Foreldre

[Anonym bruker]

Har akuratt funnet ut at jeg er gravid (ca. 5 uker på vei). Har veldig lyst å beholde ungen og det har kjærsten min også. Men mamma braste sammen i gråt og begynte å snakke om at jeg kom til å ødelegge livet hennes. Og at siden jeg bare er 18 år, så kommer hele familien til å se ned på henne osv... Står i en veldig vanskelig situasjon siden jeg er veldig glad i moren min (har ikke kontakt med far siden). Men jeg vil absolutt ikke ta abort.

 

Hvordan reagerte deres foreldre først?

Forandret de meniger etterhvert?

[Larviksjenta. nr4?]

helt ærlig så synes jeg det er litt egoistisk av moren din å si at du ødelegger hennes liv. er jo ikke hun som skal få barn, men du og din kjæreste. med mindre du har tenkt å legge ansvaret over på hun da. da er jo det i tilfelle egoistisk av deg å få barnet.

Tror ingen kommer til å se ned på hu egentlig jeg da, ikke hennes feil.

 

jeg fikk mitt første barn når jeg var 16, 15 år da jeg ble gravid, mamma var ikek overlykkelig, men sa at hun støttet meg i de valget jeg kom til å ta og at hun skulel støtte meg 100%. hun har selv mistet 2 barn og tatt 2 aborter og sliti mye med det, så er nok derfor hun var så åpen til mitt valg.

Faren min derimot, stirret i veggen i 2 timer og fikk ikek ut et ord. han var nok veldig flau over meg og sa det ikke til noen før det hadde gått ganske så lang tid. han spurte opp til flere ganger om jeg ikke vilel velge abort til og med etter at abort tiden var over.

Helt mot slutten ble han nok litt mykere og mer vandt til tanken. Første gangen han fikk holde henne på sykehuset, så strålte han og sa dette er bedre å se på enn noen som helst tv kanaler. Og er det noen som forguder sitt barnebarn og et barnebarn som forguder sin bestefar i dag er det dem.

 

Nå er jeg straks 21 år og venter nok ei jente i desember, og besteforeldrene gleder seg veldig..

 

Du må aldri la noen andre bestemme for deg hva du skal gjøre med din kropp, det kan du få store psykiske konsvekvenser av senere.

Tenk nøye igjennom valget ditt, snakk med kjæresten din og hans foreldre også. så tar du g din kjæreste et valg etter det.

 

lykke til..

 

bare å spørre om du lurer på noe mere, så skal jeg prøve svare så godt jeg kan.

 

[Anonym bruker]

Jeg skal selvfølgelig ta ansvaret selv! Har tenkt å flytte ut nå i den nærmeste tid hvis jeg beholder barnet. Orker ikke det presset fra mamma hvis jeg bestemmer meg for å beholde. Jeg er den personen som er veldig svak psykisk og jeg sitter nå på jobb å griner (passer på at ingen legger merke til det da). Og jeg vet at jeg kommer til å slite i lange tider hvis jeg tar abort. Og jeg vet at kjærsten min også vil beholde. Han har allerede begynt å snakke med magen min )

Er nesten villig til å legge forholdet til meg og mamma på hylla for å slippe å ta abort. Men er ikke sikker siden det er så skummelt uten henne på sidelinja. Og jeg er utrolig glad i mamman min. Det kom som ett sjokk for meg at hun reagerte sånn siden hun alltid har pleid å støtte meg i andre sammenhenger. Kjenner henne ikke igjen!

Hun bare gråt og gråt og syntes det var så fælt for henne.

[Gjest]

jeg ble gravid da jeg var 17 år, å var redd for å fortelle det til mine foreldre, for jeg var redd for hvordan de ville reagere. men da de fikk vite det, så ble de bare glade!

første pappa gjorde, som ikke sier så mye, han dro ut å kjøpte meg en ny seng! for når jeg var gravid, så skulle jeg sove ordentlig!

så de tar det forskjellig.

 

jeg syns ikke du skal bry deg med hva moren din sier, du er jo 18 år, det er ikke så ungt da.. du er jo myndig, å barnet er jo så utrolig ønsket!

det å måtte gå gjennom en abort er ikke noe særlig, så hva enn du gjør, ikke gjør det! det kommer til å plage deg for evig, tanken på hva som kunne vært.

