Føler meg så mislykka...

[selfangerkjerringa]

Er bare kommet til uke 28, og fra fredag er jeg 100% sykemeldt. Jeg har vondt i bekkenet, armene, beina, hoven, og føler meg generelt fullstendig utslitt. Sitter igjen med en følelse av å ha feilet, å være mislykka "det er ingen sykdom å være gravid" sier alle. Men jeg greier altså ikke å være gravid jeg. Kroppen min sier takk for seg, og selv om alle rundt meg (inkl sjefen) sier at det eneste riktige er å ta det med ro og ta hensyn til meg selv og mageknøttet, så er det likevel litt tungt å innrømme at jeg ikke duger til å være gravid... Alt gikk jo så glatt da jeg gikk med 2-åringen min, ikke antydning til bekkenproblemer eller noenting

 

Fler som har denne følelsen av å ha feilet? noen som kanskje har et par trøstende ord?

[Mrs. Bouquet]

Kan trøste deg med at jeg har væørt sykemeldt siden uke 15 og blir det resten av graviditeten. Har ingen synlige plager heller, men sliter meg i hjel med hodepine. For en banal geie liksom, Føler meg misslykket ja, kan si det blir tøft med tanke på at dette er nr. 1 og vi ønsker oss minst 4. Håper det ikke blir slik i hvert svangerkskap.

[#Prinsemor#]

Hei! Har som sagt vært hjem lang tid pga problemer jeg også. Hva med å unne deg spa/ noe positivt en ettermiddag denne uka før du drar hjem/ gjøre noe sånt etter at du blir sykmeldt. Finn fram musikk du liker/slapper av til, tenk på alt du har å glede deg til. Begynn å ta fram og vask babyklær. Prøv å ta vare på de gode dagene med noe positivt.

 

Har fått gavekort på spa på solsiden, så jeg tenkte å dra på gravidspa. Kjøp deg litt perler og Lag deg noen fine smykker/armbånd til å pynte deg med. Ta vare på deg selv. Har selv fått beskjed om at jeg blir sm ut tiden. Kjedelig å gå hjemme i 9 mnd men, en må tenke på kroppen og barnets beste.

[2barnsMamma28]

hei hei! jeg føler meg og litt mislykket... har ikke disse plagene du har, men har migrene m aura, som vil si jeg blir lammet i halve kroppen, mister synet, jeg ser flimmer eller ik noe i det hele tatt, taleevnen forsvinner, skjønner ik hva folk sier til meg, kaster opp, og selvf en hodepine helt utenom det vanlige. utenom graviditet har jeg dette kanskje hver 3 mnd ca, nå i disse 15 ukene j har gått gravid har j det fra 2 til 6 dager i uka. jeg blir ekstremt sliten og deprimert av dette, det eneste som holder meg oppe er den lille i magen. dagene j er i form prøver jeg gå ut å handle, og gjøre ting j orker. men føler familie, tanter onkler kusiner, mener j burde vært i jobb og tror jeg skaper meg. noe som er langt fra virkeligheten. jeg klarer ikke jobben min når jeg er sånn. vi har flyttet fra oslo til hjemstedet mitt, hvor j overhodet ikke trives lenger, alle mine venner er i oslo... s føler meg ekstremt ensom selv om fam min og noen venner er her, får j ik den støtten j ville fått fra venner i oslo. vi flyttet hit pga min samboer fikk ett bra jobb tilbud. men jeg angrer som bare det, men så har vi kjøpt hus er litt stuckt her for ei stund i allefall. håper det endres når den lille kommer. i allefall, du er ik alene om å føle deg mislykket....! ble litt langt dette men:) lykke til i allefall, det må være helt forferdelig ha de plagene du har. men vi får prøve se lyset i tunnellen

[HMS *endelig mamma*]

Kan bare si at følelsen av mislykkethet går over!

 

Har bak meg ett års sykemelding pga. utbrenthet, så var jeg tilbake i jobb ett år, jeg ble gravid og kroppen ga klart beskjed om at noe råkjør ville den ikke ha noe av. Så nå er jeg 100% sykemeldt igjen.

 

Legen min sa noe til meg som jeg av og til tar fram og tygger litt på når jeg føler at ting er litt traurig og jeg får dårlig samvittighet ovenfor jobb og kolleger.

