Kjære, kjære venner. En trist hilsen fra meg.....

[horatio]

Har ikke vært her på en stund nå, så jeg vet ikke hva som har skjedd på godt og vondt. Her er det temmelig vondt akkurat nå. Jeg skrev jo litt om mine frustrasjoner rundt forholdet, og de er vedvarende. Jeg føler at jeg er ferdig med ham, og det er jo selvsagt trist etter 10 år. Det har vel sneket seg på de siste årene, men sta som jeg er har jeg prøvd å holde fast i det gode. Jeg hadde håpet et lite barn skulle gi oss en felleskapsfølelse, og gi meg den lille jeg aldri fikk. Vet jo at man ikke skal bruke barn for å redde forhold, men jeg er altså sikker på at det ville gjort susen for meg og oss! Nå er det sånn at alt, og jeg mener ALT irriterer meg. Jeg vil bare være alene, ha det ryddig, rent, stille. Bare ta vare på meg selv. Jeg har ikke lyst til å prøve mere, føler meg helt tom. Jeg er så sliten at jeg bare har lyst til å sove i det uendelige, men det kan jeg jo ikke.....

Har sagt at det er over, og han er så lei seg, så lei seg. Hater å såre folk, hater brudd og føler meg så mislykka fordi heller ikke dette varte.

Livet er så uforutsigbart og brutalt noen ganger.

 

Jeg vil alltid huske tiden med dere her inne, varmen, energien, omsorgen og samholdet. Kjære jenter, skulle ønske vi alle hadde vært lykkelige, gravide og kunne gledet oss sammen.

Men slik gikk det altså ikke for meg, hvis det da ikke skjer et under på alle fronter!

Jeg skal komme innom igjen. Ha det godt alle sammen, og ta vare på forholdene deres midt i prøvinga! Ikke gi dere!

 

Et trist dikt fra meg:

 

 

FORBI

 

 

Ditt blikk fikk hjertet mitt i galopp

hender gjorde meg het og svimmel

din latter løftet humøret mitt opp

kyssene ga meg en smak av himmel

 

 

Men sakte deles veiene våre

nesten umerkelig vokser det frem

ord som er ment til å splitte og såre

jeg har blitt bitter, kravstor og slem

 

 

Du viser meg tegn jeg ikke kan tyde

og sier ting jeg ikke kan høre

jeg hvisker ditt navn men du kan ikke lyde

du stryker min kropp jeg ikke vil røre

 

 

Du snakker et språk jeg ikke forstår

jeg synger en vise med feil melodi

en mann og en kvinne som sammen forgår

alt hva vi hadde kjennes forbi

 

 

Dine hender er kalde og fremmede nå

jeg kan ikke lenger eies

to mennesker som ikke kan forstå

hvordan kjærligheten skal pleies

 

 

Jeg husker en tid som var full av lengsel

etter å være den kvinnen du så

det føles med et som jeg er i et fengsel

jeg kjenner meg tom og alene nå.

 

Horatio

 

 

[Beth]

Kjære deg,

eg veit ikkje kva eg skal seia. Dette var vondt å høyre, og diktet var verkeleg trist. Eg føler med deg, det er vondt når noko som har vart så lenge tar slutt. Og det krev mot å vera den som seier frå. Eg håper det går betre med deg etter kvart og helst at det rettar seg mellom dykk, om det er det du vil. Uansett er du ikkje mislykka - du er FLOTT!

 

Klem frå

[♥♥Vilsågjerne♥♥]

Kjære kjære Novembernatt

Hva kan jeg si,hva kan jeg gjøre...Alt jeg har lyst til er å svinge tryllestaven-og vips var magien tilbake til dere to,slik at der atter en gang var bare dere,og det fantastiske dere en gang har hatt...Nå føler jeg i stedet kun på smerten og fortvilelsen din,og er maktesløs i så måte...slik du selv er blitt i ditt eget liv.

Jeg håper kjære horatio at alt vil gå til det beste for deg,at du vil finne en ny glød,og velfortjent kjærlighet ved skjebnens neste korsvei..At du tar vare på deg selv,og at du ser fremover..Bak skyene er himmelen alltid blå !Du er en flott kvinne,og du fortjener å ha det bra!

