Twilight Zone, anyone?

[SpongeBob]

Mannen min skjønner ikke at mammaen hans er slem med ham - det er det som frustrerer meg så inmari. Han er verdens snilleste, og later til å tro at hun har rett i at _han_ er helt umulig og totalt ubrukelig...

 

Heldigvis er faktisk min mamma verdens mest fantastiske mamma - og det er mannen min enig i...

[Hanne og jentungen]

Min mamma er også fantastisk på de fleste områder, den største forskjellen er at jeg kan si fra til min mor, men han kan ikke si fra til sin.

 

HUn har to sønner: min samboer på 26 og hans bror på 37. Gjett hvem som er favoritten? Jo, broren selvsagt. Han er smart, min samboer dum, osv....

[DiddiDaddi]

Isj! Så kjipt med sånne kommentarer da!! Er ikke så lett med svigermødre... Har hatt en samboer før, og han hadde bare mor, som var mildt sagt spesiell!! Samboeren jeg har nå har bare far, og det er så deilig og avslappende i forhold! Ikke noe stress og han er bare snill og grei ) Etter at konen hans døde har han blitt skikkelig flink på kjøkkenet også, han fyller opp frysern vår med brød/rundstykker og fiskegrateng og div. Er blitt så glad i han! Du kan få låne han litt )

[selfangerkjerringa]

hjelp! det eneste jeg har å utsette på min svigermor er at hun setter bikkjene høyere enn barnebarna sine, og at hun feiter meg opp med deilige svenske kanelboller når jeg er på besøk, hehehehe ... men hun skryter meg opp i skyene for hvordan jeg har "fått skikk på" sønnen hennes (full panikk der i gården, han var jo 30, uten kjerring, unge og hus da jeg møtte'n, hehe, nå er han 35, snart tobarnsfar med enebolig, stasjonsvogn og hustru...), hun syns det er så utrolig flott at jeg kan strikke (ja, wow for en egenskap, du), og hun elsker datteren min, og tillegger meg mye av æren for at hun er så nydelig.

 

Kanskje jeg skulle klone svigermor? Det måtte i tilfelle være UTEN de hersens bikkjene....

[Hanne og jentungen]

Jeg låner gjerne. Far til samboeren min var en slik kjekk mann, men han døde for et år siden. Det hadde vært så myye lettere viss vi enda hadda hatt han:)

[selfangerkjerringa]

forresten: det er bekkenet som er skyld i sykemeldinga ja. Venter fremdeles på litt tips fra twilightjentene mine om hvordan jeg skal gå fram ovenfor den stakkars sjefen min...

[Hanne og jentungen]

Jeg har møtt henne, og er misunnelig (bortsett fra det der med hundene). Nei, jeg vil ha svigerfar tilbake. Han var min type person. Vi kom overens etter to minutter, min svigermor og jeg har ikke felles interesser nok til å holde en samtale i to minutter...

[Hanne og jentungen]

Tja. Det er slikt som skjer når man har gravide på lønningslista. Jeg vet det er lettere sagt enn gjort, men du skal ikke ha dårlig samvittighet for dette i det hele tatt.

[selfangerkjerringa]

jeg vet... spesielt siden dette faktisk ikke er min arbeidsplass i det hele tatt. Som gubben sa pr tlf isted - de hadde meg gående der i ett år uten å kunne tilby meg annet enn månedskontrakter gjennom vikarbyrå til luselønn. Hvorfor skal jeg da ha lojalitet nok til å slite meg gjennom tre uker pendling som kanskje tar helt knekken på meg? Jeg skal jo fungere i tremåneder til med knøttet i magen - og ikke minst etterhun kommer... men så er det jo det at jeg vet at jeg forlater en arbeidsplass i kaos, og de jeg jobber sammen med kommer til å få et lite h#¤%&/ hvis jeg stikker nå

 

ååååh hvorfor er i vi jenter utstyrt med så jævlig mye samvittighet?!?!?!?!?!?!

[Gjest]

Syns da det høres ut som at du har en grei sjef, jeg, Ka-Ping, så det ordner seg sikkert. Sjefer må bare finne seg i at med kvinner ansatt i fruktbar alder, er det alltid en risiko for sånt.

Min sjef tror jeg forøvrig fikk hakeslepp i forrige uke, da hun som skal gjøre mine arb.oppgaver i min permisjon fortalte at hun var 3,5 mnd på vei.....

[Hanne og jentungen]

Mannen din har rett; det er IKKE din arbeidsplass, du er midlertidig vikar. Nei, lojalitet er noe man skal ha til arbeidsplassen kun til et visst nivå.

[selfangerkjerringa]

joda sjefen er grei men det er ikke så gøy å vite at jeg lar folk i stikken på en måte... men samtidig - jeg må tross alt sette meg selv først for en gangs skyld, og tenke på den lille i magen også.

[selfangerkjerringa]

jeg savner deg, Hanne

[Gjest]

Nemlig!

Vi er litt "dumme" der jenter, for vi har sånn ansvarsfølelse for alle andre. Ikke at det er dumt i seg sjøl, men som oftest går det på bekostning av oss selv, og det er jo dumt!

Hør på mannen din du, og nyt sykmelding!

[Hanne og jentungen]

Og ikke minst hun som løper rundt hjemme som trenger en mamma som kommer seg opp av sofaen frem til jul.

