Like uviten som da jeg var førstegangsgravid

[blond]

Hadde jeg visst like lite om graviditet, fødsel og barseltid som jeg visste den gangen hadde jeg definitivt vært gravid eller prøver nå! Men jeg har erfaringer som gjør at jeg nøler og ikke tør selv om jeg ønsker meg ett barn til.

[Gull i magen:-)]

Tok litt tid før jeg skjønte noe av dette, men det er jo trist du ikke tørr da...

[attpåklatt!!]

Har du noen dårlige erfaringer bør du kanskje snakke med noen om de hvis det hindrer deg i å bli gravid igjen.. for du går jo glipp av noe stort da!!

 

Lykke til!!

[Gjest]

Hvilke erfaringer da?

Husk at det "vanlige" og mest "normale" er at ting går bra

 

Fortell gjerne...

 

Jeg har fått to barn fra før, og har gått superbra begge gangene

Ikke engang tanke på fødsel bekymrer meg nevneverdig:)

Så d går an skjønner du, å sitte igjen med positive erfaringer!

 

Stor klem!

[attpåklatt!!]

Nei, nå moniccen ble eg nesten sint altså....... HA HA*ler godt*

klarte ikke å dy meg.... men du?? ingen bekymring for fødsel??hm?

Nei, ikke helt menneskelig du..

[Norwegian by injection]

Skjønte ikke helt... Var fødselen din dramatisk? Jeg har to barn og opplevde to helt forskjellige fødseler. En dramatisk og en veldig fort og greit!!! Det behøver ikke å være så ille neste gang!!! Og det er såååå verdt det (synes jeg)!!! Når du endelig har babyen din i armene, så er alt "glemt" Det er ingenting som kan sammenlignes med det.

[Gjest]

*ler*

Ikke meninga å være eplekjekk altså, men den praten kan vi ta på "min" tråd

 

Håper bare trådstarter her kan fatte mot og tørre å få en til, for ungene er jo lykken i livet

[♥Tullerusk♥]

Skjønner litt hva du mener, tror jeg=o)

 

Det er dette jeg tenker på:

 

Det å gå gravid og stadig tenke på at den er noe galt eller ikke...

At fødselen kan gå galt...

At fødselen er litt skummelt pga av alle smertene man må igjennom...

 

 

[Gjest]

Kunne kanskje ha sagt noe mer her "blond"

 

Bare ROP om du plutselig er tilbake

[blond]

Tusen takk for alle svar! Jeg har holdt meg unna dib en stund for det ble litt i det meste laget med alt det triste.

 

Jeg kan ikke sette navn på hva jeg er redd for helt konkret. Jeg har hatt to raske og ukompliserte fødsler (i følge jordmor), men har hatt både positive og negative opplevelser fra barsel. De negative sitter godt i fordi de handler om at jeg ikke ble møtt med respekt. Det har vært vanskelig fordi jeg har vært i situasjoner der jeg har trengt kompetansen som var i avdelingen. Barseltiden har vært vanskelig med lite søvn/utålmodighet/amme-start-problemer og et par andre ting som blir for privat å legge ut om her (hvor er anonym-knappen når jeg trenger den??).

 

Skal snakke med en jordmor om ikke lenge for å vite mer om hva jeg risikerer med kroppen min hvis jeg blir gravid igjen. Er redd for å få problemer med kroppen min.

 

Skulle derfor ønske at jeg var uviten som da jeg ble gravid første gangen for da var jeg åpen for alt jeg gledet meg til og som jeg ikke visste hva var. Jeg gledet meg til det jeg trodde skulle bli fint, og som ble det bare tiden gikk og det største trøkket ble borte og ungen ble større. Nå er jeg negativ og tenker bare på det som var vanskelig sist (har ikke nevnt alt her) og har problemer med å sortere hva som var hva. Så da gruer jeg meg, eller er skeptisk og pessimistisk.

[attpåklatt!!]

Så synd du skal ha det slik!!!

Men snakk med jordmor du... de har god erfaring de!!!

 

Lykke til!!!!!!!!!!

 

Mange klemmer til deg!!

[blond]

dytter

[Gjest]

Hei igjen

 

Er jo fremdeles litt diffust for meg, hva som egenltig gikk galt. Var det mest psykisk eller?

Hmmm...

Jeg hadde helt fin barsel på begge mine, dro hjem etter 3 dager, og etter 1 dag m nr to. Fikk ikke ro på sykehuset, ikke sove og slikt. Mye bedre å være hjemme syns jeg. (Bor 2 min m bil fra sykehuset da, så d føltes helt trygt)

 

Jeg syns d var for mye styr på sykehuset, ikke var d enerom heller, så når min lille prins sov, så var selvsagt de andres babyer våkne...

 

Håper du har/får ei god og forståelsesfull jordmor som kan hjelpe og støtte deg dersom det blir vanskelig!

Jeg har stilt spm til mine jordmødre og helsesøster om hvorfor de ikke informerer om hvor tøft det kan bli etter en fødsel for mange.