 

En stor , god og varm vilsågjerneklem til deg i natten...

[nicco]

Hei igjen novembernatt, har savnet deg masse. Jeg var selv borte herfra en måneds tid fordi jeg var sykemeldt, men nå prøver jeg meg litt igjen.

 

Ikke hyggelig lesning om deg akkurat nå. Jeg har vel også kommet dit nå at jeg forstår at et barn til er utenfor rekkevidde, og det er forferdelig vondt å ta det inn over seg. Må ta det i etapper, for å venne seg til en ny tilværelse uten småunger. Har vært så lite forbredt på det, har liksom alltid trodd at jeg kunne få unger i det uendelige. Men nå jobber vi med saken, litt skrittvis.

 

Vi har jo 5 barn sammen, så for oss stiller jo saken seg anneledes. Greit nok at en ikke skal få barn for å redde et forhold, men et barn vil jo føre til at en har noe felles, en felles oppgave, som vel ofte fører til mer fellesskapsfølelse.

 

Jeg er trist nå fordi alt er slik det er med deg, og fordi jeg er såpass langt nede selv også at jeg ikke kan gi særlig mye. Begynte med Pergo i dag, og har forbredt mannen min på at humøret kan bli ennå verre, ......

 

Skulle ønske alt var som før her inne, med en kjempepositiv gjeng med gamle kjerringer, men ....

 

Ønsker deg alt godt, virkelig, og skulle ønske vi kunne hatt kontakt videre, men sånn blir det vel ikke. Takker for all hjelp og støtte du har gitt meg og så mange andre her inne (snufs, snufs)

[martine68]

Kjære kjære vennen. Du har gitt så mye av deg selv den tiden du har vært her inne. Du har liksom vært klippen her inne du. Du har alltid trøstet og hatt fornuftige råd å gi. Dette vitner om at du er en sterk kvinne. Du har gitt et bilde av deg selv som en kvinne som må ha det bra på alle plan for å føle deg hel. Jeg synes du har gjort et modig valg når du ikke har det bra. Livet er for kort til å leve det som utilfreds. Jeg er sikker på at du finner lykken igjen, selv om du sikkert trenger tid til å nyte stillheten rundt deg akkurat nå.

 

Diktet ditt var umåtelig trist men alltid like vellskrevet. Jeg kommer til å savne deg og diktene dine. Måtte du få en framtid som gir deg ro og livsglede. Jeg tenker faktisk ofte på deg fordi du har gitt så mye av deg selv her inne. Jeg kommer sikkert innom sida di for å se hva du driver med. Den låvefesten finner vi sikkert en annen unnskyldning for å ta, ikke sant :-)

 

Stor trøsteklem fra din venn

[mamamimmi]

Kjaere Novembernatt,

 

Så utrolig trist. Tenk om vi kunde tröste deg på noen måte. Jeg håper du har noen du kan ventilere ting med der på plass? Selv om du trenger vaere alene.

Du er en sterk kvinne med mange facetter og kvaliteter. Du har vist oss her, overrasket oss, med dine evner til å möte andre når de er triste. Jeg har alltid vaert spent å lese dine innlegg fordi du er alldeles spesiell. Så mye fölelsemessig inntelligens, hvis jeg kan si det sånn. At lese hva du skriver er for meg som at möte et kunstverk, musikk, kunst...Du er en kvinne rik på så mye.

 

Jeg önsker at vi ikke mister deg her på BiM totalt. Kom innom.

Jeg tenker på deg og din venn.

Klemmer

 

[Ninni36]

Kjære, kjære deg...

Det var så godt å se nicket ditt igjen, og så trist å se at du har det så tøft. Det er ikke enkelt når livet tar en helt annen retning enn vi hadde trodd, og en føler at alt en hadde planlagt og drømt om bare svinner hen...Jeg føler med deg, og håper du finner styrke i deg selv, familien din og hestene dine til å komme deg igjennom dette. Du er en flott kvinne med masse styrke og gode egenskaper, og nå som alt er som svartest kan det jo gå bare en vei. Oppover mot lyset igjen. Det må vi aldri slutte å tro på!