[Nattegutt og Mamman]

Hei kjære deg. . Hvis du har bestemt deg for at du ikke vil ta abort så må jeg starte med å gratulere deg for da blir du mamma og ca 9 mnd:) Jeg tror det beste er at du ikke snakker så mye med moren din om dette, bare si at du har bestemt deg og hvis hun skal fortsette å rakke ned på deg så får hun la være å snakke med deg om det. En av grunnene til at moren din reagerer sånn er vel (kanskje) at hun har hatt det litt vanskelig selv som alenemor? Og vil at du skal få et mye bedre og lettere liv. Det som er viktig er at du viser at du står på egne bein, for det må du jo nå som du skal ha barn. Få også kjæresten din med på samtalene du eventuelt har med moren din så hun skjønner at dere blir 2 foreldre. Det at hun sier du kommer til åp ødelegge livet hennes er selvfølgelig bare tull, men det er kanskje fordi hun tror at hun må være der for deg å hjelpe deg hele veien. Derfor er det viktig at du flytter ut fortest mulig og viser at dette klarer du! Masse lykke til dette går nok kjempe bra, du har sørget for det beste utgangspunktet. En mor og en far for den lille, hvordan ting utvikler seg vet man jo aldri men da har du hvertfall gjort ditt beste. Klem:)

[♥kinemor19og lille oliver]

jeg syntes ikke du bør høre så mye på hva moren din syntes om dette..

du må gjøre det DU vil..ikke hva henne vil!

mamma var like gammel som meg (17) så hun sa at det var mitt valg. pappa har alltid vert der for meg og v har snakka om alt han har alltid støtta meg 110% men da jeg fortalte at jeg var gravid snakka ikke med meg på 3-4 dager og sa han noe så var det bare negativt og sårende.

men det kom av at han ikke viste hvordan han skulle takle det men etterhvert som han blei vant til tanken begynte han og kødde med det osv. og nå gleder han seg nesten like mye som det jeg gjør:)

 

det kan vere at moren din ikke veit åssen hu skal takle det så derfor hun sier det hu sier..

jeg tror bare hun trenger tid på å vende seg til tanken..

det er det jeg tror

 

lykke til med valget..

husk at her er det mange jenter som støtter deg:)

 

 

[Anonym bruker]

Jeg er 23 og mamma og pappa er ikke overlykkelige for å si det sånn. Mest pga av at jeg ikke har noen skikkelig utdannelse ennå (og selvfølgelig fordi barnefaren var voldelig, så jeg måtte melde han til politiet). Pappa er nok også litt flau over meg (og den uløkka jeg har kommet i), men jeg regner med at det gir seg. En ting vi jenter må huske er at det er VÅR kropp. Jeg har selv tatt en abort for 5 år siden (og vil aldri aldri gjøre det igjen), den gangen fordi barnefaren pressa meg til å gjøre det. Jeg unner ingen å gå rundt resten av livet å savne det barnet som aldri ble født (uansett hvor mange barn jeg får, så vil jeg alltid ha ett for lite).

[<3MammaMia<3]

Gratulerer!:-)

Håper du velger å høre på deg selv å kjæresten din og beholder barnet! Siden dere begge ønsker å beholde det og du kommer ikke til å angre på d!:-)

 

Det er trossalt ikke moren din som skal bestemme dette,det er deres barn og ikke hennes! Det bli sikkert bedre om du flytter for deg selv,du er jo 18 år og myndig!

 

Jeg er 19 og gravid. Moren min ble overlykklig når hun fikk vite at hun skulle bli bestemor,faren min ble også glad men viste ikke hvordan han skulle snakke med meg om graviditeten. Men det gikk fort over og nå gleder de seg veldig til å bli besteforeldre!:-) Kanskje moren din endrer mening når hun får venne seg til tanken, hun burde vertfall ikke kutte kontakten med sin egen datter pga at du har gitt henne et barnebarn!!

 

Lykke til,håper det ordner seg for deg og den lille!:-)

Klem

[Gjest]

Dette er deres liv. Dere bestemmer. Ikke din mor.... Litt rart at hun kan si at det ødlegger hennes liv!!!!!

Jeg var 16 da jeg ble gravid.... Min mor sa: ett barn får ett barn.... Det er ditt valg sa hun. Jeg støtter deg uansett. I dag er jeg 31 og har en herlig sønn på 15, en på snart 13 og lille mini på 8.

Venter nr 4 i jan ;o)

 

HUSK: det er ditt valg.

 

Ønsker deg lykke til ;o))))

[Mamsen86]

Faren min ville ikke snakke til meg på flere uker, mamma ble helt fra seg.. Men vet du hva?! Nå er dem så stolte at det STRÅLER av dem!!!!

Det tok litt tid fra jeg fortalte det, men så fort nyheten hadde sunket inn så støttet dem meg 100%!! Og du skal se DE glisa dem får når jeg tar med meg lille Emilia (som bare er 6 dager) hjem til dem!!! :):)

 

Uansett.. Ønsker deg lykke til! Ikke la NOEN andre bestemme over kroppen din! Som jeg har lært her inne; Har du et snev av tvil, så stol på den følelsen! Hold oss oppdatert da!

 

Klemmer fra oss<3

[Crawling&Vesla]

Foreldrene mine ble kjempe glade de. Jeg er 19 år.

Vil du beholde, så gjør du det. Det er ditt valg og ingen andre sitt.

Tror nok moren din vil mykne litt etter hvert og glede seg til å bli bestemor Noen foreldre trenger litt tid på seg desverre.

