Er så lei

[Anonym bruker]

Jeg er gravid i uke 18. Har ei jente fra før på tre år. Det som er tingen, er at jeg ikke har det så veldig bra for tida. Ikke samboeren min heller. Han mistrives med der vi bor og jobben sin. Jeg er bare utrolig trist for at han er trist. Føler også at han gir blaffen i seg selv, tar ikke vare på seg selv ved å dusje, klippe håret, bytte klær, tenke på hvilke mat han spiser osv. Jeg savner den nærheten vi har hatt, men føler at jeg mister "gnisten" når han er sånn. Tenker veldig mye på hvor mye finere det var sist gang jeg var gravid. Han er egentlig en tapper mann, snill og god, som alltid har støttet meg, men nå føler jeg at han bare syter hele tida. Jeg vil ikke ha det sånn! Idag gråt jeg da vi skulle levere i barnehagen, måtte få samboeren min til å gå inn. Synes at alt er så håpløst, vil bare at vi skal få det fint sammen igjen. Er nok litt hormonell også vet dere, og det som fortviler meg aller mest er at jenta mi sier til meg når jeg gråter, at hun skal passe på meg. Det er jo jeg som egentlig skal passe på henne! Men synes at det er vanskelig å være voksen og ansvarlig når alt er så trist...Måtte bare få ut litt gørr, har ingen å prate med om dette...

[rampen_]

det høres veldig ut soånn som jeg har hatt det i de siste mnd.. men nå har jeg bestemt meg for at jeg gidder ikke det her lengre. Jeg har sagt fra til min mann om at nå må det bli andre boller her hjemme, og jeg har bestemt at jeg gidder ikke gjøre ting for alle andre hele tiden, nå må hjeg for første gang i mitt liv tenke på meg selv, og familien min.

 

Har ei datterpå 3 jeg og, og når jeg er lei meg, blir hun også lei meg, og sier hun skal passe på meg og babyen... blir veldig rørt da..

 

men jeg vil ikke at det skal være sånn lengre, så vi har bestemt oss for at vi må gjøre det beste ut i fra situasjonen... min mann har fått et mye bedre forhold til jobben sin etter denne samtalen.. og alt er virkelig mye bedre..

 

Så det går ant.. men jeg vet ikke hvordan dere kan løse dette da.. hva med om han sykmelder seg for en periode? Slik at han kan få tatt seg igjen?

 

Så må dere finne tilbake til dere selv igjen.. det er viktig oppi alle disse hormonelle tidene, og ikke miste seg selv...

 

Lykke til.. ville bare fortelle hvordan jeg har det, og at det faktisk finnes en løsning.. uansettt... man må bare streve litt for den..:-)

[MammaDilla]

Dette hørtes trist ut. Det at din kjære ikke trives med stedet dere bor på og med jobben sin er jo en sak, men trives han med seg selv? Det er jo en verre sak. Meg og min kjære hadde oss en lignende periode.

Det vi gjorde var at vi satt oss ned og snakket oss igjennom hvordan tingene var og hvordan vi ønsket at det skulle være. Det var alt fra fordeling av husstell til kompliment og nærhet. Vi bestemte oss for å sitte av litt ekstra tid til hverandre, spesielt i helgene.

 

Kanskje dere kunne fått barnevakt noen helger og da bare vært dere to? Bestill en frisør time til han, hiv klærne hans i vask når han tar de av om kvelden, tilby han en dusj sammen med deg!?! Høres kanskje veldig lettvindt ut, men man må liksom bare begynne en plass, og ofte med selv og gi.

 

Så må du også passe på deg selv. Du skal kose deg med svangerskapet. Og da må han forstå at han må ta seg selv i nakken å ta i et tek hjemme. Dette må du bare gi grei beskjed om!!

Håper dere finner ut av dette og at alt går bra! Ikke skyld alt på hormonene. Det er lov å ha det ondt uten at det er hormoner i bildet!

Klem

[Anonym bruker]

Så godt å høre fra dere! Godt å vite at det er flere som har hatt det som meg. Godt med gode råd. Skal prate med ham om dette, vil ikke ha det sånn lengre. Vil bli lykkelig gravid.

Klem,

 

HI