Åååå jeg blir så sint!!!!

[lailalisa]

Jeg har aldri i mitt liv vært i tvil om at jeg skal beholde lille babyen i magen=) Men hvorfor i all verden skal barnefaren bli sur på meg for det, jeg valgte ikke akuratt og bli gravid. Men nå har det seg jo sånn at jeg er det da, og da må jeg jo gjøre det beste ut av situasjonen:) Selvfølgelig gleder jeg masse, det er jo kjempehærlig:) Jeg gleder meg bare mer og mer for hver eneste dag:) Det er en liten solstråle inni meg:) Å det er så fantastisk alt sammen, å jeg gleder meg sånn til å bli mamma. Jeg vet jeg klarer det, jeg og solstrålen min skal få det så bra, og jeg skal gjøre alt for å bli den beste mammaen i hele verden.

 

Men jeg skulle sånn ønske at min lille kunne fått vokst opp med en far. Hvorfor i helvette måtte han bli så forbanna sur for at jeg ville beholde barnet, herregud jeg er jo ikke i tvil engang på hva jeg vil:) Men at han bare skal droppe all kontakten fordi jeg ikke vil ta abort, hadde han gitt det en sjanse så hadde han helt sikkert vent seg til situasjonen.. Nei fy søren jeg er så sint, at han i det hele tatt kan gjøre noe sånn mot meg og den lille inni magen.. Alt er så vanskelig fortiden, vet nesten ikke hva jeg skal gjøre, jeg hater tanken på at jeg en dag må fortelle barnet mitt at faren ikke vil han noe men han/hun å gjøre!! Men jeg skal ihvertfall gjøre alt for at barnet mitt skal få et perfekt liv, jeg skal lære bort hva som er rett og galt, jeg skal være der i vanskelige og gode situasjoner:)

 

Ja, her kom ihvertfall litt frustrasjon ut fra meg!! Men selv om jeg er sint og lei meg kunne jeg ikke ha gleder meg mer:)

 

Mange klemmer fra meg og den lille i magen:)

litlebee

 

[Anonym bruker]

Jeg tror av og til at abort ikke er verre enn en tur i butikken for mannfolk.

Jeg, og flere med meg, har vært med mannfolk som holdt seg med oss til vi passerte 12 uker. Da stikker de, for da kan de ikke presse oss til abort lenger.

Er dessverre ikke noe uvanlig fenomen at menn kan være totalt duster i denne sammenheng.

Men i dagens skilsmissesamfunn er det helt vanlig for barn å vokse opp med bare en av foreldrene, så ungene lider ikke av den grunn

Ingen blir mobbet lenger bare fordi de bor med bare en av foreldrene. Vi har heldigvis kommet lenger enn som så.

Jeg og gleder meg til den lille kommer selv om pappan er laaangt vekke. Men må innrømme at selv om abort var utelukket for meg føltes det lenge som om jeg ikke hadde lov å glede meg over sv.sk.

 

Så stå på alle sammen Gled dere over sv.sk, og det som kommer!

Den første tiden går så fort over. Ta vare på den og gled dere over den. Ingen kan ta gleden fra dere!

[Anonym bruker]

Hei!

Jeg lurer først og fremst på hvor gammel du er, og hvor langt du er på vei. Jeg tror vi jenter forventer mer av mannen enn det de forventer av seg selv. Jeg har gitt pappan til min lille helt frie tøyler. Han kan være med, eller han kan ikke være med. Han vil at jeg skal ta abort, men jeg er for langt på vei til det nå. Hadde han sagt det før, så hadde jeg nok gjort det, og det er klart at det er tøft for ham.

Hvis du gir barnepappan litt tid og ikke er sint på ham, så vedder jeg ganske garantert at han kommer til å være en tilstedeværende pappa likevel.

Du sier at det blir vanskelig for deg å fortelle barnet ditt at pappan ikke ville være pappa, men jeg tenker at det er vanskelig for meg å si til barnet mitt at jeg valgte å få det til tross for at pappan ikke ville... Ting er ikke helt svart/hvitt. Ikke i min verden iallefall.

 

Dette blir kanskje oppfattet som kritikk, men det er ikke ment sånn. Jeg ønsker deg lykke til!! Gi pappan litt tid, så kommer han nok på banen når han ser vidunderet. Du vet, babyer ligner veldig ofte mest på pappan sin for at pappan skal kunne skape relasjoner med barnet sitt.

Han må jo også dessuten betale barnebidrag, så han kan jo like godt være med!

 

STÅ PÅ!!