Sjalusi rettet mot utseende til andre jenter (langt!!!)

[Gjest]

Dette har ikke bare med graviditeten å gjøre, for jeg har fortsatt samme kropp/utseende, men med en gravidmage. Jeg er fornøyd med utseende mitt, og har siden jeg var liten alltid fått komplimenter for det (ansikt/smil/kropp etc.) Vet ikke hvordan jeg skulle klart meg uten det, for jeg ser fordelene jeg automatisk får med det, og dette skremmer meg veldig!

 

Men jeg liker ikke å være sjalu, og jeg har lyst til å jobbe med meg selv. Kan noen hjelpe meg på vei med tips/råd, og kanskje skjønne bedre enn meg hvorfor sjalusi ALLTID bunner i utseende til den jenta jeg er sjalu på?

 

De gangene jeg er sjalu:

- Hvis typen har trent, og har snakka mye med x'en som jeg ikke kjenner. Grunn: Er redd for at han skal syns hun er søtere, penere eller har finere kropp enn meg. Redd for at han skal flørte med henne slik at hun føler hun "har sjans på han selv om han er med meg". Er også redd for at han skal syns ho er morsommere å prate med, slik at han tenker at han savner henne. Men det går mest på utseende. Noen som vet hvorfor jeg blir så sjalu når ting kommer til utseende? Ser veldig bra ut selv, og har alltid fått høre det siden jeg var liten jente.

- Hvis han snakker med en tilfeldig jente, og jeg ser at han kikker på noe kroppen hennes på en spesiell måte, eller f.eks. vurderer noe av utseende hennes etter å ha ledd og hatt det kosli sammen med henne.

- Hvis han kommenterer kroppen eller utseende på en positiv måte til en på tv. Og deretter sitter klistra til skjermen hver gang denne dama dukker opp.

- Hvis han vurderer utseende/kroppen til en tilfeldig dame når vi er på byen.

- Han kikka på puppene til en venninne av meg (hun hadde veldig utringing og små, fine pupper) da hun kom på besøk til meg for 4 mnd siden. ENDA har jeg ikke klart å glemme det, men har bare nevnt det som en spøk for han en gang. Han ble da irritert på meg (skjønner han, men dette er eneste gangen jeg har delt følelsene mine ang sjalusi hvor jeg hadde et eksempel å komme med. Har heller aldri plaget han med min sjalusi, det har aldri gått utover forholdet vårt fordi jeg vet hvor slitsomt dette er). Føler han fikk en god tone med henne etterpå, hun er en kjempejente, utrolig snill og ordentlig, og jeg er så redd de to en gang skal utvikle noe. For jeg ser de kan passe godt sammen.

 

Jeg ser også at jeg kommer mye lettere overens med gutter enn med jenter. Men ser jeg at gutten/mannen har bra utseende, blir det mye vanskeligere. Men likevel lettere enn med jenter. Jeg har mange venninner (ca 10 ganske gode), men slapper sjeldent helt av selv om vi har det utrolig kosli sammen! Tror ikke de merker dette på meg, men jeg tar meg selv for høytidelig noen ganger. Er redd for å dumme meg ut, eller si noe jeg ikke klarer å stå for/begrunne etterpå.

 

Noen som har råd/tips til en "usikker" jente? Og noen begrunnelser på hvorfor jeg er som jeg er? Bruker ikke mitt vanlige nick da jeg er veldig flau over hvordan jeg tenker og er. Men jeg ser at jeg kan jobbe med meg selv hvis jeg får direkte svar som er rettet til MEG, og som jeg ikke leser en plass som er rettet mot "alle" som sliter med slike ting.

 

Er veldig takknemlig hvis noen har tid i dag, i morgen, eller en annen gang - til å svare på dette innlegget. Ingen hast

 

Med vennlig hilsen

[selfangerkjerringa]

Når jeg leser innlegget ditt er jeg egentlig ganske glad jeg aldri har vært et glansbilde... jeg har alltid vært den som gutta kommer til for å få telefonnummeret til min pene venninne. Jeg har så godt som aldri fått komplimenter på annet enn de store puppene mine, og selv om jeg snart er 27, har jeg opplevd å blitt sjekka opp på byen kun en gang. Jeg har alltid vært usikker på meg selv og aldri ansett meg selv som særlig pen. Litt mer den "stygge venninna", litt lubben osv. MEN jeg har veldig gode venninner jeg er helt meg selv sammen med, et godt sexliv der jeg stoler fullstendig både på meg selv og partner, jeg har en flott ektemann (og jeg syns det er dritkult når han blir sjekka opp, fordi det er JEG som kan ta'n med meg hjem etterpå, og ikke de!), og etter jeg ble mor har jeg funnet en trygghet og sikkerhet på meg selv som jeg aldri hadde trodd jeg skulle oppnå. NÅ kan jeg faktisk oppleve å få komplimenter, både for utseendet mitt, og for personligheten min. Er det ikke rart hvordan slikt faktisk kan komme både utenfra og innenfra

 

Og det er vel egentlig poenget mitt med dette svaret: Usikkerhet kan en føle like mye om en har utseendet med seg eller ikke i utgangspunktet. Og hvis dette er ditt første barn, vil du kanskje oppleve at det å gå gjennom en fødsel og bli mor gjør deg mye tryggere og sikrere på deg selv enn du har vært før. Lykke til!