 

Hun freste også litt når jeg gråt mine modige tårer og dro fram den forslitte "å være gravid er ikke noen sykdom, så hvorfor føler jeg meg så elendig, da". "Det der", sa hun, "er noe et eller annet mannfolk har kommet opp med! Enten det eller en som aldri har gått gravid og/eller aldri har hatt plager i forbindelse med graviditet. Det er ingen gang i livet hvor kroppen jobber så hardt som når den er gravid, og det er helt naturlig at vi føler oss slitne. De som ikke har noen plager er superheldige, vi andre er normale." Og så sa hun altså det som jeg tar fram av og til når jeg nesten kveles av dårlig samvittighet: "Den viktigste jobben din nå er å ta vare på kroppen din, for den lille inne i kroppen er helt avhengig av at du har det bra."

 

Det tar en stund å venne seg til å ikke være i full fart hele tida. Prøv å fylle dagene med noe meningsfylt og hyggelig. Det skal være meningsfylt og hyggelig FOR DEG. Så, om du en dag ikke orker noe annet enn å ligge på sofa'n med noe varmt i koppen, den siste utgaven av et eller annet blad du liker eller en god bok, så er det akkurat det du skal gjøre den dagen. Kroppen er ganske smart, den sier tydelig i fra når vi ikke behandler den pent, om vi bare er villige til å høre på signalene.

 

Kos deg så godt du kan framover. Om 12 ukers tid starter en enda viktigere jobb og da er det viktig at mamma er i form! Tida går fort, bruk den til å komme deg ovenpå og samle så mye krefter du kan!

 

Mange klemmer fra

 

 

[Gjest]

Hei ka-ping! =)

 

Jeg skjønner deg godt.. jeg jobber 50 % på sykehus.. altså.. IKKE mange vakter.. men blir kjempe sliten etter jobb og har begynt å merke det i korsryggen.. Føler meg ikke syk og det går greit hjemme å slik.. for da styrer man jo alt etter eget tempo.. men det er jo ikke så lett å gjøre på jobb.. Jeg føler også litt den der at det ikke er sykdom å være gravid.. og ja.. jeg vet jo det.. og for meg så er det nederlag å være sykmeldt.. men jeg gidder ikke å la det gå på helsa løs.. I tillegg så trives jeg ikke så godt på jobb pga mye tull med ledelsen etter at jeg ble gravid..

Og noen er av den oppfatninga at man heller får jobbe og sove en periode og ofre det andre.. men selv så mener jeg at ventetiden nå skal være kos og ikke bare pes.. Jeg orker ikke en hverdag der jeg må grue meg til jobb fordi jeg vet jeg er utslitt etter jobb.. og bare sove/daffe resten av dagen.. jeg vil ha et liv ved siden av også.. Eneste som er litt slitsomt er at jeg føler at jeg må unnskylde meg hos fastlegen også.. akkurat som det er gøy å sitte der å måtte ha sykemelding.. For det er det ikke.. det er faktisk ganske nedverdigende synes jeg.. Legen min er kjempe kjip med sykmelding.. men men..

 

Hm.. ble kanskje litt utenom det du mente kanskje... men.. jeg forstår hvordan du har det..

[Gjest]

Jeg har bare noen trøstende ord - jeg syns IKKE du har feilet eller på NOEN SOM HELST MÅTE er mislykket selv om du er blitt sykemeldt! Alle svangerskap er forskjellige, kos deg selv om du ikke er på jobb lengre! Du fortjener å ta hensyn til deg selv, kroppen din og nurket ditt ) Du kommer tidsnok i gjenge igjen!! Ville bare si lykke til, og stå på ;o)

[vims-74]

Sender deg en varm klem jeg, ka-ping. Du har ingen grunn til aa fole deg mislykket, noeganger saa er det bare saann at kroppen sender ut saanne tegn, du har ikke mislyktes, er bare kroppen din som ber deg ta det med ro!

Folelsen gaar nok over skal du se, men nok naturlig at du foler det saann.....

[ina:)]

Du har ingen grunn til å føle deg mislykka, tenk på alt du har fått utrettet fram til nå nei det er ingen sykdom å bære fram et barn, men det kan være en utrolig belastning og påkjenning for kroppen og med tanke på at dette ikke er først gang så er det kanskje ikke så rart at kroppen er litt mer sliten nå enn sist.....og når alle rundt deg forteller deg hvor viktig det er at du lytter til kroppen din syntes jeg du skla høre på det:) kanskje du også har andre på kjenninger i livet ditt nå som du ikke hadde sist du gikk gravid?? Annerledes arb forhold(var du student sist..?) Du har en to åring å ta deg av ved siden av svangerskapet ( selv om hun er snill som dagen er lang...) Tror kanskje det er mange sånne ting som også spiller inn. Dette må du ikke se på som et nederlag, du tar vare på kroppen,helsa og nurket ditt. Om du presser deg enda mer kanskje du ikke hadde orket å gjennomføre fødselen og vært helt tom for energi når nurket ditt kommer, kanskje bekkenplagene blir så ille at krykker blir det eneste alternativet! nei stopp mens leken er god du, ta det nå med ro og rug og kos deg:)))stor klem

[Gjest]

Jeg fødte min første datter som 19 åring. Selve fødselen var over på to timer, men uvitende meg hadde gått med veer i halvannet døgn. Jeg trodde det skulle være verre. Og det ble det jo..

