Min fødselshistorie: Dramatisk- men endte godt!

[Winterlady]

Som noen kanskje husker var jeg veldig frustrert da jeg var 16 dager på overtid, og hadde fått beskjed av Bærum at de ikke satte igang før man var 3 uker på overtid...

 

Hadde time til enda en overtidssjekk lørdag 16.9 kl.10.30, men hadde blitt fortalt at det ikke var tenkt å sette meg igang da heller- bare se om alt var bra med babyen.

 

Da jordmor undersøkte meg nedentil så hun litt rar ut og spurte om vannet hadde gått. "Nei, men slimproppen gikk i natt" sa jeg. Hun forsvant ut av rommet, og kom tilbake med beskjed om at de la meg inn nå til igangsettelse- de mistenkte nemlig at vannet hadde gått og at babyen hadde bæsjet i det, for hun ble grønn på hansken da hun undersøkte meg nedentil.

Jeg skjønte nok ikke da at dette var litt alvorlig... Ble bare jublende glad for at jeg endelig skulle få møte lillejenta mi !

 

Etter klysteret jeg fikk, ble jeg og ex'en innlosjert på en fødestue, og jeg ble koblet til ulike apparater og fikk riefremkallende drypp. Jeg hadde visst allerede svake uregelmessige rier før dryppet, så jeg antok feilaktig at dette kom til å gå ganske raskt og greit.

 

Syntes ikke riene var så ille til å begynne med, men ble rundt 3 cm åpning plutselig veldig kvalm en kort stund og måtte kaste opp- stakkars eksen holdt et pussbekken som jeg lå over kanten av senga og kastet opp i .

Han spurte forresten etter epidural til meg da jeg hadde 3 cm, noe som gjorde meg utrolig irritert da jeg overhodet ikke syntes det var spesielt vondt eller nødvendig da...

 

Men da jeg kom litt over 4 cm skjønte jeg at dette nok kom til å gjøre ganske vondt, og bestemte meg for å få epidural siden jeg ikke kunne skjønne poenget med å ligge med mer smerter enn jeg trengte. Så anestesilegen ble tilkalt og kom etter en halvtime. Av en eller annen grunn fikk han ikke til å stikke riktig i ryggen min, så jeg måtte ligge krumbøyd i over 10 min med rier inni mellom mens han stakk og stakk- og jeg ropte: " Går det nå? Går det nå da? Si fra hva du gjør da..!??"

Tilslutt sa han at vi var ferdige og at jeg ville vite innen ti minutter om det virket eller ei.

Etter kort tid kjente jeg ingenting, og tenkte: "Jøss, søren nå har hele fødselen stoppet opp.. :(". Men da jeg snudde meg kunne jeg se av monitoren at rieaktiviteten var på topp...jeg kjente bare ingenting lengre! Herlig opplevelse!

 

Derimot viste det seg etter kort tid at riene ikke var like effektive lengre, for jeg åpnet meg ikke noe særlig fra jeg fikk epiduralen...

Rundt 20.00 fikk jeg også brått frysninger, og det viste seg at jeg hadde feber like under 39 grader. Jeg hadde fra før av tilsyn av jordmor ca 50% av tiden siden de vurderte meg som risikofødende pga høyt BT og babybæsj i fostervannet( Dette ble jeg fortalt i ettertid- jeg trodde bare de var mye hos meg fordi det var få som fødte den dagen)Dette gjorde tydelig jordmor litt bekymret. Så da klokka ble 22.00 og jeg fremdeles hadde feber og nå bare 5 cm åpning, sa de at det ble planlagt KS isteden siden dette ville ta for lang tid. "Topp!" tenkte jeg. Var lei av å ligge der, og klarte bare å tenke at jeg ville bli ferdig med hele greia og se babyen min.

