Noen flere som har hatt SA/MA for en flere mnd siden og som fortsatt får besøk av tanta?

[På'n igjen:)!!]

Jeg er inne i min 9ende pp etter SA. Ble gravid i 2 pp sist og tenkte at jeg hvertfall kom til å bli gravid fort igjen... Da jeg fant ut at jeg var gravid, tenkte jeg : "da vet jeg hvertfall at jeg kan bli gravid", men det håpet mister jeg litt av og til nå. Alle vennene mine sier at jeg må slappe av og tenke på at jeg i det minste vet at jeg kan bli det. Men det er lett for dem å si som sitter der med sine nydelige barn... litt misunnelig :-)

Noen ganger skulle jeg ønske at jeg ikke hadde blitt gravid, for jeg har tenkt/tenker mye på hvor i svangerskapet jeg ville vært og hvor gammel babyen ville vært nå. Kjenner to stykker som hadde termin rundt meg og noen ganger er det så vondt å se de babyene... også føler jeg meg så slem som tenker sånn....

 

Er det noen som er i samme situasjon? Har bare litt behov for å "møte" noen i samme sit.

[Gull i magen:-)]

Hei ani277:)

 

Vet akkurat hvordan du har det... Hadde MA i juni i uke 15, tenker på det hver dag...

 

Men det blir nok oss denne pp`n, har en god følelse på det;-)

 

Klem

[På'n igjen:)!!]

Oi, da var du langt på vei! Huff, det må jo ha vært helt forferdelig. Ja vi får håpe det går bra denne pp! Når har du IKM?

[Myggemamma *20.07.2007*]

Joda jeg kjenner meg igjen her ja. Hadde en MA for noen år siden (uke 12), ble gravid igjen 5 måneder etterpå og fikk ei jente. Så når vi skulle prøve på nr. to nå, så klaffet det i 4.pp, men desverre hadde jeg en SA i uke 6. Så nå er det på`n igjen. Håper jo selvfølgelig at det skal gå fort å få det til igjen, men det er visst helt vanlig at det kan ta tid også.

Jeg har funnet litt trøst selv i å tenke som venninnene dine sier at jeg vet jo at jeg kan bli gravid, men det er ikke til å unngå at man begynner å stresse litt når ting tar lengere tid enn man ønsker.

Forøvrig synes jeg ikke det er noe rart at du blir litt misunnelig på de som har babyer. Herregud det er jo helt naturig at du tenker sånn. Like etter min MA var det er vennepar av oss som annonserte at de var gravide, og selv om jeg selvfølgelig var kjempeglad på deres vegne, så sniker denne misunnelsen seg inn. Men ikke tenk på det. De vet ikke om hva du føler, så du skader ingen. Ikke bruk energi på å ha dårlig samvittighet for det er naturlige følelser. Tillat deg selv å sørge litt/synes litt synd i deg selv, men selvfølgelig uten å bade i det hvis du skjønner hva jeg mener.

Vi er mange med deg!!

 

Lykke lykke til :-)

 

KLem fra

[På'n igjen:)!!]

Takk! Prøver å tenke positivt, og gjør som regel det. Men noen ganger blir man bare så lei og nedfor. Men vet jo at det er mange som har strevd mer enn meg og som har barn i dag. Men det er den usikkerheten som er så fæl. Hadde jeg visst at jeg fikk barn om et år eller to, så skulle jeg nå klart å vente (selvom jeg vil ha barn nå...) Men det vet man jo ikke... Men da er det godt å ha et forum som forstår slike tanker og som gir oppløftende ord som du gjør nå. Takk for det!! Håper virkelig det ordner seg for deg nå!!

 

Lykke til til deg og!

[Myggemamma *20.07.2007*]

Takk, vi skal nok snart vandre sammen jeg og du over til tri 1 skal du se :-)

 

Klem

[Alba44]

Kjenner meg igjen i tankene dine...

Mistet i MA i april/mai og det går ikke en dag uten at jeg kjenner sorg...Bildet av den lille så perfekt med armer og bein vil for alltid være festet til netthinnen min....

Nå mange pp`r senere, så håper jeg fortsatt så inderlig på å få oppleve dette underet med å få barn. Selv om skuffelsen er der hver gang tr dukker opp, så kan ingen ta fra oss håpet. Ikke sant?

 

Oppmuntringsklem fra meg,

[beatek-t]

Jeg kjenner meg litt igjen...

Hadde SA på februar og MA på juli...

Har mensen etter 4pp nå...

Min venninde har termin akkurat på "min" termin hvis jeg hadde båret fram min første SA-baby...

 

Håper vi kommer oss inn på 1 trimester snart:)

 

Vi Må bare holde motet oppe og støtte hverandre så godt vi kan! Vi kan ikke gi opp!

 

Ha ei fredelig natt og sov godt!

 

klæm

 

[Gjest]

:-) Godt å høre at det er flere som har det sånn. Jeg mistet i SA etter 12 uker i januar og har ikke hatt noe særlig hell etter det. Jeg synes ALLE blir gravide om dagen, bare ikke meg. :-( Vet jo at alle går rundt og venter på at jeg skal bli gravid igjen, og jeg prøver også å være veldig åpen om at vi prøver, men at det ikke går så bra. På en måte tror jeg at dette sparer meg for mange spørsmål (tror mange er litt redd for at jeg skal bli lei meg hvis de spør), men så er det selvfølgelig en del som lurer som stadig vekk kommer med de evinnelige "du må ikke stresse", "det kommer nok bare du ikke tenker så mye på det"...osv. Selvfølgelig prøver jeg å ikke stresse med det, men HALLLOOOO....jeg hadde prøvd å bli gravid i i nesten et år da jeg ble gravid (rakk selvfølgelig akkurat å fortelle det til alle før jeg mistet), har nå prøvd i 9 mnd....det er ikke så enkelt å "ikke tenke så mye på det". Hver gang jeg ser en barnevogn eller en gravid mage tenker jeg at det skulle vært meg og får bare lyst til å sette meg ned og stortute.

 

MEN, jeg har fortsatt ikke gitt opp håpet. Er like optimist hver mnd (og skuffelsen er ikke like stor hver mnd nå som den var i starten....begynner å bli vant til negative tester). Det er dager jeg tenker at det aldri kommer til å funke, men da trøster jeg meg med at da skal jeg kjøpe en hund. Jeg har i alle fall fått oppleve gleden over å være gravid og jeg tror faktisk ikke jeg ville vært den foruten hvis jeg kunne fått velge.

 

En dag kommer vi til å lykkes...alt ordner seg nemlig for snille jenter!!!!