 

Og jeg var så sliten under fødselen at jeg holdt på å svime av, fordi jeg hadde gått på akkord med meg selv så lenge.

 

Da sa fødselslegen oppmuntrende til meg:

 

"du har brukt like mange krefter nå siste timen- som det Bjørn Dæhlie gjør i innspurten av femmila"

 

-og det er jo de tøffe sluttspurtene han vil bli husket for... Det muntret meg faktisk opp, der jeg lå- blodig og fæl. Svett og ekkel med håret klistret til trynet.. At jeg ble sammenlignet med et av verdens største idrettsikoner (vel vitende om at det aldri kom til å skje igjen...)

[Fru P og knøttet, FØDEKLAR!!!]

Hei. Du har absolutt ingen grunn til å føle deg misslykket. Kroppen sier i fra at den trenger mer hvile, og da må den bare få det. Så fint at du har en forståelsesfull arbeidsgiver også. Jeg selv har heldigvis ikke fått noen plager hittil i svangerskapet, men jeg er så utrolig sliten noen dager. Har tatt ut litt egenmelding, og det blir nok mer... Er kjipt å ringe og si at en ikke kommer på jobb når en ikke er syk, men det erfaktisk veldig slitsomt å være gravid...

Har er på jobben som hele tiden skal fortelle meg om da hun var gravid og pusset opp og malte 4 rom, spilte håndball til hun var i 5. mnd og løp maraton i 8. mnd. Begynner å bli så lei!!! Så fint for henne at hun var så sprek, men sånn er det ikke for meg. I dag måtte jeg ligge og overtale meg selv i over en halv time før jeg orket å stå opp. Det går opp og ned her i livet.

 

Nyt tiden hjemme så godt du kan, og lytt til kroppen...

 

[selfangerkjerringa]

Tusen takk for støtte og trøstende ord, jenter Humøret ble betydelig bedre etter mannen min kom hjem fra jobb idag. Han var stolt av meg fordi jeg endelig har tatt til fornuften som han sier, og satt meg selv og barnet vårt først. Jeg har fått masse kos, og forsikringer om at jeg er en god mor (uendelig mange "gla i deg mamma" fra lillejenta idag), så nå drar jeg på jobb de to aller siste dagene onsdag og torsdag med hevet hode - klar for å bruke resten av tida fram til termin på meg selv først og fremst

[mammantil2+1]

Det synes jeg du gjør helt rett i:-) Jeg går selv sykemeldt pga bekkenet og følelesen av å være mislykket kjenner jeg til for det er mange som er snar med å si at det å gå gravid ikke er en sykdom eller kan man få bekkenløsning SÅ tidlig da?. Jeg sitter igjen med en følelse av å ikke "få til" mens jeg gjør så godt jeg kan under forutsetningene. Jeg var ikke plaget under første svangerskap, men denne gangen ble det altså.

Sambo er støttende som din og påpeker hele tiden at jeg skal ha overskudd til å ta vare på lillemor (1 år), meg selv og babyen vår.

 

Ha 2 fine dager på jobb og håper resten av svagerskapet blir SUPERT:-)

 

Klem

[rødhette*]

Veit godt hvordan du har det...

 

Jeg er nå sykemeldt 100% på 5. uka, var før det sykemeldt 50% i én uke. Kommer til å forbli 100% sykemeldt ut svangerskapet. Er 26+2 idag, hadde håpa å jobbe fram til permisjonen starta...

Ikke har jobben vært flinke på oppfølging heller, noe som skuffer meg veldig. Hører ikke noe fra dem, så og si, og det gjør meg ganske trist...

 

Følte det helt likt som det du beskriver på begynnelsen. Nå har jeg funnet meg litt mer i det, og er mer vant med det. Men det hjalp mye at jeg fikk veldig støtte i sambo, venner og familie når jeg ble sykemeldt. Alle da ba meg ta det med ro, og forstod at jeg ble sykemeldt. Ikke ett eneste negativt ord fra noen av dem.