Til dere som har barn som er veldig store for alderen

[fråsk]

Jeg begynner å bli litt småbekymret for eldste sønnen min. Han har alltid vært en stor gutt, både høy og tung. Det har stått i forhold til hverandre så han ser og har aldri sett tykk ut. Men nå i sommer han han vokst noe veldig, han er litt over 2 år og veier 19,5 kilo. Han er 100 cm høy, iallefall. Jeg ser at vekten er til "hinder" for hans motoriske utvikling. Det vil si, han er ikke hemmet på noen måte og han klarer seg fint i lek både ute og inne, men for eksempel å hoppe klarer han overhodet ikke. Ikke fra flatt gulv og heller ikke ned fra ting. Han klarer bare "slippe seg". Han har ikke styrke nok i armene til å holde seg oppe (når han prøver å stå mellom to bord vi har og dingle med bena osv) og han må jobbe veldig noen ganger for å komme opp i høy seng og andre møbler der han må dra kroppen etter seg. Han er en veldig rolig type og dette kan man se på hvordan han beveger seg- han går heller enn å løpe og han er ikke en sånn spretten virrepinne (som lillebroren helt tydelig er..). Han gir ikke uttrykk for at han selv sliter noe med motorikken. Han elsker hinderløyper og å være i gymsalen med barnehagen, selv om det er endel han ikke mestrer.

 

Jeg var like stor selv når jeg var liten, og meg har det gått bra med for å si det sånn;-) Men dere skjønner sikkert en mors bekymring, jeg ser for meg at han blir en sånn treg sinke som alltid blir valgt sist i gymtimen liksom. Det er så leit å tenke på syns jeg. Helsesøster sier at det er greit, han er overhodet ikke overvektig bare veldig stor.

 

Noen andre med så store barn? Hva er deres erfaringer?

[Anonym bruker]

Ingen erfaringer (toåringen min er 1,5kg). Men pedagogen i meg spør om du har forsøkt å leke fysisk med han. Jeg og toåringen danser til musikk, vi hopper, løper sammen og klatrer sammen. Ofte bruker vi timevis om ettermiddagene til fysisk lek inne og ute. Vi går på tur i gresset, i steinrøysa, løper i små bakker, hopper på steiner.

Det er mye morsomere når en er to.

Jeg synest ikke du skal stresse at han er stor. Motorikken er viktig i sosialiseringen og også senere på skolen. Dersom han nermer seg skolealder og fremdeles ikke hopper er det grunn for bekymring, men ikke stress enda!!! La fysisk aktivitet være en lek, det er supert slik du beskriver fra gymsalen i barnehagen.

[Tria]

Hei, vi har også en lang gutt, men din er nok hakket lenger. Vår er straks 2 år og 6 mnd, han er nesten 16 kg og 98 cm lang. Han er også smal, ikke lubben. Vi har sett at han strever med å f.eks. hoppe og å klatre ut av og oppi sprinkelsenga. Nå har han så smått begynt med begge deler, men det er vanskelig med den lange, tunge kropppen. Vi tror det er derfor han ikke har prøvd dette før. Han har vært helt gjennomsnitts på motorisk utvikling fra han var baby, og på mange ting heller litt tidlig enn litt sein. Krabba ca 7 mnd gammel, snudde seg fra rygg til mage 5 mnd gammel, reiste seg opp etter bord og stoler 8-9 mnd gammel, gikk 13 mnd gammel. Han er tidlig ute med språk og begreper, har svært god hukommelse, og god konsentrasjon. Han gikk lenge før 13 mnd alder med støtte, men tror at han safet veldig pga at han var stor og det var ubehagelig å falle, så han slapp seg ikke før. Fortsatt er han veldig forsiktig når han skal bruke kroppen og må ha kontroll.

 

Er ikke bekymret for at han skal bli noen sinke likevel. Tenk bare på at høyden kan være en fordel i mange sammenhenger også. Det er en del ballspill der det er en fordel å være høy. Så fint at han elsker å være med i gymsalen og bruke kroppen sin, da har dere jo lyktes i å gi ham selvtillit og lyst til å prøve på ting, selv om han ikke mestrer alt. Tror det er det beste vi kan gjøre - oppmuntre dem og skryte når de får til noe. Jeg er raskt ute og roser min gutt når han f.eks. får til å sykle et stykke uten å trenge dyttehjelp (sykkelen hans er jo tyngre enn hans jevnaldrende, med vekta av ham selv oppå, så alle små humper og steiner gir mye motstand når han skal trø rundt), og han blir kjempestolt når han klarer ting uten å få hjelp. Jeg snakker også om at han må øve, så klarer han det til slutt. Jeg prøver å gi ham tro på at han kommer til å klare det, bare han prøver.

