April: Æsj 2

[Yaddaline ❤ ♀04/05 ♂02/09]

Hvorfor har jeg så kort lunte av og til? Og hvorfor merker jeg den alltid best på fridagen min som er Matilde og min kosedag? Jeg blir så lei meg!!

 

Var ute med jobb i går på et genialt matopplegg, ble jo dermed sen i seng. Kom hjem og var kjempeoppspilt i 1-tiden i natt og fikk IKKE sove. Sov jeg i det hele tatt? Var i så fall bare dupper..

 

Våkna sju og tuslet inn til Matilde. Hun er så blid om morran!! Står i senga og holder på bamsen sin og skravler meg hodet fullt med smokken i munnen. Hopper og danser og ojjer ) Kler oss, spiser frokost (uffda, tomt for brød så Matildes frokost ble yoghurt med havregryn og fruktmos oppi. Litt næring i alle fall.

 

Allerede på kjøkkenet begynner det svarte dyret inni meg å våkne; Øyvind var alene med Matilde i går og hadde INGENTING på tapetet mens jeg var ute (jeg er aldri ute), likevel stod pizzaesken og det halvpiste eplet fra middag igjen på benken, bordet og benken var ikke tørket av, oppvaskmaskina var full men ikke påsatt og han hadde ikke kjøpt brød heller...

 

Setter meg ned med ei kokebok for å finne på middag (mamma kommer i ett-tiden i dag og skal være til over middag) - Matilde vil bare klatre på spisebordet (ulovlig) og har et lydnivå langt over det behagelige. SmåGR... Finner ikke noe godt der, men bestemmer meg for Findus Fransk Fiskegrateng med grønnsaker og smeltet smør. Logger på nettbanken for å overføre penger så vi kan gå å handle før duppen til Matilde. Og overføringen skjer jo ALDRI!! Så da blir det mathandel og ikke pysj- og bodyhandel til Matilde (tragisk lite av denslags i skuffen hennes for tida). Det svarte dyret våkner mer og mer, spesielt siden Matilde fortsatt bare vil klatre på spisebordet og leke brøleape.

 

Kommer halvveis ut av gården før jeg husker at jeg må ha med nøkkel til mammas hus (skulle låne noen kakeformer). Inn og hente, så kjøre å handle. Matilde er blid (en stund) og roper hei til alle hun ser. Vil så klatre ut av handlevogna. Neeeei! *telle til ti* Gå videre.

 

Kjører hjem. Parkerer i gården og kommer på kakeformene. Snur og kjører og henter kakeformer. På vei ut nekter Matilde å flytte seg så jeg kan få lukket døra, så jeg mister en av kakeformene (av porselen) og den knuser selvsagt. StorGR!

 

Så handler plutselig bare alt om å få i Matilde grøt og få henne i seng. Som vanlig. Og jeg blir så lei! Hun merker vel vibbene mine og vil bare riste på hodet når jeg kommer med grøtskjea. Får gjennomført måltidet og hun spiser helt opp og sovner på et sekund når jeg legger henne. Og SÅ kommer frustrasjonen. Kosedagen vår begynte nok en gang litt skjevt og så har det bare vært drakamp oss i mellom... Hvorfor kan jeg ikke ha tålmodighet alltid, og ikke abre av og til?

 

Merker jo at jeg er ekstra trøtt i dag - meninga var nå å rydde stua og bake sjokoladefondant til senre i dag, men MÅTTE bare sette meg ned med en kopp kaffe og litt sjokolade (det hjelper mot det meste).

 

Vet ikke hetl hva jeg vil med innlegget heller, nå når jeg leser hva jeg har skrevet så er det jo typisk bare småting som i øyeblikket virker som verdens undergang. Skulle så ønske at jeg kunne tenke klart 80% av tiden og ikke bare 20 som i dag :o/ Får si som det stod på en buttons jeg hadde en gang; "Lord, give me patience, but give it to me right NOW", hehe...

 

Flere med kort lunte, eller er dere alle sjokkert over min akkurat nå?