Selv har jeg det også tungt nå, som jeg har skrevet om i et eget innlegg. Men jeg prøver å tenke at det som ikke tar livet av meg, det gjør meg sterkere. En kjenner det bare ikke når en står midt opp i det, for da føler en seg bare liten og svak. Tror vi må bare tillates oss selv å være det innimellom også.

Ta godt vare på deg selv vennen, og så skal jeg titte innom hjemmesidene dine av og til for å se hvordan det går "uti dalen". Er innom og titter av og til :-)

 

Takk igjen for et trist og vemodig, men utrolig godt skrevet dikt. Kanskje skrivingen blir det som hjelper deg gjennom dette.

 

Klem fra din bim-venn

 

[optimist..]

Kjære vennen min!!

Dette var utrolig trist å høre,Horatio...Vet du har det grusomt akkurat nå, ikke mye jeg kan si for å trøste, men håper det ordner seg for deg..

Du var en av de første jeg "snakket" med her inne og savner deg og dine innlegg.

Jeg føler virkelig med deg nå..utrolig trist dikt du skrev, ble veldig lei meg når jeg leste det.

Håper du finner kjærligheten igjen,enten det er en ny eller at dere finner tilbake til hverandre.

 

Ønsker deg alt godt her i livet min venn,Horatio!!!!

 

Du vil bli savnet her!!!

 

Trist klem fra meg

[Agne]

Så forferdelig som du har det for tiden. Jeg må bare få ønske deg lykke til i din kamp for å leve livet.

 

Kjære deg, du er en stor kvinne som jeg virkelig har hatt utrolig mye godt i lag med her inne, både på godt og vondt. Du har vært til stor trøst for meg barer ved at du har svart på deet som jeg har skrevet.

 

Jeg håper at du får det bra og at ikke tanken på det som kunne ha vært ødelegger deg.

 

Takk for selskapet ditt, jeg håper at du kommer innom av og til for å snakke litt med oss.

[kristin67]

Hei Horatio

 

Dette var trist lesning fra deg. Jeg håper ting kan rette seg etter hvert, noen ganger er det kanskje en liten pause som skal til for å få gnisten tilbake. Jeg hadde håpet at vi skulle følge hverandre på disse sidene, men slik har det ikke blitt, men dersom ting retter seg er det ikke forsent. Jeg har ca 2 mnd igjen før jentene kommer, så har begynt å handle det aller nødvendigste. Jeg ønsker deg lykke til videre og jeg krysser fingrene for at ting ordner seg til det beste for deg.

[Maud]

Kjære novembernatt. Jeg er ikke en av dine venner, er ny her inne. Svarer deg allikevel...Ble veldig berørt og rørt av innlegget ditt. Et vakkert dikt som beskriver veldig godt hvordan du føler det. Tror det traff meg så sterkt fordi jeg har vært der selv. Det føles så inderlig trist når man må innse at det man trodde skulle bli fremtiden ikke holder allikevel. Alt man har planlagt og drømt om forandres og man må drømme og planlegge på nytt. Jeg vet ikke hvor gammel du er, men trøsten må være at det aldri er for sent. Du kan treffe den rette når dette gjør mindre vondt! Det å ha passert 20-årene har gjort oss modne og kloke og vi trenger ikke lenger mange år før vi vet om et forhold er riktig for oss eller ikke. Slikk dine sår og del de vonde tankene med noen i tillegg til å skrive flotte dikt. For reflekterte fine damer som deg venter det noe bra rundt neste sving.

[Litenspire *150711*høygravid]

Det var trist å lese dette Novembernatt. Det må være vondt og slitsomt å ha det slik du har det nå.Jeg håper du finner tilbake til ro, harmoni og balanse i livet ditt snart. Du er en varm og positiv person som gir mye av deg selv, jeg håper du har noen som kan være der for deg i den vonde tida.

Jeg ønsker deg lykke til!

 

[Gjest]

Hei novembernatt/horatio!

 

Jeg husker deg veldig godt fra jeg var mer aktiv her! Du hadde alltid noe godt å si til alle her og du ga mye av deg selv...dikterspire er du også!

