Hjelp, jeg er så sinna og hissig!! Flere?

[Novembergutt<3]

Jøye meg... Ting går virkelig over styr for meg om dagen... Jeg er 8 uker og er så hissig.. Mens andre sliter med kvalme og ligger rett ut, sliter jeg faktisk med dette. Jeg er også ganske "flink til å si ifra" til vanlig også, men nå virker det som alle filtre er borte. Dette går da også ut over arbeidskollegaene mine (mannen min får tåle det:-)), som bare riser på hodet av meg. Vanskelig når jeg ikke kan si hvorfor.... Jeg er inne i en veldig stressende periode på jobb - kan jobbe opptil 12t pr dag¨, og nå må jeg også jobbe i helgen i 3 uker fremover. - noe som også gjør meg ekstra sliten. Jeg klikker rett og slett helt inni mellom - eksploderer over små ting andre sier, samt at jeg bruker masse energi på å gå og irritere meg inni meg, og bli sinna over det jeg tenker. Jeg kan ikke sykemelde meg for da blir det totalt krise på jobben. Kroppen sier vel stopp om det blir for mye - noen i samme situasjon ? I går kom jeg gråtende hjem til mannen min over en liten bagatell som jeg hadde gjort altfor stor. Det kan jo ikke være bra dor den lille at jeg stresser opp sånn for alle små ting?

[tina 79:)]

Heisann!

 

Jeg ble litt bekymret for deg jeg, du må være forsiktig med deg selv, og ta vare på deg og den lille i første omgang, også får jobb være jobb. Jeg ville tatt det opp med legen jeg... bare spør hvordan stress påvirker fosteret. Jeg fikk nemlig beskjed i dag av legen om å ta det helt med ro... og IKKE STRESSE(men jeg har hatt et tøft døgn med blødninger og sånn...) Bare pass på at du tar mest vare på deg selv, det er ikke verdt det hvis du plutselig mister...

 

Jeg trodde jeg var hissig jeg, men når jeg leser om deg, så blir mine små situasjoner ganske bagatellmessige Kastet for eksempel kortene mine på kjæresten da vi spilte idiot, fordi jeg skjønte at jeg kom til å tape!!! Ellers så går jeg innimellom rundt med en sort tordensky over hodet og bjeffer til alle. Er 7+1 i dag, så da er vel jeg også i uke 8 da, har heller ingen spes. plager utover humøret og en veldig følsom nese. Det gir seg sikkert snart...

 

Lykke til!

[doble]

Hei!

Vet akkurat hvordan du har det! Jeg også har mye mindre tolmodighet for tiden. Ofte går dette utover min datter... da det ofte er situasjoner hvor hun trasser, jeg blir stresset og sur...og det ender bare i gråt og dårlig samvittighet framin siden. Jeg liker ikkeå krangle..Krangler ikke med min mann noe særlig, men blir ofte frustrert over min datters trassanfall! Ikke noe gøy dette:(

Det viktigste for meg har vært å kutte ned på jobb! Skjønner at ikke alle har mulighet til dette, da man kanskje ikke har lyst å fortelle på jobben om graviditeten. Men jeg ville nok gjort det hvis jeg var deg. Jeg jobber selvstendig, så jeg kan justere dagene selv. Vi har funnet ut hvor mye jeg MÅ tjene/jobbe for at det skal gå rundt, og så holder jeg meg til det. ALDRI noe ekstra jobb! Men ikke allle kan det.. MEN du sender masse stresshormoner til ditt barn,og det er ikke bra. Vet ikke om barn blir veldig preget av dette senere i livet.... men jeg tror det. Jeg jobbet i barnehage da jeg gikk med 1.mann, det var en utrolig stressende jobb (mer enn mann tror).kunne ikke fortelle om graviditeten, siden jeg hadde nettopp startet, og var gravid da jeg takket ja til den:§ Endte med mye frustrasjon,og utslitthet. Datteren min er veldig urolig idag (ikke ADHD), men blir fort stresset. Hun sover ofte dårlig og våkner tildig!! Vet ikke om dette kan ha oe å gjøre med at jeg stresset men...Synes du skal passe ådeg selv. Du skylder ikke jobben noe. Det er en kjempe god investering å passe på helsa til både deg og babyen din:) Jeg angrer mye på at jeg ikke stresset mer ned. Satte grensen selv...Ingen andre kan gjøre dettefor deg. Lykke til! Kos deg med graviditeten:)

[Novembergutt<3]

Takk for svar. Nå ble jeg redd... Det er bare så vanskelig. Jobber i it bransjen med bare menn, og de forstår jo ingen itng. Har sagt jeg ikke er i form, men de bare kjører på med arbeiodsoppgaver. Jeg føler jo at det går greit, men jeg er jo sliten og hissig - kanskje det er kroppens måte og si ifra på? At jeg har følelsene utenfor kroppen? Jeg er jo livredd for å miste, samtidig jobber jeg i et lite team, og hvis jeg blir borte nå føler jeg de kommer til å hate meg. DEt er virkelig sånn at de er 100 prosent avh av meg nå.. Uff, kanskje jeg bare må si de til alle... Blir gal jeg..