[**synne**]

høres ut som meg.. Dagen starter så fint. Står opp, lager mat -som aldri blir spist opp..., gir henne melk i glasset, og hun kaster glasset i fanget på meg. Glasset går i gulvet og melk OVER ALT!!! Og da mener jeg OVER ALT!! Tror jeg skal klikke av og til!! Og derfra går alt galt..jeg er sur og snupa forstår ingenting, og jeg vil bar elegge henne igjen.. Men skal hun sove=?? Nei.. Har lagt henne to ganger nå, men ikke et sekund med søvn. GRRRRRRRRRRRRRRR!!!!!!!!!!!!!! Hadde tenkt å prøve fingermaling i dag, men den kan hun se laaaaaaaaaaaaaaaangt etter!!! Ikke tale om at jeg gidder! Men lunta mi har blitt kappa av ganske langt opp etter at jeg ble gravid, så får håpe det gir seg etterhvert... :s

[j05-g07-fødeklar]

ssssss må humre litt for meg selv når jeg leser innlegget ditt......Du er jammen ikke alene med kort lunte. Jeg føler meg av og til som verdens dårligste mor fordi lunta mi og tolmodigheten min er så liten.

 

I går var tulla i 200 hele dagen...har ikke sett på maken, både jeg og Johs (Johannes) var helt sjokkert over tempoet. Så ut som hun hadde fortært en 200 g sjokolade sånn som hun snurra rundt. Jeg var helt ør i huet av lyd og aktivitetsnivået når kvelden nærmet seg.

 

Her i huset beg måltidene å bli en liten prøvelse. Hun har nemlig skjønt at det går an å spytte ut igjen maten....VELDIG arti. Så ofte så ender måltidene i at hun ikke får i seg mat. Jeg er litt av den strenge sorten som ikke vil gi henne noe annen mat hvis hun ikke spiser den hun får servert ( som er jo den samme som vi spiser). Men det ser ikke ut til å hjelpe det heller. Der er vel bare en fase hun må igjennom tenker jeg, men irriterende er det jo.

 

Dessuten har lille pia mi funnet ut at det er noe som heter VILJE....å ja da det er sunt med en liten posjon med vilje, men bare en LITEN posjon....

 

ja ja søt er hun nå iallefall......*s

 

 

[**synne**]

seriøst, nå har kokepunktet nådd her. Jeg skal UT når gubben kommer hjem!!! Nummeret før jeg eksploderer... Aner ikke hvor mange ganger jeg har måttet dra henne bort fra peisen. (sånn med to dører og liten forhøyning foran, men mangler gitter som kan holde nyskjerrige fanter borte!!) Skulle prøve å klippe til noe stoff til en stor pute til henne, pluss dukkedyne og pute. Hun står oppå stoffet hele tiden. Flytter henne bort ørti ganger. Hele greia hadde vært gjort på 2 min hadde jeg fått fred. Nå tok det minst et kvarter. (1001 1002 1003...10000...) Så søler hun med melk igjen når hun får lunsj. Har lagt henne for 3 gang nå, og tror hun endelig sovna. Håper jeg slipper å se henne før gubben kommer hjem... Kan ikke huske sist jeg var så sint! Skal jeg på do kommer hun springende og river ALLE klærne ut fra hyllene. -Har 6 skuffehylldet under stellebordet til klærne hennes.. desverre uten dør foran.. -Det med klærne skjer 5 ganger daglig.. AAAAARG!!!

 

Ja, jeg har endelig fått litt fred, så ringer gubben og sier han vil på fest i kveld, og må gå før seks. Men skal bare være med på forspillet. Kommer noen lokale kjendiser og greier, og "arrangøren" har spurt om gubben vil komme og male et bilde før de skal på byn. Hadde vært helt ok....-hvilken som helst annen dag enn i dag!!! ÅÅÅÅååååååå!!! ¤/%)%&)(&)%#/&)#¤/&% MØKKADAG!!!!!!!!!

