Det vart eit kort besøk

[Løssi]

Eg har stått ved døra og eg er redd det bers ut att igjen relativt fort. Det ser slik ut og det kjennes slik. Fekk brunaktig utflod på tirsdag som har fortsatt i små mengder. I morgå skal eg endeleg få på ul, men eg kjenner meg rimeleg sikker på at dette har gått gale igjen. Det var slik det var sist gong eg mista og. Har grått, har hatt galgenhumor, har vore lat og fortvila, men min kjære mann som var taus over den positive testen fordi han ikkje ville gle seg for tidleg - han er like taus no. Angrer på at eg ikkje har fortalt nokon om det som var på gang - det skulle vore godt å fått snakka med nokon no. Min trauste mann er god, men no skulle eg gjerne ha snakka!

 

Det vart på nynorsk no, det bli hipp som happ. Men det som er nære passer best på nynorsk.... i alle fall ikveld.

[Dingeling]

ÅÅÅ NEI,Løssi.. såå leit,men d kan jo være at alt er bra likevel..men jeg skjønner veldig godt bekymringene dine.. jeg skal krysse fingrene for deg,jeg .. alt jeg makter!!

 

STOOOR trøsteklem fra

[Anita65]

Det er trist hvis det går galt, men det kan jo gå bra også. Mange har småbødninger hele sv.skapet uten at det er noe galt.Krysser fingrene og håper det går bra !

[ventos]

Kjære løssi!!

Uff, så trist. Jeg krysser alt jeg har for deg, og håper.....

Er jo mange som har blødninger og alikevel er gravide. Lykke til på ul.

 

Mvh

[lal69]

Kjære kjære, vennen!

 

Er litt innom her for å se til gamle kjente.

 

Måtte det ikke ha skjedd noe galt. Gi oss tilbakemelding etter ul. Kjenner jeg blir ordentlig trist på dine vegne.

 

Stor trøste klem fra

[Unnemor]

Uff, Løssi, dette er trist! Håper som mange over at alt er i orden....lykke til med ultralyden!

 

Stor trøsteklem til deg :-)

[Løssi]

No skjemmes eg litt... Tok sorgene på forskudd, men det var som om den tidlegare ma-en kom veltane over meg. Vi reiste oppover til st. Olav på fredag. Vi snakka ikkje i bilen det var heilt taust, men eg tenkte og han tenkte sitt sikkert. Vi diskuterte litt den kommande utskrapinga og vart einige om å vente til måndag om det var muleg. Så var vi stille igjen og vel framme i Trondheim hadde vi ordna oss på å få beskjeden.

 

Eg satt på venterommet å glana i smug på dei andre para som satt der på venterommet til fertilitetsklinikken - satt å funderte på om det kunne vere nokon av dykk eg føler eg kjenner litt herifrå. Det ga meg på eit merkeleg vis litt trøst - følte meg ikkje riktig så åleine.

 

Så var det min tur inn og mannen min satt litt i bakgrunn - vi var alle tre einige om at det nok ikkje var noko liv. Men så er altså at eit bittelite bankande hjerte i eit bittelite vesen på 8 millimeter kjem til syne. Det var så utruleg!!!! Og no vil eg gle meg, for eg vil sørge om det går gale. Eg makter ikkje å vere profesjonell i forhold til meg sjølv lengre og rett og slett sett meg i sofaen. Eg vil ikkje lengre stå ved døra for å kunne gli umerka ut igjen. Ein vert aldri umerka etter lang tids prøving. Tusen takk til dykk som ga trøst! Eg har berre ikkje klart å svara før:)

[Litenspire *150711*høygravid]

Så utrolig flott, og så godt å høre. Det rare var at jeg nettopp tenkte på deg, og lette nettopp nå etter innlegg for å se hvordan det var gått. Og vips så lå svaret fra deg der.

Så koselig Løssi, nå blei jeg glad.

Jeg har akkurat tusla meg inn fra 35+prøve sidene, er 5 uker på vei og utrolig spent for ukene som kommer.

Kan tenke meg fjeset ditt når du så det lille hjertet, er glad for at du endelig tørr slippe gleden løs...hurra!!!

 

[Løssi]

Ja-akkurat slik var det! Nå bølger alle symtom gjennom kroppen som bølgeslag. Kvalme, halsbrann, treg avføring, ømme bryst.... hvorfor var ikke disse her før ul? Har jeg holdt tilbake, eller er symtom noe jeg innbiller meg...

 

Fikk et råd som jeg opplevde som godt av en arbeidskollega. Jeg holdt jo på å forberede et større arr. da blødningen kom. Bar noen esker med varer fra en kjeller som jeg skulle bruke. Det var venet presse og masse folk. Hadde jo ikke fortalt noen at jeg er gravid og skal jo være litt tapper og flink - som daglig leder ønsker jeg heller ikke å lure meg unna. Da var da blodet og tårene kom at kollegaen sa: " Nå vet vi hvor lenge du prøvd og strevd for å bli gravid. Vi vet at du har mistet før. Det er bedre for oss å vite hva som er på gang slik at vi kan hensyn og vise forståelse." Det syntes jeg var godt - det er vondt å holde alt tilbake også.

 

Håper vi får følge nå og at vi blir verende her inne.

[Litenspire *150711*høygravid]

Ja, det håper og tror jeg..I mange mnd til kan vi utveksle erfaringer og glede oss!!! Det blir fint ü

 

[skifer]

Så koselig Løssi:)

 

Lykke til videre.

[lal69]

OOIII NÅ BLE JEG GLAD!!!!

 

 

Må bare ønske deg lykke til!!!

 

Stor klem

[limababy]

Det var flott å høre Løssi!!

 

Har selv erfaring med blødning som har gått bra, og med blødning som har gått gale. Det er nervepirrende og en påkjenning når sånt skjer. Holder med deg i å slippe gleden løs,- det har jeg og gjort. Jeg har og fortalt noen utvalgte på jobb at jeg er gravid slik at de kan steppe inn på de tunge(ikke mange av de da men..) takene så jeg slipper å føle meg som en unnasluntrer.

 

Ja, også blir gleden større jo fler av mine nære jeg deler den med . Alle vet vi har prøvd lenge.

 

Lykke til videre.

[♥♥Vilsågjerne♥♥]

Det var godt dette likevel gikk veien Løssi

Ønsker deg lykke til videre,og håper du klarer å kose deg med nyheten nå..

 

Klem fra