[Gjest]

Må si jeg kjenner meg igjen - men det går greit på jobb. ER verre med samboern og moren min; jeg merker at jeg ikke tåler noen ting av og til - blir sur uten grunn. Og det er veldig fælt å faktisk merke at "nå blir jeg sur uten grunn", uten å klare å gjøre noe med det.

 

Hadde ikke tenkt å si noe før uke 12, men nå tror jeg kanskje jeg må si noe til moren min likevel, så hun ikke går rundt og tror jeg er konstant forbanna og sur på henne... uff, også får man jo så dårlig samvittighet etterpå..

[tina 79:)]

Hvis du blir sykemeldt, så har ikke arbeidsgiver krav på å få vite hvorfor. Det feltet står ikke på den delen av sykemeldingen som du leverer inn. Men kanskje det kan hjelpe hvis du forteller din overordnede om situasjonen, og at hvis de ikke slutter å lesse deg ned med arbeid, så kommer du til å måtte sykemelde deg. Det må jo være bedre for firmaet å ha deg der med litt færre oppgaver akkurat nå, enn å miste deg 100% fordi de har presset for hardt. Husk at arbeidsgiver har taushetsplikt hvis du sier at det er konfidensielt. Jeg er helt sikker på at de blir glade for å kunne finne en måte å løse dette på uten sykemelding siden du er i en vanskelig periode på jobb. Du har rett på at arbeidsgiver tilrettelegger arbeidet for deg i denne perioden.

 

http://www.arbeidstilsynet.no/faktaside/vis.html?tid=28194

 

Håper du finner en løsning jeg, det viktigste er jo at du og spiren har det bra!

[Novembergutt<3]

Tina 79 - takk for oppmuntrende ord. Du har helt rett - mye bedre å tilrettelegge enn å miste meg helt. Men jeg har egentlig sagt det inndirekte, men de forstår bare ikke. Men jeg tror ikke engang jeg klarer og fortelle det til sjefen min uten å grine jeg.. Sitter jo her og griner nå:-) Uffamej! Det er så mye interne stridigheter også, som er med på å stresse meg opp, så jeg får se hva jeg gjør. Det som er sikkert, er at den lille merker hvordan jeg er. Stress er aldri bra i denne perioden... Jeg har bestilt lege time, så jeg får høre på hva legen anbefaler.

Ellers er det godt å høre at det er flere enn meg der ute - selv om kanskje jeg er litt ekstrem. Stress er jo også med på og forsterke, samt at hormonnivået har en stor del av skylda:-)

[pillis]

Jeg vill inte gjøre deg redd, men kjente meg veldig igjen for 1 år siden. Og INGEN jobb er verdt å slite seg ut på. Det beste rådene jeg kan gi deg er å lytte på kroppen. KROPPEN SIER IFRA OG MAN SKAL IKKE UNDERVURDERE KROPPENS SIGNALER.

 

Selv trodde jeg at jobben var totalt avhengig av meg til jeg mistet i MA og ble sykemeldt. Då var jeg daglig leder og kontrollerte hele bedriften. Skjønte fort at ingen er uerstattelig og at menn ikke har forståelse ja det må være dems problem. En sykemelding er en sykemelding.

 

Mitt råd: Ta vara på deg selv.

 

PS jobber nå 8-16 men er likevel helt ferdig og sur når jeg kommer hjem.

[pillis]

EN ting til jeg tror ikke du er ekstrem i det hele tatt. Bare helt normal:-)

 

[Gjest]

Jeg har nok en tendens til å bli fort hissig ja.. Var blant annet en som har fått gjennomgå skikkelig denne uka. (Ikke min kjære samboer) En som har misbrukt n firmatelefon som jeg fikk vite om, og jeg har ansvaret for de regningene som kommer der.. Regninga på FJORTEN DAGER var 5100 kr!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! Han har sendt mellom 2-300 meldinger HVER DAG, og ringt minst 2 timer pr dag.. Enda skjønner jeg fanken meg ikke hvordan han har klart det. Så han fikk så øra flagret og vel så det..

 

Endte med at han bytter over til noe annet og jeg har sperret firmatelefonen.. Og gitt klar beskjed om at det er KUN jeg som har koden til den opplåsinga hos telenor... Haff..