Særlig da jeg fikk førstemann var jeg HELT sjokka over hvor bundet jeg plutselig var blitt, kunne ikke gå på do når d passet meg engang... Satt mer enn en gang på gulvet og gråt av frustrasjon...

Dette er ting jeg mener de bør forberede på i svangerskapsoppfølgingen, for overgangen er voldsom for mange.

 

Men men, ikke sikkert du kjenner deg igjen overhodet, så kom gjerne med mer om du vil snakke

 

Stor klem!

[mia_mor_med_bebi_i_magen]

du kan jo være glad for at du har barna dine....

jeg hadde det utrolig tøft med han første min, både graviditet fødsel og barsel, men slik som de andre sier så er d jo ikke tvil om det er verd det!

så var vi prøvere i 4 år før jeg ble gravid, med min nåværende mann. jeg gikk gravid og lykkelig i 9mndr før vannet gikk og han døde.

vi er også redde og vet at mye kommer til å bli vanskelig, men vi er ikke i tvil om å prøve igjen...hadde vi vært i tvil hadde vi nok ventet med og bli gravide

kanskje en blir mer positiv når en vet hva d vil si og miste et barn...

men er enig med de andre her, det er ikke så lett og få tak i hva du vill eller hva du mener, når du sier så lite. eller så mye uten og si noe

ønsker deg lykke til og snakk med jordmor du!

klem mia

[Gjest]

Hei mia_x

Må bare få si at jeg føler med dere, det høres grusomt ut d du forteller, men jeg kan jo ikke engang forestille meg hvor grusomt...

 

Ønsker dere all mulig lykke til denne gangen!

 

klem

[blond]

Ikke så rart at du ikke får ordentlig tak i hva det dreier seg om for det gjør ikke jeg heller. Det er mye på en gang og jeg er litt forvirret. Det hjelper litt å skrive og lese her inne.

 

En liten trøst er det at man ikke Må være på barsel, kan faktisk reise hjem allerede etter noen timer hvis ungen er frisk.

 

Du har spurt fagfolk om hvorfor ingen prater om hvor vanskelig ting kan være og akkurat det vil jeg gjøre noe med. Har planer om å lage et lite foredrag rettet mot svangerskapskurs og mot 6-ukers kontrollen for å snakke om svangerskaps/barselsproblemer som kan oppstå. Har ikke noe konkret opplegg enda, men det kommer.

 

Skulle gjerne skrevet mer til deg, men vil ikke legge mer ut på nettet.

 

Takk for svar!

[blond]

Hei mia_x!

 

Trist å høre at du opplevde skrekken alle frykter. Å miste barnet sitt er umulig for folk å forstå som ikke har vært i nærheten av det selv. Det er utrolig at man evner å reise seg igjen og at livet normaliserer seg på tross av sorgen som sitter dypt i en hele tiden.- Veldig tøft av deg å våge å bli gravid på nytt!

 

Jeg kommer nok dit at jeg tør og vil bli gravid igjen, for innenfor alt det vanskelige og uoversiktlige vet jeg at jeg ønsker meg ett barn til.

 

Takk for at du svarte meg og lykke til videre.

[mia_mor_med_bebi_i_magen]

takk før gode ord fra både moniccen og blond

og til blond: jeg vet hvordan det er og gå med den angsten! men det går bra! og det er sååå verd det! men søk hjelp! for det er så unødvendig og gå med alt det vonde. jordmor er en god ide og jeg gikk til en akupunktør som var veldig flink med dette. MÅ bare anbefale det. de har flere måter de behandler dette på! samtidig som de er utrolig flinke til å lytte. prøv det!

masse ønsketenkning og klemmer!

[blond]

Takk. Vet ikke hvem jeg skal prate med hvis det ikke hjelper hos den lokale jordmora, er nemlig litt redd for at hun ikke klarer ta i mot følelsene jeg sitter med. Hun er litt sånn " det går så bra så .."- type uten den helt store innlevelsen. Men akupunktør kan kanskje være noe..

[mia_mor_med_bebi_i_magen]

forstår deg veldig godt dersom jormor ikke er en persom du føler deg på bølgelengde ang dette! sånn er det avogtil!

men som jeg sa, jeg hadde ingen erfaring med akupunktur og skulle egentlig gå for å få modning før fødselen, men da jeg sa jeg hadde bla fødselsangst og gruet meg, så hadde hun flere måter og behandle dette på! både med nåler og andre ting. og noe av det beste er at mens en sitter med disse nålene (som ikke er vonde) så har de alverdens tid til og prate med deg om dette. jeg må somsagt bare annbefale det. det er absolutt verd og prøve EN gang vaffal:) jeg kviet meg veldig for å få hjelp fordi at det er så vanskelig og ta tak i og en vet ikke helt hvor en skal begynne og en vet ikke om vedkommende forstår... men det er verre og bar gå med disse tingene!

har du en mann som kan støtte deg og forstå dette?

[blond]

Jeg har mange rundt meg, men det skal være den rette også, vet du. Den som man umiddelbart stoler på, som man vet at tåler å høre det som kommer. Og en som ikke vet en million ting om en, men som er tilstede for akkurat de tingene som trøkker på og som er diffuse og vanskelig å få tak på og oversikt over.