 

Min gutt er også rolig, liker ofte å sitte i vogna istedet for å gå selv f.eks. Vi prøver å være mye ute i nabolaget slik at han får rørt seg. Han får bestemme hva han vil gjøre ute. Han stortrives med det, og har mange forslag. Vi foreslår også ting når vi synes det f.eks. blir mye husking eller sitting i sandkassa.

 

Tror det kan gå helt fint selv om de er litt seinere enn andre unger på enkelte motoriske ting pga størrelsen. De tar det nok igjen, tar bare litt lenger tid for dem - husk at forskjellen i størrelsen også jevner seg ut når de blir eldre, veksten er ikke så kolossal hele barndommen.

[Gjest]

Herlighet Frosk, nå måtte jeg blunke her og lure på om det var jeg som skrev dette her!? Så ufattelig likt på mine gutter da, nesten skremmende!

 

Min eldste var omtrent like stor som din da han var mellom 2 og 2,5 år, kanskje et kg lettere, men like høy. Han også rolig og bedagelig anlagt. Tror ikke han klarte å hoppe skikkelig før han var godt over 2,5 år og han brukte lang tid på lære seg å gå skikkelig i trapper osv. Han er 4 år i dag og er fortsatt litt klossete grovmotorisk til tider, har litt stive og tunge bevegelser liksom, men ikke slik at han skiller seg ut egentlig eller blir hemmet av det, og han er blitt kjappere og mer smidig det siste året synes jeg, virker som han har vokst mer inn i seg selv om jeg kan uttrykke det slik? Lillebroren hans (2 år) er en helt annen type, han er liten (86 cm og 12,8 kg) og veldig smidig og kjapp av seg, hopper høyt, løper opp trapper osv.

 

Jeg tror ikke du skal bekymre deg jeg, du skal se han vokser mer inn i seg selv han også, og er de like ellers også så tar han vel igjen på andre områder? Det jeg synes er mest utfordrende med å ha et stort barn er egntlig at alle andre tror han er eldre og selv de som VET hvor gammel han er glemmer seg ofte, det har de innrømmet i barnehagen også, mye kommer nok også fordi han ligger langt fremme på andre områder (kan bokstaver, tall, kan klokken litt, flink til å trekke logiske slutninger, veslevoksen osv), heldigvis er han nå begynt å si i fra selv. På fredagen fortalte en assistent som ikke kjenner ham så godt at da de skulle kle på seg var hun blitt litt irritert på at han ville ha så mye hjelp og hadde sagt til ham "Du må nå klare å kle på deg selv du som snart er 5 år!", hvorpå han like kjapt hadde svart "Du, jeg er faktisk bare 3 år altså!" (han har bursdag i dag). Hun måtte le da og unnskylde seg og hjalp ham så klart med det han trengte hjelp til.

[fråsk]

Selvfølgelig har vi lekt fysisk lek, masser av det fra han var liten. Jeg er selv pedagogisk leder (førskolelærer) og har mye erfaring med barn i den alderen. Det er kanskje derfor jeg "bekrymer" meg som mor- IKKE som pedagog hvis du skjønner. Vi har krabbetunnell og hinderløype i stua rett som det er, så stimuleringen er det ingen ting i veien med. Takk for svar:-)

[fråsk]

Takk for svar! Jeg tenker mye likt som deg, og det er veldig betryggende å høre at det er andre der ute med store barn. Det er sant at veksten jevner seg ut, det samme gjør jo den motoriske utviklingen, så som jeg sa tidligere, teorien har jeg i bakgrunnen men du vet- en mors hjerte... ;-)

[May36]

Min er lang og slank, får ofte kommentarer og folk tar han for å være eldre. Hans 3 venner på omtrent samme alder er bortsett fra den ene, like høye som han. Sistemann er liten og kompakt.

 

Smurfen hopper og nå ser det ut til at han holder på å lære å hinke. Vekten er ikke i veien for han, han spiser veldig mye og opptil 4 skiver til frokost. Tidligere spiste han 5 skiver til frokost, men da var han i voksefasen.

 

Han er så aktiv at det legger seg ikke på han. Når det gjelder hvalpefettet de fleste toåringer har så skal du ikke bekymre deg, jeg tror de vokser det av seg og at det kanskje er fare for at de som er slanke i dag blir veldig tynne. Tenker litt den veien jeg, skal han bli en pipestilk som raver høyt over de andre på to fyrstikker til føtter? Hehe, som faren da han var skolegutt...