[Anonym bruker]

hei

 

ikke bry deg så mye om hva din mor eller noen andre sier for den saks skyld.

du er 18år kanskje 19innen babyen kommer og du er myndig...

ødelegge livet til din mor?? hvordan da??

er ikke hun som får baby,men du

og det tror jeg nok du klarer helt fint.

er tung,vanskelig til tider men er helt topp,har selv en på 10mnd og lurer på å få en til nå snart¨å jeg er 21...

 

ønsker deg all lykke vennen..

[mamma06og 10]

heisann, min mor reagerte likt som din mor, hun gråt å fortaldte at det var ikke lett ¨vere så ung å gravid (hun var oxo 18 da hun fikk meg å var alene med meg uten foreldre som støttet opp) men så gikk det vell 1 time så fikk eg meldinger av venner av henne som gratulerete, da hadde hun ringt rundt å fortaldt at hun skulle bli bestemor . Nå har alle besteforeldrene, olderforeldrene og tippoldermødrene verdens gladeste å gleder seg bare masse til lille Elias kommer neste mnd Heile gjengen har handlet en haug med klær å utstyr til han så han har nå klær å leker opp til han er 4 år hehe

[Lapez]

Gratulerer kjempemasse=) kjempefint at dere vil beholde, og dette er deres valg!!! Vil dere beholde knøttet, skal dere gjøre det!! =) Å du skal ikke bry deg om hva din mor sier. Dette er deres valg, dessuten er du myndig og har rett og lov til å bestemme selv.

 

Vi hadde det veldig lett vi da, da vi fant det ut, fordi både mine foeldre og mine svigerforeldre ville ha barnebarn. Det var vel nesten de som satt griller i hodet på oss=), Jeg er også bare 18 år=), men, venninnen min hadde det ikke like lett, moren ble sur, og mente noe av det samme som du sier din mor sa... men det tror jeg har gått over nå.. Det kommer som et sjokk på de vettu, de føler seg plutselig så gamle, men når de får tenkt på det, kommer de nok fram til at det er bra å koselig=) LYKKE TIL MED SPIRA!=)

[Gjest]

Du er ikke den eneste! Mora mi begynte ikke å grine men..nesten!

Hun er en person som er veldig høy på pæra...Livet hennes er perfekt, med egen frirsørsalong, nytt hus, gift osv. Går hun og innbiller seg selv hvertfall.

Så det passa ikke helt i hennes perfekte liv at dattra på 18 ble gravid...

Mormor i en alder av 42! Det er jo helt tragisk, tenkte nok hun da.

 

Da jeg fortalte det, ble hun sint! Veldig sint.. Nesten så hun forventa at jeg skulle ta abort... Men det ville jeg selfølgelig ikke.

Det verste hun sa var at jeg ble gravid, pga pengene... Hallo...da hadde jeg heller funnet meg en jobb! Man blir jo ikke rik av å ha en baby i huset da..

 

Vi snakka ikke sammen på tre uker etter dette. Da tenkte jeg. greit, hvis jeg virkelig betydde så lite for henne så...

 

Så dro jeg hjem til de, for å hente noe en kveld.. Da snakka hun til meg som om ingenting hadde skjedd! Da ble jeg hvertfall forvirra...

Jeg svarte jo på det hun spurte om å sånn, men jeg ble litt lei meg fordi hun ikke kom med en unnskylding! Den har jeg heller ikke fått den dag i dag.

 

Forholdet til meg og mamma har aldri vært topp heller da.. VI har aldri snakka sammen om sånne ting..

Så, når jeg snakker med henne nå, er ikke teamet graviditeten min akkurat. Men hun spør jo selfølgelig om hvordan jeg har det osv...

Sendte henne UL-bildene på mail til henne en dag her...Bruttern sa at hun hadde fått tårer i øynene da hun hadde sett de, så tror kanskje hun gleder seg litt!!

 

Tror du bare må gi moren din litt tid jeg... Til å komme over "sjokket"! Hvorfor de blir så sjokkert aner jeg ikke... Det er jo en helt naturlig ting..

 

Lykke til hvertfall!

[minika*Overtid*]

veldig dårlig av moren din å reagere på den måten og si at du ødelegger hennes liv!! Hvis du vil beholde barnet så gjør du det!! Det er ditt og barnet sitt liv det er snakk om.ikke moren din sitt:) Lykke til:) klemklem

[ettie]

Du må ikke høre på moen din! Du er voksen og bestemmer helt selv!

Mammaen din ble nok bare veldig overaska og sjokka, dette er tydligvis ikke noe hun har tenkt gjenom...

 

Du kommer aldeles ikke til å ødlegge hennes liv! Og dersom noen ser ned på henne fordi hennes voksne datter får barn, er det de som har et problem! Greit nok du er vel ikke gift og slik, men det er da virkelig lengesiden det var vanlig å være dey før man fikk barn.

Moren din trenger bare litt tid på seg til å få summet seg...men jeg kan så godt som love deg at hun vil "tilgi deg" og forgude den lille når den kommer..