[Sanasol har 2 herlige jenter]

Det som slår meg når jeg leser innlegget ditt er alt du fokuserer veldig mye på utseende. Det er kanskje ikke så rart siden du alltid har fått komplimenter for det, men du skriver at du ikke vet hvordan du skulle klart deg uten komplimentene, og det synes jeg er litt skremmende.

 

Hva om du prøver å tenke på andre ting som er dine positive sider, for du kan jo ikke bare være et pent fjes? Er du morsom, er du omtenksom, er du gavmild, er du tålmodig, en god lytter, føler folk seg vel i ditt selskap, tar du vare på andre...etc. Hva gjør deg til akkurat deg? Hvordan vil dine venner og bekjente beskrive din personlighet? Vi har alle noe som gjør oss til unike, og det er en grunn til at folk liker deg. Jeg tipper at det ikke har noe med utseendet ditt å gjøre i det hele tatt, men at du rett og slett er en hyggelig person. At du ser bra ut er en bonus. Ikke definer deg på utseendet alene, det kommer ikke til å vare uansett. Hva skjer ellers når den første rynken kommer, når kroppen ikke er like stram som den var osv, for det kommer. Ingen vei utenom dessverre. Prøv å finne andre sider ved deg selv som gjør at typen din er glad for at han er sammen med deg, og kanskje da finner du ut at joda - ingen fare. Du har mange positive sider som ingen andre har, og nettopp derfor kommer han ikke til å gå fra deg. Derfor kommer du til å være like attraktiv i hans øyne når du er 80 år. Du ER faktisk unik, ikke "bare" pen. Finner du det så tror jeg at du får det mye bedre med deg selv.

 

Lykke til :-)

[PetuniA *HøygraviD*]

Jeg og er ganske glad for at jeg er jenta med personlighet når jeg leser det der. Jeg har alltid sett på meg selv som den stygge venninna i ordtaket:"alle pene jenter har ei stygg venninne". Fordi alle venninnene mine er skikkelig pene,noe jeg ikke helt skjønner selv. Men jeg tror ikke jeg hadde likt å flyte på utseendet mitt. De fleste jeg kjenner har en usikkerhet der,"er han sammen med meg på grunn av personligheten min,eller fordi jeg er så pen." For skjønnhet kan jo alltids finnes et annet sted og,men om typen din og du faktisk har et seriøst forhold så tror jeg ikke at han er sammen med deg kun på grunn av utseendet. Ingen klarer å være lenge sammen uten å ha en eller annen form for kontakt. Man må være fysisk tiltrukket,men man må jo også ha andre ting enn det. De tingene bør du fokusere på.

 

Og når ei venninne kommer på besøk med dyp utrigning, og sambo ser på puppa hennes,så er det ikke sånn at jeg hopper i taket jeg heller, men jeg tenker ikke over det i flere mnd etterpå. Jeg vet at han er sammen med meg fordi jeg er den jeg er. Hele pakken,han tar meg med alle feil og mangler.

[Anonym bruker]

Jeg tror du er fryktelig usikker på deg selv, og har veldig dårlig selvtillitt!

 

Kanskje ikke så rart hvis man alltid har hørt at man er pen.... har du hørt andre ting da? at du er flink på skolen, smart osv? Et utseende forsvinner jo med årene....... fin personlighet har man jo hele livet.

 

Jeg har også fått fordeler pga utseende, men er mer glad for fordelene jeg har oppnådd gjennom personlighet, jobb og skole.

 

Tror du bør ta en prat med lege, psykolog, kjæresten din. Kan ikke være noe særlig å ha det sånn!

 

 

[Gjest]

ka-ping

 

Ja, selv om jeg ikke vil legge ansvaret over på at "når jeg blir mor, ordner det seg" (som du ikke mener her), så håper jeg virkelig at det kan hjelpe meg som person samtidig som jeg skal jobbe for å få ting bedre! Jeg gleder meg veldig til å få min første, og håper fokuset mitt blir MYE mer riktig da

 

Takk for svar!! )

[Gjest]

Sanasol

 

Ville bare takke for et bra svar!! Jeg har indre kvaliteter jeg setter pris på. Men jeg "glemmer" dem, fokuserer mer på det negative, og tar det positive som en selvfølge. Men skal bli mer obs nå som jeg har fått så mange bra tips!

