bare meg som ikke liker amming noe særlig?

[Anonym bruker]

noen dager kan jeg rett og slett ikke fordra det! jeg liker ikke at han sliter og drar i brystvortene, og jeg gleder meg til jeg kan slutte amme.. det er så klart annerledes noen dager, da er det okei, og han spiser rolig og fint.. men likevel syns jeg det er like så greit å gi flaske.. er det bare jeg som har disse følelsene av invasjon av kroppen min? hva sier det om meg liksom? er jeg helt unormal?dette er jo nærmest tabu å si i amme-hysteri-norge, så jeg velger å være anonym nå..

[WP-TLogPeanut]

Skjønner deg veldig godt! Likte det ikke helt jeg heller,var liksom et nødvendig onde... Hadde veldig blandete følelser da jeg ikke hadde nok melk lenger (den ene puppen var helt tom), da var hun fem mnd.

[d",)~^~^~]

Skjønner at du kan bli frustrert, ja. Hvor gammelt er barnet ditt?

 

Jeg har også hatt dager innimellom da jeg har hatt lyst til at kroppen min skal være bare min.... Men så vet jeg jo hvor bra det er med morsmelk, og stort sett så er det ganske koslig å amme. Og siden det er mitt 3. barn, vet jeg at det er et savn når den epoken er over....

 

For noen uker siden var jeg på jentekveld og koste meg med vin. Hadde på forhånd tatt opp utpumpet melk fra frysen slik at Snuppa kunne få det på natta. Da hun våknet gikk det greit å varme melka i mikroen (fy.....) og hun tok flaska greit. Men så var det bare det at porsjonen ikke var stor nok.... Ned i frysen, ut med ny porsjon, tine og varme i mikroen (fy.....) mens hun illskriker på armen.

Nei, takke meg til fersk og ferdig pupp som kan slenges ut på direkten.

 

Så moralen min blir: selv om det kan føles som babyen har tatt over hele kroppen din og behandler puppene dine som biteringer og smokk så er det alikevel ingenting mot det peset og den jobben det må være å ha et flaskebarn.

 

[Beama]

Syntes det var mye pes med ammingen... følte meg heller aldri helt komfortabel med det.... fullammet til hun var 2 mnd.. delvis ammet til hun var 4,5 mnd... og da var det slutt.... selv om jeg hadde ett ønske om å amme lenger var det nesten en lettelse å slutte også...

 

 

[*Minnie Mus*]

synes ikke det er noe pes å ha flaskebarn i hvert fall. Man må jo ikke tine melka osv slik som du måtte da. Melka står klar i kjøleskapet den, 30 sek i micro så er den klar. MAAANGE fordeler med flaske også, bare så det er sagt!!!

Da kan sambo stå opp med mini, mens du kan ligge å dra deg lenge.

Jeg valgte faktisk å slutte å amme fordi jeg hatet det.

 

Men ikke for det, det beste for barnet er morsmelk altså.

[*ale*]

Min eldste var flaskebarn (prematur og syk) og jeg ammer nå.

Var veldig greit med nr 1, at vi kunne dele på matinga, nattevåk etc. Og at ikke alt avhang av at jeg var der hele tia.

 

Junior her er nå 8 mnd og jeg kjenner at det begynner å bli nok. Trenger litt luft, liksom...

Lettvint og koselig selvfølgelig, men blir litt klaustrofobisk at jeg MÅ være i nærheten hele tia (han nekter flaske).

Så nå SKAL han over på mat og evt kopp/ flaske. Kan godt beholde kveldspupp eller noe en stund til.

 

Vet ikke helt åssen jeg skal få til dette da...hehehe.. Han er ikke keen på anna mat, men det begynner å gå seg til.

 

Og om litt over en mnd så reiser jeg vekk i 4 dager/ netter, så da MÅ han!!!

 

 

[Anonym_her_inne]

Når ammingen fungerer dårlig liker ikke jeg den så godt heller!!! Ikke gøy å bare sitte der å være mat hele dagen for å si det sånn. Har hatt det slik før og da gikk jeg lei. Men da tror jeg ikke ammingen egentlig har fungert så bra heller. Er visst meningen at barnet skal gjøre seg ferdig på under en halvtime og faktisk holde seg mett en 2-4 timer, og i slike tilfeller tror jeg ammingen er den beste måten for mor og å gi barnet mat... Denne gangen er det skuffende lite melk, og den lille ammingen som er, synes jeg er koselig:-)

[Anonym bruker]

han er ikke to måneder en gang, og jeg gruer meg litt til å vite at jeg må gi bryst i mange måneder til.. for det vet jeg jo at jeg bør. vil nok begynne pumpe litt mer å gi flaske, og gir en del tillegg da jeg heller ikke har nok melk, særlig om kvelden.. problemet, og det som gir meg mye dårlig samvittighet, er at jeg i grunnen sjelden synes det er koselig å amme. jeg hadde gjerne vært det foruten, og det gjør at jeg føler meg som en alien i forhold til alle andre som lovpriser amming os synes det er så stas og kos..

[Dano]

liker det helelr ikke, og lillegutt kaver sånn at jeg blir sprø, i natt tror jeg at jeg hadde min siste amming av han...

Så nå er det slutt, har litt i fryseren, og så er det kun mme etter det.

Så trenger ikke være anonym for det. du er helt normal.

[Gjest]

dette er noe jeg kunne ha skrevet selv.. jeg er lei amming, ammepress og ammefokus. jeg er lei av å slenge frem puppen sån at han skal ligge der å dra i den og stresse, og likevel ikke bli fornøyd.. heldigvis har jeg en kjempefin helsesøster som mener det er altfor mye fokus på amming og ikke på alternativet, og følgene av for mye press. hun sier til meg at det viktigste er at du fungerer, at barnet vokser, at dere har overskudd, og at pappan og du ser hverandre midt oppi alt!

 

ønsker alle hs kunne være slik!!

[Anonym bruker]

Jeg likte overhodet ikke ammingen. Ikke bare fordi jeg slet med melken og det fysiske ved ammingen, jeg syns det var psykisk slitsomt og "ekkelt" også...

Det har vært en befrielse å begynne med flaske begge gangene..