Jeg blir gal av alle bekymringene!

[Moniken, mamma til 3]

Tror rett og slett at jeg holder på å gå fra forstanden her. Begynner å ane konturene av hvordan det må være å være mamma; nemlig EVIG BEKYMRET.

 

I natt våknet jeg som vanlig fordi jeg måtte tisse. Vanligvis pleier da lillegutt inni magen å våkne og sparke masse før jeg sovner igjen. Det gjorde han altså ikke i natt. Jeg synes det var litt rart, men sovnet fort igjen. Så våknet jeg en gang til av samme grunn, og heller ikke denne gangen var det noe aktivitet i magen. Nok en gang ble jeg stressa, men sovnet igjen. Da jeg våknet for tredje gang uten at det kom noe spark fra magen ble jeg for alvor bekymret. Visste selvsagt at det var helt unødvendig, men jeg ble liggende å vente på livstegn i noe som føltes som en evighet. Og da kom selvfølgelig alle mine verste mareritt frem, og jeg var et sekund overbevist om av min elskede baby var død inne i magen. Så kom det etterlengtede sparket, og jeg følte meg som verdens mest hysteriske. Ble litt flau, faktisk. Er det mulig å være så teit?? Jeg vet jo at babyer sover i perioder inne i magen. Jeg vet jo at sannsynligheten for at han plutselig bare slutter å leve inni magen er mikroskopisk. Likevel blir jeg helt idiot....

 

Nå må jeg bare le av meg selv. Jeg er hvertfall lykkelig for at jeg ikke vekket sambo sånn at han også hadde blitt redd. Det holder med en hysterisk kjerring i huset Hi hi

 

[Gjest]

Ikke like lett alltid. Godt han ga tegn fra seg etterhvert da

[Snupidupi]

Huff ikke nå særli å vær bekymra... bra at den bompa telslutt da så du fikk roen i dæ

[EnToTre <3]

Du e nok heilt normal, trur mange av oss har det på akkurat samme vis )

[Moniken, mamma til 3]

Ja. Godt er det. Nå sitter jeg hvertfall bare og rister på hodet av meg selv. Det er ikke lov til å bli så latterlig. Så fra nå av skal jeg ikke være bekymret mer. Dermed basta!

[t-79 og Jakob+ spire:)]

Å, jeg vet akkurat hvordan du har det!!!! Er sånn selv- bekymrer meg sinnsykt over de minste ting...... spes dette her med å kjenne liv da!! Det er så slitsomt å bekymre seg sånn hele tiden, men jeg klarer ikke gjøre noe med det jeg ;-)

[Lystpåentiljeg]

Det er da sunt å bekymre seg litt, tegn på at vi blir gode mødre det ;-)

[mensana]

Skjønner så godt hva du mener!!

 

Jeg blir automatisk liggende og vente på livstegn etter jeg har vært oppe om natten, for den pleier alltid å røre på seg hvis jeg har vært på do eller hvis jeg snur meg i sengen..

 

- og lettelsen når det omsider kommer et lite spark er så deilig!!!

 

Man hører jo hele tiden om ting som går galt/ kan gå galt, så det er ikke rart at man blir litt bekymret heller, synes nå jeg da..

[Moniken, mamma til 3]

Nei det er kanskje ikke det. Det er godt det er flere som har det som meg Min kjære samboer trøster meg med at det sikkert er helt vanlig. Og jeg må si jeg gleder meg til den lille kommer ut. Ikke det at jeg kommer til å bekymre meg mindre, men da er det hvertfall noe "håndfast" som man kan gjøre noe med hvis det skulle være noe...

[Gjest]

Jeg sendte jo med deg skvip cola hjem i går, drikk litt av den så blir nok Ask sprell kvikk og våken med en gang! Det er bare når man er gravid man har lov til å drikke cola midt på natten! Benytt deg av det!Men du er ikke hysterisk, og å være evig bekymret er jo en del av å være mor... Og jeg syns at det bare er å vekke han luringen ved siden av deg hvis du er bekymret - om det bare er for å hente skvip cola;-)

[Moniken, mamma til 3]

he he. Jeg skal huske på det neste gang. Takk for tipset, Bobaloos