[Gjest]

*PetuniA*

 

Takk for at du fikk meg til å smile Var bare et bra svar. Vi har et seriøst forhold, og jeg har hatt to seriøse forhold tidligere. Så noe gøy må jeg jo være Skal fokusere på kvalitetene vi har i forholdet vårt, og jobbe med å tørre å være meg selv med andre enn typen. Håper jeg klarer det.

[Gjest]

Ja, jeg har begynt å gå til psykolog, så får ta ting derfra...

[Anonym bruker]

Hei CassandraJenta

Blir nesten litt trist når jeg leser innlegget ditt. Dette minner meg mye om meg selv for noen år siden.

Jeg har alltid vært den pene og den som kunne velge fra øveste " hylle".

Utsenende ble alt for meg...og jeg brukte enormt mye tid og penger på å trene, ha de flotteste klærne og se så flott ut som mulig. Jeg har aldri hatt mange jentevenner...mange har nok følt seg underlegne, men mange tror jeg rett og slett følte at jeg var for arrogant og overfladisk. Noe som helt sikkert stemte. Jeg vurderte alt utifra utseende, men den jeg alikevel var mest kristiskt til var nok alikevel meg selv. Ble aldri fornøyd nok.

Jeg giftet meg tidlig og hadde vært gift i mange år, da min mann kommer hjem og forteller at han har forelsket seg i en annen. og jeg viste godt hvem hun var. Det var det største sjokket jeg noen gang har fått, for den dama så ut som ei burugle. Min verden raste i grus, for jeg kunne ikke fatte at han kunne forelske seg i noe som så så tragisk ut. Selv da tenkte jeg kun på utseende. At hun kunne være en kjempe koslig jente, tenkte jeg ikke på en gang.

For meg ble dette begynnelsen til en reise inni meg selv. Kunne jeg finne andre strenger å spille på enn bare på hvordan jeg så ut. Først fant jeg ingen...ikke har jeg noen enorm utdannelse...ikke oppnådd noe enormt stort her i livet. Det tok lang tid før jeg innså at egentlig så er jeg også en ganske ålright jente med mange gode kvaliteter og at det er noe jeg bør være vel så fornøyd med som hvordan jeg ser ut. Nå tar jeg heller utseende mitt som en bonus, ikke som det som er viktigst.

Det er veldig rart at pene jenter er de som veldig ofte er mest usikkre. Men det kommer vel av at man etterhvert glemmer at man også har andre strenger å spille på. For det har du helt sikkert. Prøv å bli godt kjent med alle dine sider, og prøv å bli glad for at du er den du er. da kommer man langt tror jeg.

Lykke til.

[PetuniA *HøygraviD*]

Det er bra Fint å være til hjelp

[Anonym bruker]

Hei! Kjenner meg igjen i det du skriver.Jeg har sett på meg som en normalt pen jente,og ikke hatt noe problem med å få "napp".Men nå som jeg er gravid og humøret svinger kan plutselig selvtilliten få en skikkelig knekk. Jeg blir plutselig kjempesjalu for filleting,sånn som f.eks hvis eksen til typen dukker opp, det kommer en fin dame på tv og jeg ser at han ser ekstra nøye på skjermen..etterpå vil jeg gråte fordi jeg ser hvor dum jeg er , og jeg som har verdens snilleste og mest omtenksomme kjæreste.Hvorfor tror jeg sånt?

 

Synes det var veldig godt å lese det de andre har svart.. At det blir for mye fokus på utseende er nok fort gjort når man er gravid og vekta øker.Og jeg har spesielt fått problemer med kviseutbrudd på haka,som jeg ikke klarer skjule med sminke.Har følt meg så stygg..

 

Men skal heretter fokusere på mer indre verdier,og at utseende ikke er alt her i verden. Ingen er perfekt,og typen min er kjekk,men ikke den mest veltrente akkurat.For det er han den nydeligste i verden i mine øyne.

 

Er alt for lett å leve opp til "flink pike" syndromet i denne alderen (jeg er 22) og man blir opphengt i at alt skal være perfekt.

 

Så alle dere usikre jenter som har det sånn som meg - husk at skjønnhet faktisk kommer innenfra! :-) dessuten skal vi jo bli mamma.og da blir nok barnet mye viktigere enn å prøve å se perfekt ut, og mannen vil nok bare bli mer glad i oss når han ser oss og babyen sammen :-)

 

Klem fra ei som skal bli mamma og gleder seg!