Deprimert og lei....

[Anonym bruker]

Går gravid med 5 mann. Er fryktelig deprimert og har mest lyst til å legge meg under dyna og aldri komme frem. Noen andre som har noen råd om hvordan komme ut av denne knipa? Vennligst ikke si snakk med ektemann og familie, det virker ikke, har prøvd og de synes vel kanskje at det hele er ganske så tåpelig.

[Tjolahopp!]

Må si jeg beundrer deg for ditt pågangsmot - nummer fem! Det bør norge AS kunne si å glede seg stort over- du gjør en fantastisk jobb - la det ikke være usagt! Jeg har foreløpig bare to, men kan ikke si at jeg var fornøyd med hverken støtte trøst eller oppmerksomhet fra mannen min under svangerskapene. Min søster er gravid med nummer to - og hun føler akkurat det samme. Barna har vel neppe vært gravide og vet ikke noe om hva det hele dreier seg om - men de bør absolutt prøve å gjøre så mye de klarer selv, så du slipper det du kan. Bare husk at jobben du gjør er den viktiske i verden, synes nå jeg, å lage nydelige små barn...=) Hold ut- du er kjempeflink - klem til deg = )

[Anonym bruker]

Er halveis med nr 4 og har dager der jeg bare gråter. Er for det meste alene med alt, så føler meg ganske tappet for krefter.

Komme ut av knipa?? Vel, er til tider redd for fremtia... Kanskje jeg sparker ut mannen min, eller dukker under...

Håper selvfølgelig på at dette skal gi seg.

 

Prøver på mine gode dager å tenke positivt. "Belønne" meg selv, med ting jeg liker å gjøre, gå på kafe` m venner, kikke i butikker, og kanskje jeg til og med kan kjøpe meg en liten ting til helga... Noe nytt til huset, eller en pen blomst. På gode dager pleier jeg også å "belønne" barna mine for at de holder ut med en mamma som av og til bare vil ligge i fred på sofa under ett stort pledd... Så da gjør vi noe fint sammen. Syns også det er godt med alene tid, så når mannen min endelig kommer hjem, gjør han noe i lag med ungene slik at jeg får litt fri...

 

Dette hjelper på humøret hos meg, men de dårlige dagene er her ofte uansett... Får bare håpe det går over.

 

Syns så innmari synd i meg selv til tider. Og da innbiller jeg meg vel ting også... Er vel som en depresjon tenker jeg. Skal snakke m jordmor om dette. Bare ta litt mot til meg. Er ikke noe særlig å klage over ett liv som jeg har valgt selv og egentlig elsker....

 

Har ikke hatt så sterke humørsvingninger når jeg har gått gravid med de andre tre. Alt spiller visst inn, håper bare den lille i magen har det bedre enn sin hormonelle mor.

 

Dette hjelper deg vel lite, men skjønner situasjonen din.

Sender deg positive og lyse tanker

 

 

 

 

 

Stor klem fra Anastasia

[Anonym bruker]

Glemte å si at grunnen til at jeg vil sparke mannen min ut er at han en stor ego for tiden og jeg syns han er en bærsj!! Syns han bryr seg for lite om meg og alt husarbeid henger på meg. Jeg er ganske plaget med bekkenplager og har mye vondt. Men alt han bryr seg om er seg selv og jobben... Så det er nok en stor årsak til min fortvilelse.

[8 livh]

 

Hei

 

For en flott kvinne du er

4 barn :-)

 

Å finne din måte å få mer energi i din hverdag- høres ut som noe som kan vare flott for deg

 

Å gå gravid er krevende på mange måter- og det tar energi fra oss ( naturligt nok ) Men hvor får kroppen din energi fra? Mat, ja Ev trening... Men så har vi noen tyver.... tanker , følelser når vi mennesker tenker i negative baner. - kan vi rett og slett "tappe" oss for energi - hvis vi lar det gå langt og lenge. HVis vi er sint , lei oss , frustrert på noen-- dette er tappende.

 

Hvordan kan vi snu det?

 

Å bli klar over sine tanker , følelser

Å vennligt si ifra til den det gjelder- ikke lagre det i deg

Å lære deg å gå innover i deg selv- ta kontakt med dit indre , der hvor du kan hente frem din kraft og få mer energi til deg selv.

Der hvor du kan komme i kontakt med din intuisjon, din livsglede

 

 

Det finnes hjelp

Vi har alle svar inne i oss

Ved å finne din vei tilbake til HELE deg ( der hvor du pleier ditt yttre og indre ) og finne din måte å leve mer balansert på

 

Jeg er her for deg , hvis det er noe du lurer på

 

Klem V