 

Og så klarer ikke sjefen til gubben å bestemme seg for når det passer å la oss overta bilen, så nå har vi venta en hel uke uten å få noe svar... idiot!!

 

Har mest lyst å legge meg ned å bare grine...

[Yaddaline ❤ ♀04/05 ♂02/09]

Kjære vene, synne.. hvordan går det nå? Føles som mine greier er peanuts akkurat nå, hehe.

 

Her kom mamma halv to og Matilde satte sporenstreks inn 8. giret (ala Ida i går, kaninen). Og sånn holdt hun det gående til ca leggetid. Da klokka var kvart på seks (grøt og barnetv klokka seks, legging mellom halv sju og sju) tvang jeg henne ned på fanget for å roe henne litt. Hun var sprutrød i ansiktet, svett i panneluggen og pusta som en hval etter å ha løpt frem og tilbake, kastet alle putene i sofaen (selve "ryggstøene" i sofaen består av puter) utover gulvet, og de er stooore og tuuuunge for en halvannetåring. Hun har skravla/sunget uavbrutt siden halv to og ikke sittet stille ETT sekund. Jeg har vært helt varm bare av å se på henne. Kjempesøt, men guri meg for en stressfaktor. Vi er ikke så strenge på det med å hoppe i sofaen hjemme, så vi har sittet i hver vår sofa med beina langs kanten klare for å ta henne når hun har ramlet. Noe som faktisk ikke har skjedd (er det mulig? Hun har tross alt ikke SÅ god balanse?)...

 

Til barnetv kollapset jeg på sofaen... Sov meg gjennom hele greia og har selvsagt dritdårlig samvittighet for ikke å ha gitt henne mer oppmerksomhet nå på kvelden. Noe jeg kanskje ikke burde ha for hun har vært midtpunkt i hele dag, i alel fall etter mamma kom. Og stua og kjøkken er bomba etter hyperaktiv unge og middagsbesøk men jeg abre orker ikke å rydde dette huset for 3. gang i dag. I alle fall ikke ennå, og så har jeg bare lyst å grine (herregud hva er det med meg? ikke kan jeg skylde på hormoner en gang for jeg er verken gravid eller premenstruell).

 

Ungen er i seng og sover høres det ut som, Øyvind måtte plutselig på jobb (åhr jeg hater overtid!!!). Har lyst å be ham rydde når han kommer hjem siden jeg måtte rydde etter ham i går, men det kan jeg jo ikke for han har jo tross alt jobbet siden 07 i dag, bare hjemme for å få middag og dessert (sjokoladefondanten ble kjempegod forresten, spesielt sammen med møvenpick valnøttis). Det får bli i morra...

 

Skulle ønske jeg hadde bullshitfilteret til Øyvind jeg; det som stenger ute alt man ikke orker å høre på/legge merke til (ulempen er at det også stenger ute litt mer, feks mine ønsker om at han feks tar med seg klærne sine inn fra bilen, hehe - ulidelig når jeg tar inn jakkene hans for 4643575674653452345. gang på ei uke). Da hadde verden vært et bedre sted å være ;oD I dag i alle fall...

 

Ha en avslappet og hyggelig fredagskveld, alle iltre husmødre der ute )

[polarn & pyrene]

Du er ikke alene om den korte lunten. Jeg stod nok sisst i kø'n når han der oppe ga ut tålmodighet.

 

Å lese ditt innlegg var som å lese min egen dagbok nesten. Jeg og Siri har nemlig hver Onsdag sammen og da skal vi kose oss. Dagen ender opp meg en trøtt og sliten mamma og en sutrette/grinete jentunge. JEg føler att jeg bare går å sier NEI NEI NEI til henne hele tiden nå som hun har begynt å tøye grensene mer og mer for hver dag som går. Og for å ikke snakke om alt hyss hun lærer i branehagen og som skal tesstes her hjemme.

 

Men vi vokser vell med oppgaven og lærer oss til å tøye denne tolmodigheten lenger og lenger ( håper jeg i allefall).