vanskelig å fortelle om graviditeten og

[Anonym bruker]

gleden vi har rundt dette til venner av meg som har mistet tidligere. en veninne har mistet opp til fler ganger og en annen har mistet en gang.i vår situasjon ble vi gravide før første forsøk.nå er jeg endelig 12 uker....det har vært grusomme uker for jeg har hele tiden trodd det samme vil skje med oss...men nei..

problemet er at jeg et virkelig ikke hvordan jeg skal oppføre meg ovenfor mine venner. føler jeg trekker meglitt unna. har fortalt det til disse veninene og e ble glad på våres vegne men synes det var litt bittert på en måte og det kan jeg forstå. føler jeg å suge inn magen når jeg er hos de..har snakket med de om det og de sier at jeg bare skkal snakke om det og være vanlig men jeg merker det på de at det er ikke det de mener...

 

 

hva søren skal jeg gjøre...velger å være anonym her!!håper på forståelse...

 

 

[Mamma`N]

vær så snill å gi meg noen gode råd:)

[Gjest]

Huff, det er alltid vanskeleg når ein har vener som har mista tidlegare. Eg trur dei vil vere glade på dykkar vegne, fordi slik er det berre å vere vener. Men det kan vere frykteleg tungt for dei og høyre om korleis det går med deg, så kanskje ein kan prøve å halde babypratet på eit minimalt nivå når ein er saman (så lenge ikkje dei tek det opp) Det er jo sikkert litt deilig å ha vener som ein kan snakke med andre ting en graviditet om - ei lita pause frå svangerskapsprat og slikt *hihi*

 

Du skal i alle fall ikkje trekke inn magen, det er jo ein naturleg ting som skjer med deg! Det er ikkje berre du som må bøye deg for venane dine, dei må også fire litt for å få venskapet til å fortsette på eit godt nivå.

 

Veit ikkje om dette var noko nyttig. Har ei venninne som har mista fleire gonger (ho har heldigvis ei lita jente no), men då dei var midt oppe i SA på SA var det frykteleg tungt for ho og høyre om babypraten til andre venninner. Litt hensyn må ein ta!

 

lykketilklemmar

[Anonym bruker]

Synes du skal prøve å vise hensyn og ikke prate så mye med dem om at du har baby i magen. Selv om de sier det er OK å snakke om det, har de det nok veldig vondt nå. Du har vel noen andre venninner du kan prate om svangerskapet med, så kan du "spare" de som har mistet for den tyngste byrden.

 

Pass også på kroppsspråket ditt. Hvis du stadig styrker deg over magen og smiler salig kan det gjøre innmari vondt for dem.

[To levende og en engel]

jeg har selv vært den som har slitt og mistet, og opplevd at drøssevis av venner og kjente har blitt gravide og fått barn. Og det er helt forferdelig, for å si det rett ut. Har grått mange tårer etter besøk av og hos vordende foreldre. Nesten som en slags sorgprosess. Det ble faktisk lettere etter noen år. Men jeg er glad for at mine venner prøvde å oppføre seg så naturlig som mulig. Selv om en selv sliter, så skal ikke resten av verden straffes! Og vennene dine merker nok om du behandler dem annerledes. Vær så naturlig som mulig, vær deg selv, og framhev gjerne at du gleder deg til den dagen vennene dine lykkes.

 

Det er nå min mening.

 

Jeg fikk en gutt til slutt jeg oså, og nå er endelig nr to på vei. Har brukt litt tid på å få det til, men jeg har fått det til!!!!