvis etterpå.Samboer røyker litt, men nå har vi innført kun røyking ute. Helt forbudt inne, hadde jo aldri greid å slutte ellers. Merker at luften og ikke minst lukten er myye bedre nå.

 

Nå har jeg i alle fall snart holdt ut en dag til, blir lettere når samboer er hjemme. Da har jeg liten mulighet til å sprekke uten å bli oppdaget. Og jeg trenger slike argusøyne på meg nå. Har svært lite viljestyrke igjen.

Uff dette ble langt og deprimerende. Er det noen som føler/har det som meg?

[Thea kom 25.11]

Jeg sluttet også å røyke da jeg ble gravid... Hadde røyket fast i mange år... Gikk hardt utover sambo en liten periode her da røykesug og hormoner gikk hand i hand..

Kan ikke nekte på at jeg noen gang føler suget ennå... og det er snart 7 mnd siden siste røyk. Vet det ikke hjelper så mye å høre dette men du kommer nok kanskje til å savne røyken lenge psykisk..

Men tenk som meg... Jeg er utrolig stolt over å ha klart dette for den lille i magen sin skyld... Ville faktisk aldri ha tilgit meg selv hvis jeg hadde sprukket.. Tenk på at du gir barnet ditt en mye bedre start..

Det er hardt... men premien er fenomenal..

Tenk hvor deilig det blir for den lille med røykfri mor..

Håper dette hjalp litt =0)

[Anonym bruker]

Hei! Jeg føler med deg! Har holdt opp selv i 2,5 mnd, og har vært der du er nå. Dette må du desverre gjennom, og det er kjempetøft. Men jeg kan trøste deg med at det kommer bedre tider. Jeg tenker MYE sjeldnere på røyken nå enn det jeg gjorde for ca en mnd tilbake. Og humøret er mere stabilt. Jeg kjenner nå at sorgen over røyken er i ferd med å gli over i en slags stolthet over at jeg har vunnet over den!! Hold ut og stå på, det kommer du garantert ikke til å angre på! Masse, masse lykke til !!!!!