Foreldre og abort...

[Anonym bruker]

Jeg er 18 rett over nyttår, og min kjæreste er 21, vi bor sammen(i snart 2 år)tjener godt og har det bra sammen. Vi vil ha barn sammen og vi er prøvere. Tingen er det at min mor kan være jævlig, hun er 43 år og perfeksjonist,mener at all lykke er penger. Hun ble alenemor da jeg vae 10 og min søster 14.

 

Hvis jeg ble gravid i dag hadde min mor klikka(vet det er mitt liv og jeg bestemmer selv) min søster har tendenser til å ville gi meg dårlig samvittighet, rett og slett. Nytter ikke å ta opp slike ting med dem. jeg føler at jeg er klar, og det nytter ikke at andre sier noe annet men jeg vil gjerne vite hva andre hadde gjort i min situasjon. "svigerforeldre" har egentlig ingen formening, de støtter oss uansett og min far er ikke eksisterende.

 

Jeg vil at mamma skal godta dette. noe jeg vet hun ikke hadde kommet til å gjøre fordi hun mener abort:JA!

 

Min kjæreste er verdens beste, har nettopp fårr et onkelbarn og han elsker det, oppfører seg nesten som pappaen(han er alltid bortreist).

 

Har venninner som støtter meg uansett.

[Sandrapia&JuliaAlexandra]

Nej ves mordi mein at pænga e alt må du førklar ho at d e forskjellig lykke i live.. Pænga e ik alt før dæ å d som gjør dæ lykkelig e et lite ban.. Ves di byn me d at du ik veit ka du gjer dæ ut på så må du bære sei at man takle ting på førskjelig måte å at du trur d kjæm t å gå bra..

Æ skjøl e 19 å e i uke 13 nu.. Veit at live mett kjæm t å bi heilt førandra men d bi t d bedre..

 

Løkka t..

[♥bebi♥]

Moren din kommer til å godta det etterhvert..fordi hun har ikkeno valg rett og slett.. og søstra di også.. jeg kjenner jo ikke de, og veit ikke hvordan de er, men jeg vil tro de kommer til å gjøre det. klart vi du få reaksjoner du helst ikke vil ha og det kan ta tid, men er du klar og kjæresten din klar, så sier jeg lykke til:) for babyn er ønsket av de viktigste, og det er dere:)

[Yo&La+spire]

Synes du skal gjøre det DU (og sambo) føler dere har lyst til og klarer. Eg og kjæresten min valgte å få barn (eg er 20, han er 21) og dette kom selvfølgelig som et sjokk både på mamma og pappa. I begynnelsen snakka mamma mye om eg var sikker på at eg ville dette, ville ikke tro meg da eg sa det var planlagt, snakka om abort osv, men nå (eg er i uke 18) har hun forstått at det er dette vi vil, og hun har endelig begynt å glede seg. Synes du skal fortelle moren din at det er dette dere vil, og at dere kommer til å gjennomføre det med eller uten støtte fra henne, men at dere ønsker at hun skal vere bestemor for barnet og håper hun gleder seg. Hun kommer nok til å vere usikker og kansje mindre hyggelig i begynnelsen, men etterhvert tror eg hun også vil venne seg til det. Bare ver klar og tydelig på at dette er ditt og sambos valg, og at det er det beste for dere.

 

Lykke til!

[ettie]

Moren din har ingen ting med hva du gjør så lenge du er myndig. Men hun vil nok bare det hun tror er best for deg...pg jeg kan godt skjønne at både hun og søsteren din synest du er en smule ung...

[Pimmini]

Selvfølgelig er dette ditt (og kjærestens valg)!! Hva moren din mener har ingen betydning!! Synes det høres ut som om dere har kommet langt til å være såpass unge.

 

Forstår veldig godt at du ønsker at moren din skal støtte dere og at du er redd hennes mening. Klart det er fantastisk med en mor som er der og støtter dere og er lykkelig i deres valg av å få barn!! Kanskje overrasker moren din deg?? Jeg var livredd da jeg skulle fortelle moren min at jeg var gravid med min første (ennå jeg var 21 år da og hadde vært sammen med samboeren siden jeg var 17....). Var sikker på at mamma kom til å "fly i taket" (siden hun også er litt perfeksjonist), men hun tok det sååå pent!!! Hun ga meg en klem og gratulerte oss...sa riktignok i ettertid at hun jo synes vi var unge da, men hun hra alltid støttet oss 100% fordet. Hun forguder vår lille datter og har vært en kjempe god støtte og bestemor hele veien!!! Nå gleder hun seg til vi får nr 2 i januar!!

 

Hvis du er veldig redd for at hun skal pushe på abort, så ville jeg ventet med å si noe til du er over 12 uker på vei... Da kan hun jo bare slå fra seg hele abort diskusjonen!!! Tror det går mye bedre enn du frykter jeg! Mødre kan det å overraske noen ganger!! Lykke til!!!