 

Savner deg masse sjønnasen:)

[SpongeBob]

Samme her! Min umulige svigermor hadde en flott, flott mann (som helt klart var far til _min_ elskede mann!) som jeg savner usigelig.

 

Og angst: er det sant at menn finner seg kvinner som ligner deres mødre? Hanne, burde vi være skremt?????

[selfangerkjerringa]

ja det er typisk oss jenter... vi burde kanskje hatt et lite testosteron-blaff innimellom alle svangerskapshormonene av og til? sånn for å sørge for at vi blir akkruat nok egoistiske til at vi greier å tenke på oss selv i tillegg til alle andre som "fortjener" vår omtanke? arbeidsgiver, kolleger, unger, gubbe, foreldre, venner, osv....

 

jeg skulle så gjerne ønske jeg var flinkere til å tenke på meg selv!

[Hanne og jentungen]

Viss det stemmer så trenger vi hjelp. Tenk på våre fremtidige svigerdøtre viss vi kommer til å kopiere våre svigermødre, hjelp.

 

Er forresten ikke sikkert det stemmer da, min mor hadde nemlig drømmesvigermora i min farmor, men min mor er på ingen måte drømmesvigermor selv. (HUn har vært og er en fantastisk mor altså, men hun oppfører seg litt rart ovenfor sine svigersønner)

 

 

[SpongeBob]

Det arbeidsforholdet ditt har jo vært en stresskilde av dimensjoner hele tiden jeg har "kjent" deg, ka-ping, er det ikke på tide at du gir opp nå? Ikke har du helse til dette her, og selv om sjefen din er skjønn er jo tydeligvis personalsjefen lett dust og arbeidet rimelig kaotisk? Når du nå forsvinner (ikke før tiden, spør du meg) blir de

a) nødt til å innse hvor fantastisk du er og

nødt til å klare seg uten, så

c) kanskje de ansetter en i jobben - fast - som kan gjøre den skikkelig?

Da vil du ha gjort dem en kjempetjeneste, først ved å ha gjort så godt du kunne, lenge etter at du fysisk sett burde kastet inn håndkleet, og en annen person kan ta jobben og gjøre den. Forhåpentligvis skjønner de jo hvor viktig den er!'

 

Så bekken på toppen av carpal tunnel? Huffamei - høres ikke bra ut! Her har bekkenet faktisk skjerpet seg seriøst den siste uka, jeg svever!

[selfangerkjerringa]

Ja det var akkurat det... satt og fylte ut et skjema fra mor&barn-undersøkelsen, der var det spmål om hvor ofte jeg "løfter tungt". Tungt var der definert som 10kg - ca en full vannbøtte. Jeg oppdaget at jeg måtte krysse av for det hyppigste alternativet! Jenta mi på 2 1/2 er jo kjapt 13-14 kilo, og jeg kan jo ikke la være å ta henne opp bare fordi jeg er gravid heller!

[selfangerkjerringa]

Vel - nå er riktignok min svigermor en drøm sammenlignes med deres rivjern, men jeg ligner heldigvis overhodet ikke på henne Thænk gådd!!!

[SpongeBob]

Å, der har jeg vært ram de siste ukene, og det hjelper!!!!! LT går selv overalt nå, får et dytt i rumpa av og til når han klatrer opp i vogna/bilsetet osv (passer såklart på at han ikke kan falle, da), og det hjelper helt klart. Når man løfter en liten tass blir det ofte "feil" løft, gjerne med litt vridning, og den går bare ikke sånn som midtpartiet mitt kjennes nå.

Han har allerede skjønt at mammakos nå skjer sittende eller liggende i sofaen, og ser ut til å synes at det er helt OK - masse lesing og kos der:)

[selfangerkjerringa]

Jeg HAR faktisk tenkt såpass langt jeg også da! hehe Lilletrollet klatrer selv opp og ned av bilstol, opp i enga, osv, og er generelt veldig selvsgendig. Men av og til må man jo bare løfte dem opp! Hva når hun tryner i dørstokken og trenger en kos? Eller må bæres ned loftstrappa fordi det er skummelt å gå ned alene (opp greier hun fint), osv... av og til må en bare foreta litt løfting. Enten det eller ansette nanny...

[selfangerkjerringa]

a) takk

de hakke noe valg, men jeg har jo drevet og beroliget min stakkars på-randen-av-hjerteinfarkt-stressa sjef med at jooooda jeg er her ut oktober, ingen grunn til panikk... og så kommer jeg og gir kontrabeskjed

c) de HAR anstatt en i jobben, fast. De fikk skrekken da jeg sa jeg var gravid og de skjønte at de ikke kunne fortsette å utnytte meg i midlertidige vikarkontrakter. Den nyansatte kan ikke begynne 100% før i januar, men starter i 40% fra neste uke av. De har ansatt en ekstra vikar fra forrige uke på 100%, håpet mitt er at jeg greier å drille ham godt nok før jeg drar for godt på torsdags ettermiddag.

 

 

[SpongeBob]

Nanny er nok løsninga - eller helst "manny" - f.eks en lekker svensk unggutt på etparogtjue som kan hjelpe slitne mammaer?

 

Tryne-i-dørstokken-kos skjer nå på gulvplan, og loftet er off-limits for min lille, så jeg er vel bare noen skritt lenger enn deg:) Men så har jeg jo bare "bekkensmerter" også, da, det er kanskje derfor jeg er så oppesen:)