Byttet nick navn! Mitt håpe e borte for ei lang stund:(

[Gjest]

Hei...

 

Har byttet nick for ei stund fram over.

fikk telefon fra legen i dag om at jeg ikke bare manglet prog., men også østrogen. ( usikker på navn å uttalelse )

så jeg må fortsette med å ta de siste blod prøvene 2 ganger til, og bare håpe det beste. men hun ville anbefale meg å gå på hormon-(medisin)

men det var heller ikke noe vits i det når ikke samboer vet noe mere om hva de finner ut på hannes blod prøve, å når de evt kan gjøre ett inngrep for å sjekke om han har sædceller i det hele tatt. husker ikke om det va noe de så på blod prøve, men tviler der.

så det vil nok ta ei EVIGHET før noe mere vil skje på min side i hvertfall...

som legen min sa: det er ikke arti å få en sånn beskjed, for dere må jo planlegge livet deres på en ny side og måte!

 

føle mæ så fustrert å forvirret:(

ønsker dere ALLE lykke til videre, å håper dere virkeli slipper å gå igjennom noe sånt som oss...

 

er kjempe lykkeli på deres vegne:)

 

klem

 

[**Håper**]

Uff og uff....Dette var en trist lesning og vondt å høre på deres vegne.

Skjønner veldig godt at du er lei deg nå. Er så urettferdig med at noen må oppleve dette.

 

Jeg vil i hvertfall ønske dere alt godt og masse lykke til. Håper dere får all mulig hjelp nå og at undret skjer at dere får en liten spire tilslutt.

 

Trøsteklemmer fra meg.

[Gjest]

Hei!

 

Jeg vet bare så inderlig godt hvordan du har det. Jeg mangler østrogen, samtidig som jeg har for høyt FSH (er visst en sammenheng der...). Jeg får ikke eggløsning pga dette, og livmorslimhinna er pga lavt østrogen for tynn til og få et egg til og feste seg....

Sambo sin sædprøve viser at han har nok sædceller, men at disse har en form som gjør at de vanskelig kan befrukte et egg....med andre ord er vi en dårlig match:o)

 

Vi har måttet begynne og tenke alternativer, og skal nå til samtale i Finland, og evt starte opp med eggdonasjon....da vil jeg få østrogen-behandling til og begynne med for og se om livmorslimhinna kan bli bra nok til at et egg kan feste seg.. håpe håpe håpe....

 

Her gjelder det og tenke alternativt, skjønner du:o) Jeg må hele tiden ha et håp og klamre meg til, ellers vet jeg ikke hvordan det skulle blitt.

 

Håper det ordner seg for dere.

 

Trøsteklem

[mia_mor_med_bebi_i_magen]

stakkar deg! sender deg en trøste klem med en gang! skjønner så godt hvor fortvilet du er! men jeg håper for deres del at når tåka letter så er det gode lys i tunellen skal du se:) det er jo utrolig hva hjelp en kan få i dag!

jeg har også slitt med å bli gravid. var uten prev i ca fire år får jeg plutselig var gravid. etter 9 mndr svangerskap døde barnet:( så nå er vi og livende redde for hva som gjorde d så vanskelig for oss å bli gravide. håper jo det går lettere denne gang men...jeg sitter og venter på å bli innkaldt til gyn for å starte med hormon beh. håper jeg. og det som er det verte det er VENTETIA som går og går og går!

men det er nok håp for oss begge to det er bare og trøste hverandre så godt en kan i den uutholdelige ventetia!

stor klem mia

[Anne-B.]

Åååh.

 

Har ikke erfart noe slikt, så akkurat den biten kan jeg ikke si noe annet enn at jeg virkelig håper at det løser seg for dere! På et eller anna vis.

[Gjest]

Tusen takk for svar:)

 

dere som har svaret meg her, i dag å før, hjelper meg med å holde mote oppe.

er godt å kunne prate med andre om det. for når jeg nevner det til sambo blir han bare så sur, å det hjelper meg ikke så veldig. han er så stille om dette, det er liksom bare jeg som prate om alternativer å slikt. men det virker bare som om han bare jatter med. skulle bare ønske han kunne åpne øynene litt å hjelpe meg med å prate. å evt se på nette etter alternativer å hvordan behandlingen skjer. men det er bare jeg som gjør det, åsså sier jeg til ha at han må komme å lese, å når han da setter seg ned å har lest høre jeg bare: jaja...

ÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅH, JEG BLIR GAL!

jeg vil så skrike til de grader av å til. å har så mange gang løst å sende han ut så jeg kan være alene. men så er det det igjen at han er borte i 4 uke å hjemme 4 uke, så jeg vil liksom bare være sammen med han. men denne turen han er hjemme så vil vel den aldri være som de andre turene!

 

Tusen takk for svar:)

 

*G.I.D*

[mia_mor_med_bebi_i_magen]

huff. det må være forferdelig og føle seg alene om no sånt som dette!

eneste jeg kan si er at ofte reagerer / sørger vi kvinner og menn forskjellig. dette er kanskje veldig vondt for han også og svelge. vet mangen menn sliter veldig med og forholde seg til at d er noe i veiien med deres spermia :/ ikke alle klarer og takle dette på så god måte som vi skulle ønske...vet det hverken er no trøst eller hjelp og ikke kjenner jeg dere heller, så jeg vet jo ikke hva som er tillfelle jos dere.

håper at han kommer på gli etterhvert slik at han kan være en god støtte for deg fremover, for det er lettere og bære byrden når man går sammen:)

klem mia

[Gjest]

Slike problemer som vi har sliter veldig på et forhold. Kanskje han tenker mye, og er bekymret for sin/deres situasjon, kanskje han har skyldfølelse....mange ting som kan spille inn. Håper bare dere greier og ta vare på forholdet deres...

 

Min sambo virket også litt uinteressert til og begynne med, og jeg var den som leste, søkte og spurte etter gode råd og hjelp. Jeg var den som absolutt trengte et håp og klamre meg til, og bare vite at det finnes alternativer der ute for oss slik at vi kan bli foreldre, enten det er ved hjelp av IVF, eggdonasjon eller adopsjon. Plutselig en dag begynte sambo og prate om dette. Da hadde han selv søkt og lest litt på nettet. Gi samboeren din tid, så kan det hende han overrasker deg:o) Vet han hvordan du føler deg? Vet han hvor det sliter på deg at han ikke kan prate med deg om hvordan veien videre skal bli?

[Gjest]

Hei!

 

ja han vet GODT hvordan dette tar på meg, selv om jeg støtter han veldig godt i hannes situasjon, så virke det som om han på mange måta stenge mæ ute.æ sei te han kvær kveld at han kan prate me meg. å fortelle meg hvordan han føler, men ... off.... jeg vet ikke!

jeg mister bare litt av meg selv under denne situasjonen. jeg blir rett å slett bare redd....

 

takk for svar:)

 

klem