føler meg alene

[Anonym bruker]

føler at jeg er alene om dette svangerskapet... samboeren min jobber masse og når han er hjemme så pusser han opp... jobber mye "svart" i helgene og er ikke hjemme før langt på natt... når jeg prater til han om ungen så føler jeg at han lukker ørene og ikke gidder og høre... jeg gråter mye og er ofte deprimert...jeg er i uke 30 nå har bare 10 uker igjenn men føler liksom at han ikke er der for meg..jeg tok det som en selfølge at han skulle være me på fødselen.. men han sa hvis han ikke jobbet langt vekk så var han me kunne jo ikke reise fra jobben vettø huff... hva skal jeg gjøre med dette da??? huff lei av og gråte hver dag og lei av og bekymmre meg.. et svangerskap akal jo være koselig og noe en kan glede seg over .. ikke bare bekymringer og tårer:(

[Anonym bruker]

Uff du...så innmari trist å høre.-( Synes veldig synd på deg!! Skal vel innrømme at den følelsen er litt gjenkjennelig...Typen min jobber veeeeldig mye han også (synes jo han er kjempe flink og alt det der),men det hadde jo da vært ekstra godt å få litt ekstra oppmerksomhet når han først er hjemme..Men tror rett og slett noen menn ikke helt forstår det der jeg. Får håpe det går opp et lys for dem snart...

 

Uansett så er du ikke alene! Vi er mange jenter her inne som støtter deg:-)

Håper du får det bedre snart,og at mannen din forstår at han må vie deg og magen mer tid!!!!!!!

 

Sender deg en stooor varm klem

 

[~bubbe~]

Ååå.. Føler med deg.. Så utrolig trist å ikke ha noen å dele dette med.. Har du prøvd å ta det opp med han? Kanskje han trenger å få ditt perspektiv.. Ikke kjeft på han eller vær sint, bare forsøk å få han til å forstå.. Ikke alle tenker på samme måte, menn er annerledes, og opplever ofte graviditeten på en annen måte enn oss.. Kanskje er han bare redd eller usikker på sin rolle i det hele?

 

Håper det ordner seg for deg....

[Anonym bruker]

har prøvd og prate med han men han virker ikke som om han er interesert.. han mener det er viktigst at han tjener bra me penger og at alt skal være ferdig til barnet kommer.. han har liksom ikke tid til meg.. og når vi legger oss så legger ahn seg med ryggen til meg.. ligger der og føler meg dum og ensom og gråter.. han sier ikke noe på det..trodde liksom dette var noe vi var to om men neida... huff.. har sittet alene 3 helger etterhverandre nå og neste helg skal jeg til bergen og da skal han serlfølgelig være hjemme... huff... frustrerende...

[Leola]

Har det akkurat sånn som deg, så jeg vet akkurat hvordan du har det!

Han var sånn med 1 mann og egentlig sånn nå også. Men nå har jeg satt ned foten angående jobbinga i og med at vi har en fra før, og der er han enig.

 

Sambo har vært super kjempe engasjert i lillegutt fra den sekundet han var født. Roper ut over alt hvor glad han er i han, og er helt opphengt i han. Regner med det blir sånn med nr 2 også Håper dette kan være til en trøst? Det er jo tross alt det viktigste, selv om det hadde vært godt å fått litt ekstra oppmerksomhet nå som hormonene raser, og alt går inn på oss...

 

Angående fødselen, så hadde jeg kanskje reagert litt sterkere. Hadde faktisk forlangt at han skulle bli med. Jobben får han alltids tilrettelagt med tanke på den.. sett deg ned å ta deg en skikkelig prat med ham og fortell ham hvordan du føler det. Er jo ikke sikkert han vet hvor tungt du har det..

 

STOR trøsteklem fra meg!

[Minmai]

Jeg tror du må forklare ham at du må ha et helt klart svar på om han skal være med på fødselen eller ikke. Du må vite om han kan være klar til å kjøre deg, evt ringe fødeavdelingen hvis du ikke kan klare det selv. Hvis han ikke kan love deg at han stiller opp, må du jo ordne deg med noen andre som kan hjelpe deg.

 

 

[mensana]

Ser at du har fått mange kloke svar her..

 

Sender deg en diger trøsteklem.. håper du klarer å sette litt krav til mannen din.

 

Lykke til!