trist barnehagetante

[pie22]

E det nåen der ute som jpobbe på 0-3års avdeling, og som fortsatt jobbe 100%?? Hadde tidenes verste arbeidsdag idag. Det e vesst gådd sport i å klage på jobben, sku tru det vanka premie på den som kan skryte av å ha det mest travelt. Og så går æ der og e tung og ubrukelig og har dårlig samvittighet pga min 20% sykemelding..måtte gjemme mæ i boden til slutt, for det va ikkje så langt unna at æ bynte å gråte.. Kan ikkje skjønne at voksne folk skal oppføre sæ så barnslig...

9 uke tel termin no, men æ lengte allerede etter permisjon..

 

Etter en sånn dag hadde det vært godt å komme heim tel kjærestn og blidd holdt rundt litt, men kjærestn e i finnmark på jobb, og æ e i tromsø. Har vært aleine i ei uka, og det e enda ei uka tel han kjæm heim. Vanligvis ville det bare vært godt å savne han litt og en litn telefonsamtale ville fiksa alt, men ikkje idag Domme, gravide hormona.. Vil ikkje ringe og gråte på telefon heller, han har jo ikkje løst tel å være borte fra oss (mæ og "kumpis" som han kalle jenta eller guttn våres), men vi treng jo pengan..

 

Nei, no går æ og legg oss. Men kanskje nåen kan gje mæ nåen råd om jobben i løpet av helga? God natt

[3 små gull :)]

Heisann!!!

 

Jeg er avdelingsleder på 0-3 års avdeling og jobber 100%. Er forøvrig i uke 36 og har nå 6 arbeidsdager igjen til permisjon, det gleder jeg meg veldig til.

Hva er det de klager på på jobben din da? Hos meg har de full forståelse for at jeg ikke kan delta på lik linje, ikke løfter barna opp på stellebordet etc. de er bare glade for at jeg fortsatt er der vvirker det som.

Men jeg har også hatt dager hvor jeg har vært dødssliten og bare grått når jeg har kommet hjem fra jobb. Må innrømme at jeg også har tatt meg en egenmelding pga at jeg var så utrolig sliten. Jeg synes du skal si ifra og be om hjelp til ting du føler du ikke greier, det er viktig å si hvorfor du ber om hjelp også slik at du ikke tror de du jobber sammen med forstår.

Håper jeg kan muntre deg litt opp slik at du ikke gir helt opp, hold ut dette greier du. Det er helt vanlig å ha dager hvor en føler seg mer nedfor enn andre.

 

Klem fra meg

[pie22]

Hei Glømte å skrive at det ikkje e de på "mi" avdeling som klage,der e dem heilt fantastisk. Det e på de to andre avdelingen dem e misfornøyd.. På mi avdeling har vi støttepedagog 100% i tillegg tel ped.leder og tre assistenta, så på de andre avdelingen syns dem vi e så mange at vi burde gjøre mer for å "avlaste" dem.

Den ene avd. blei utvida fra 3-6 tel 0-6 i høst, da dem fikk inn to ettåringa. No har dem 16 unga istede for 18. Klart det blir hektisk, men no sett æ med en følelse av at man istede for samarbeid på tvers av avdelingen har utvikla nåkka som minne om sjalusi og uvennskap avdelingen imellom, fordi de andre to avdelingen trur vi har meir folk enn nødvendig og burde gjøre meir for dem.Men det e jo en grunn tel at vi har den støttepedagogen, ppt har tel og med anbefalt at vi får inn en støttepedagog tel i full stilling.

Og dem på mi avdeling som e så snill og grei mot mæ havne i klammeri med de andre, mens æ går heim og sover tel neste mårra. Æ har ikkje vært ansatt lenger enn siden november i fjor, så æ må innrømme at æ e litt skuffa over miljøet der. Trudde det va bedre enn som så, men så oppdage æ at det e masse hvisking og tisking i hjørnan. Trasig å oppdage det nor man i tillegg e full av hormona, ville takla det mykje bedre vess æ va som "normalt". No tør æ ikkje ta det opp med nåen, for æ veit at æ bare begynne å gråte..

Så derfor sku æ ønske at æbare kunne gå ut i permisjon med en gang og glømme heile jobben på et år. Tenk å kunne koble ut og bare tenke på den fantastiske lille babyen ....æ glæde mæ sånn...

 

[Guba *mamma07+09+12?*]

Hei!

Jeg jobber også i barnehage, på stor avdelingen jeg da. Har ikke så mye energi etter jobb, men får vel bare holde ut.. Alle mine kolleger er veldig hjelpsomme og forståelsesfulle, men jeg kjenner at det tar på. Skal bli godt med permisjon og et lite nurk å ta vare på. Vi får holde ut!!!

 

[3 små gull :)]

Egentlig så må du bare drite i at det hviskes å tiskes for det tror jeg det gjør på alle arbeidsplasser der det bare er damer som jobber. Og spesielt siden du har det bra på den avdelingen du er på.

Men siden du ikke har vært ansatt så lenge så burde du si ifra om hva du synes, ta en prat med avdelingslederen din på egenhånd og da har det ikke noe å si om tårene kommer. Jeg synes ditt synspunkt om hviskingen og tiskingen bør telle stort siden de som har jobbet der lenge ikke trenger å se ting på samme måte. Ofte blir vi litt blinde over egen barnehage og personlig synes jeg det er kjempebra om noen nye kommer og forteller ting jeg ikke har hatt øynene opp for.

Vi har alle, hvertfall stort sett alle, som jobber i barnnehagen dårlig samvittighet når vi er borte fra jobb. Det har jeg også selv om jeg er veldig syk og ikke kommer meg på jobb.

Hold ut du, dette går nok bra skal du se