Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Jeg har aldri i mitt liv vært i tvil om at jeg skal beholde lille babyen i magen=) Men hvorfor i all verden skal barnefaren bli sur på meg for det, jeg valgte ikke akuratt og bli gravid. Men nå har det seg jo sånn at jeg er det da, og da må jeg jo gjøre det beste ut av situasjonen:) Selvfølgelig gleder jeg masse, det er jo kjempehærlig:) Jeg gleder meg bare mer og mer for hver eneste dag:) Det er en liten solstråle inni meg:) Å det er så fantastisk alt sammen, å jeg gleder meg sånn til å bli mamma. Jeg vet jeg klarer det, jeg og solstrålen min skal få det så bra, og jeg skal gjøre alt for å bli den beste mammaen i hele verden.

 

Men jeg skulle sånn ønske at min lille kunne fått vokst opp med en far. Hvorfor i helvette måtte han bli så forbanna sur for at jeg ville beholde barnet, herregud jeg er jo ikke i tvil engang på hva jeg vil:) Men at han bare skal droppe all kontakten fordi jeg ikke vil ta abort, hadde han gitt det en sjanse så hadde han helt sikkert vent seg til situasjonen.. Nei fy søren jeg er så sint, at han i det hele tatt kan gjøre noe sånn mot meg og den lille inni magen.. Alt er så vanskelig fortiden, vet nesten ikke hva jeg skal gjøre, jeg hater tanken på at jeg en dag må fortelle barnet mitt at faren ikke vil han noe men han/hun å gjøre!! Men jeg skal ihvertfall gjøre alt for at barnet mitt skal få et perfekt liv, jeg skal lære bort hva som er rett og galt, jeg skal være der i vanskelige og gode situasjoner:)

 

Ja, her kom ihvertfall litt frustrasjon ut fra meg!! Men selv om jeg er sint og lei meg kunne jeg ikke ha gleder meg mer:)

 

Mange klemmer fra meg og den lille i magen:)

Fortsetter under...

Det kan jo være at barnefaren bare trenger litt tid å tenke.. Det kan jo være at det går opp for han at han faktisk skal blir far, og da vil han gjerne prøve å ta opp kontakten med deg :) Viss det kom som et sjokk på han trenger han sikker bare litt tid. Vi får håpe på det beste. Prøv å ikke ta sorgene på forskudd. Tenk positiv. Å viss han ikke vil ha noe med dere å gjøre når beibien kommer heller så kommer du nok til å klare deg kjempefint ford :)

 

Ja, jeg må jo bare tenke positivt.. Men virkelig ikke så lett:( Kan jo bare håpe på det beste, at han kommer tilbake:) Men da håper jeg han kommer med en rimelig god unskyldning, for han har ikke akuratt gjort livet mitt så lett å leve i det siste:( Men med eller uten han så skal bebien få et fantastisk liv, og jeg skal gjøre det beste ut av alle situasjoner:) Elsker allerede lille bebien min over alt:)

 

Klemmer fra meg:)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...