Stå på jenter!!!

[Gjest Tutt1]

Jeg ble alenemor til sønnen min da han var fire mndr gammel. Hadde egentlig visst at det kom til å skje helt fra testen ble positiv (gutten var ikke planlagt, men like velkommen for det!), men prøvde å overse det tror jeg.. Det var tøft å innse at jeg skulle være alene, men det gikk da på et vis..

Nå er gutten snart seks år, og vi har det helt supert sammen!! For et års tid siden dukket en barndomsvenn opp, og jammen klaffet det, og nå er vi samboere og på "prøvern" for å få et felles barn også!!

 

 

 

Det årner sæ for snille jebter!!!

 

Lykke til alle sammen, og for all del gi ikke opp!