 

De er så unge ennå, mye skjer framover.

[May36]

Grattis Alva, med spiren :-)

[fråsk]

Hei Alva, takk for svar! Vi har diskutert guttene våre før vi husker jeg- hyggelig å få svar igjen:-)

 

Gratulerer med dagen til storebroren forresten, veldig stor gutt blitt!

 

Han ligger ikke på noen måte tilbake utviklingsmessig, snarere tvert imot. Tidlig ute med rulling, sitting, krabbing og gåing selv om han var stor. Nå er han som sagt litt over 2, og han blir som din, veldig ofte tatt for å være 4 år på grunn av størrelsen. I tillegg snakker han så mye også, har et enormt ordforråd og bruker et veldig nyansert språk. Han har også kommet langt i måten å bruke språket på, så han uttrykker følelser og synspunkter verbalt fremfor fysisk. Dette bemerker de også i barnehagen, det er ikke vanlig at en på 2 løser konflikter ved hjelp av språk slik han gjør.

 

Minsten vår er 5,5 mnd, og han er en liten turbo, mye mindre av vekst (ved 5-mndskontroll hele 1,5 kg lettere enn storebroren, 2 cm kortere) og en helt annen kroppstype.

 

Jo mer jeg tenker meg om her jeg sitter, jo mindre bekymret blir jeg. Han er en ordentlig klok og smart gutt, og han klarer seg jo kjempefint. Går vekselgang i trapper har han gjort lenge, nå begynner han å øve seg på det nedover også. Så det er vel mest hopping og kroppsløft-situasjoner (fant jeg på et nytt iord nå, hihi) han har utfordringer med. Tydeligvis er det bra med et forum der man får luftet seg og satt ord på tanker som svirrer rundt i et overfylt hode- jeg skjønner at dette ikke er noe å tenke på i det hele tatt!

 

Takk for svar alle sammen- godt å få innspill og svar fra dere andre:-)

 

 

[Gjest]

Takk for det! Håper bare det går bra denne gangen da...

[Anonym bruker]

dette er ikke bevist, men på mange jeg vet om har dette regnestykket stemt.

Høyde på 2 årskontroll + høyde på 2 årskontroll

 

= utvokst høyde.

[Snuppy]

Kan jo fortelle om jenta mi. Hun er 2,5 år, akkurat 1 meter nå, så hun er ganske stor for alderen. Veier vel rundt 17kg tenker jeg. Høy og slank jente, men ikke spinkel. Hun har en utrolig koordinasjon, er høyt og lavt, hopper har hun gjort i et år, nå hopper hun så vidt litt på et ben. Hun har vært tidlig ute med det meste, også språket.

 

Største utfordringen med henne er i grunn å få folk til å forstå at hun bare er 2,5 år, og ikke 3 eller 4 som mange tror. Det syns jeg er veldig viktig, sånn at det ikke blir stilt for høye krav til henne.

 

 

Så jeg tror ikke det at din gutt er stor har så mye å si for utviklingen hans. Alle barn utvikler seg i forskjellig tempo, så snart hopper han nok rundt han også.

[nik68]

Har 2 gutter:

 

nr.1 er 2 år og 3 mnd. Han er 102cm og 19.5 kg. Han har altid vært stor. Han er en aktiv "liten" krabat. høyt og lavt hele dagen lang! Har aldrig vært bekymret. På helsestasjonen har han fulgt sin egen kurve fra fødsel. Laaaangt over gjennomsnittet, men riktig høyde i forhold til vekten hans. De har aldrig sagt noe som helst.

 

Sønn nr. 2 var HELT lik! Han er nå 5 år og 128 cm og 28 kg. Han er også aktiv og fullt utviklet motorisk.

 

Det eneste jeg merker som nevnt over er at andre reagerer på hvor store de er. (De ser ut som 4 og 8 år.)

 

Så lenge de er glade, leker og beveger seg fint er det vel ikke noe å bekymre seg for?

Tenk hvor flotte mannfolk de kommer til å bli!

Heldige svigerdøttre sier jeg bare! :-))

[Anonym bruker]

Gutten min er også blandt de større: Han er nå 2,5år og er 103,5 høy.

 

Det verste er som de andre sier over her, at folk forventer så mye mer av han enn han er i stand til. f.eks igår kom det en butikkansatt bort til oss og lurte på hvorfor han store gutten der brukte sutt? Måtte vel være altfor stor til det?? Kjenner det koker for meg!

 

 

[Anonym bruker]

Da ville jeg ha svart, gå tilbake til kassa og vær ekspert der. For du kan tydeligvis ikke så mye annet.