 

En jordmor satte seg ned med meg og forklarte prosedyren og sa at det var en fordel for babyen min at vi hadde prøvd vanlig fødsel, for da hadde hun mye av de gode adrenalinstoffene i blodet som gjør at de er kvikkere etter fødselen. Hun sa også at det var en fordel at det nå ble planlagt-KS og ikke haste-KS, for da var risikoen for komplikasjoner mindre.

Like etter ble hun og legen stående og se på monitoren og diskutere seg i mellom, og i løpet av sekunder var vi plutselig på vei mot operasjonssalen i full fart...de bokstaveldig talt løp av gårde med meg.

"Jøss, hvis dette er planlagt KS lurer jeg på hvor mye fortere de løper hvis det er haste-KS" tenkte jeg..

 

Jeg ble lagt på operasjonsbordet, og fikk beskjed om at de måtte ha babyen ut raskt- for alt var visst ikke bra med henne. Heldigvis fungerte epiduralen som bedøvelse, så vi trengte ikke vente på å få satt dette. Jeg var rimelig redd da, og ex'en satt og holdt meg i hånden under hele inngrepet, bak forhenget de hadde satt opp foran magen min. Det var ikke vondt, men kjente når de dro henne ut- merkelig følelse .

Legen løp av gårde inn i naborommet med henne, og minuttene før hun skrek virket som en evighet...Fikk vite at de måtte blokke lungene hennes, for det var så lite fostervann igjen i magen at det rett og slett var tykt "lim" av avføringen sin hun hadde slukt og som tettet igjen lungene hennes... Men etter ca 4-5 minutter skrek hun ! Hun var dessuten 54 cm lang og veide 4,0 kg.

 

Mens de sydde meg fikk jeg beskjed om at hun måtte direkte til intensiven på Ullevål fordi hun ikke klarte å puste selv, og jeg fikk ikke sett henne før de dro avgårde med henne... Men pappaen hennes fikk tatt en titt heldigvis.

 

Dagen etter ble jeg og pappaen også fraktet til Ullevål, og jeg fikk sett henne for første gang. Hun var så nydelig, men jeg fikk så vondt av se lille jenta mi så alene med masse slanger koblet til seg...snufs. Selv om jeg var veldig redusert de første dagene pga operasjonssåret brukte vi mesteparten av tiden til å være nede på intensiven hos lillejenta vår.

 

I tillegg til pusteproblemene måtte hun også få antibiotika mot en infeksjon som hun pådro seg som følge av alt mekoniumet hun hadde svelget. Men hun kom seg heldigvis raskt, og alle prøver de tok for å se om det kunne være hjerneskade som følge av det reduserte oksygenopptaket var heldigvis fine. Men det var ille og nervepirrende å gå og vente på prøvesvarene..

 

Etter 9 dager og endel ammetrøbbel ble vi utskrevet fra Ullevål, og fikk 4 fine dager med ex'en her hjemme før han måtte reise igjen. Og nå om dagen koser jeg og lille skjønne Selma oss som bare det, og er ute på tur/cafebesøk daglig ! Hun er så kvikk som man kan vente at en 3 uker gml baby er, og har god appetitt. Så det virker som om alt har gått bra.

 

Men overtid blir det aldri på meg igjen, det er helt sikkert..!

 

 

 

 

 

[Hanne og jentungen]

Gratulerer med litja:) Så godt at det endte bra:))

[Herkules]

gratulerer med den lille!!!

Dette var en skummel historie bra det endte godt.

 

Kos deg med Selma

[Gjest]

gratulerer med lille, spennende historie, digget kommentaren din om hvor fort man løper ved haste-ks;)

 

[Mammasnartigjen]

Ille!

hvorfor skal det norske sykehussystemet på død og liv la naturen styre? Jeg gikk også barn 2 uker over termin forrige gang og det endte med haste ks og barn med infeksjon pga svelget fostervann. Jeg blir rett og slett provosert.

Så godt at alt gikk bra med deg og din lille likevel. anbefaler deg en samtale med JM for å gå gjennom alle tankeproseesene og få kanalisert litt av minnene fra en svært dramatisk fødselsopplevelse.

Lykke til!