 

Jeg håper du får orden på livet ditt igjen enten det blir med eller uten din nåværende mann!

 

Trøsteklem fra

[horatio]

Takk alle sammen for mange varmende og trøstende ord! Jeg er virkelig så glad i dere hver og en, og glad for at det finnes så mange kloke og empatiske kvinner i vårt land (og sverige mamamimmi!)

 

Status her hos meg er at min samboer flyttet i dag. Han tok med seg det nødvendigste bare, han må finne seg et stad å bo. Han var helt sønderknust, og det var det værste. Man føler seg som en dritt.

Jeg er sikker på at dette er det riktige, men litt vondt i magen har jeg...

Det blir jo en veldig overgang, men heldigvis har jeg masse å gjøre så da er det bare holde på....

Det er trist etter så mange år, men jeg kan ikke leve i et forhold som ikke gjør meg lykkelig. Man lever bare en gang, så det gjelder å gjøre det beste ut av livet og kanskje dukker det opp en kjekk "handyman" etterhvert......(noen som kjenner en?)

Jeg har virkelig forsøkt å få orden på dette, men når det ikke er noe framgang, har ikke jeg mere å gi.

Så da får jeg nok ikke noen liten baby å kose meg med. Får heller håpe på barnebarn etterhvert.

Akkurat nå har jeg nok med å komme meg på skinner igjen, jeg er så ufattelig sliten.

 

Til dere som har lyst til å ha kontakt, blir jeg utrolig kjempeglad for mail fra dere!!!

Noen av dere har jo hjemmesideadr. min, og der står mailadressen.

MEN: ikke legg den ut her, eller noe annet som er avslørende da!

Det gikk jo dårlig sist, da jeg var så dum...

 

Uansett stikker jeg innom her, for jeg måååå jo bare se hvordan det går med dere!

Ninni, jeg er så lei meg for at det gikk galt igjen for det. Stakkars lille deg. Håper du fatter nytt mot igjen. Og alle dere andre stå på!

 

Stor klem fra meg!

 

 

[nicco]

Hei igjen novembernatt!!

 

Blir ennå mer deppa når jeg leser om deg, men håper du føler du har valgt riktig og kan leve med det. Skal se om jeg klarer å lete oppigjen e-mailadressen din. Jeg var en av dem som aldri fikk det med seg.

 

Ha en god natt, tenker masse på deg om dagen!!

[horatio]

Hei Nicco!

Synd du sliter for tiden. Kjenner igjen sårheten over at man bare må begynne å innse at man er en overmoden frukt på en måte.

Du og jeg er priviligerte som har mange fine unger, og det er jo på en måte en trøst, men ønske om enda en kan være like brennende alikevel. Jeg synes ikke du skal gi opp enda, det kan plutselig skje et mirakel!

Jeg fikk slettet de gamle innleggene hvor den adressen står.

Ville gjerne ha kontakt med deg videre. Jeg skal klekke ut en plan på hvordan jeg kan få formidlet den på et vis.....hm!

Inntil videre nicco, må du ha det bra. Du har gitt meg så utrolig mye støtte og glede her inne.Hvor ble det av ia69? Hun er jo en gullskatt hun også!

 

Klem i bøtter og spann fra meg

[nicco]

Da trenger jeg ikke å bruke hele natta på å finne de innleggene, nei, takk for det. Savner ia69 jeg også, har et par ting jeg ville spurt henne om. Vansklig dette med info her på sidene, men det er jo noen som får det til, lurer på hvordan....-

[mamamimmi]

Hei Novembernatt,

Ja snart er det november..

Tenkte på deg en dag, ..ibland treffer jeg veninner, leser om kvinner, som plutselig finner sin sjelsvenn og harmonien. Jeg förstår at du og din venn haft mange lykkelige år fulle av kjaerlighet..passion? Det kan du få oppleve igjen, kanskje med noen som du ikke trenger å fortelle noe, jeg mener, noen som bare förstår vem du er, du trenger ikke å forklare noe. Jeg håper så at du får oppleve det. Sender deg en stor klem.