Uff...

[Anonym bruker]

For 5 mnd siden ble jeg gravid. Jeg og kjæresten er 22 og har vært sammen i 3 og et halvt år og vi så bare positivt på graviditeten. vi gledet oss veldig. Men så mista vi ungen. Nå, 4 mnd etter spontanaborten, er jeg gravid igjen!! Er i uke 5 og har akkurat funnet det ut. Da vi fant det ut ble vi begge redd og følte at abort var det rette. fremdeles mange følelser fra vi mista. men nå føler jeg at jeg egentlig ikke vil ta abort. kjæresten min sier han synes det er for tidlig for oss og at han tror vi trenger et år til på oss før vi blir gravid. han mener altså vi bør ta abort. jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. noen med tips?

[Anonym bruker]

Det er veldig trist å lese det du skriver. Det går ikke an å erstatte det barnet dere mistet, men det betyr ikke at det ikke går an å få et nytt likevel. Kanskje det er en mening med at dere ble gravid igjen nå?

Jeg forstår kjæresten din, men ingen kan vite hvor lang tid en trenger til å bearbeide sorgen over å ha mistet et barn. Kanskje det kan hjepe dere?

Hva mener du egentlig selv? Hvis du ser bort ifra hva kjæresten din mener?

 

Du har ikke kommet i en lett situasjon, men jeg tror dere må snakke sammen og sammen komme frem til riktig svar.

[oliven 72]

Håper du vil beholde barnet jeg. Tror det er det beste for dere begge. Jeg har også selv opplevd en spontanabort, og ble gravid igjen ikke så lenge etterpå. Det hjalp meg faktisk i bearbeidelsen av sp.aborten. Har nå ei herlig tulle på to år, og den gleden et barn gir er ubeskrivelig!!! Har selvfølgelig ikke glemt at det er et barn for lite i familien, men at det skjedde fra naturens side, er en liten "trøst". Det å ta abort kan være en veldig påkjenning både for deg og kjæresten din, og jeg ber dere tenke dere godt om. Det er jo også din kropp, det er du som bærer et lite liv i magen, DU bestemmer!! Ikke kjæresten din. Det er vel ikke en ukjent sak at mange sliter veldig etter en abort, så jeg håper du beholder barnet, både for deg og barnets del!!! Ønsker deg lykke til, og hvis du bestemmer deg for å beholde barnet, blir du garantert en super mamma, med masse kjærlighet å gi!!!!!

 

[Anonym bruker]

Tusen takk for gode råd. selv har jeg lyst å beholde barnet, men ikke hvis kjæresten min ikke ønsker det. vet ikke hva jeg skal gjøre eller si for å få han til å endre mening. selv går jeg med en lykkerus over å være gravid, men får klump i halsen hver gang jeg tenker på at kjæresten min vil at jeg skal ta abort. det gjør så vondt. helt rart å tenke på at når jeg ble gravid for 5 måneder siden var han jo så stolt og gledet seg så mye. nå vil han ikke snakke med meg om det engang. ikke greit dette.

[Anonym bruker]

Jeg håper også dere velger å beholde barnet. Hvis dere begge ville ha barn for 5 måneder siden, så ville jeg tro at når dere venner dere til tanken, så blir dette like positivt! Det er stor forskjell på en SA og en selvvalgt abort, ikke minst fordi dere selv er ansvarlige for avslutningen selv, og det tror jeg kan bli en belastning for forholdet over tid. (Har tatt abort seg, men var gravid med feil mann, på feil sted og på feil tid, og har forsåvidt ikke angret. Hadde det vært med en jeg var sammen med og elsket, så ville det kanskje sett annerledes ut. -Tror jeg..)

 

Håper dere klarer å bearbeide sorgen, og at dere finner en løsning. -Helst en som innebærer barn i Juli ;-) (venter nummer to i Juni selv!

[Anonym bruker]

tusen takk for gode råd. jeg og kjæresten har snakket sammen nå og det blir til at vi beholder barnet:) så jeg er svært glad og lettet nå. så hvis alt går bra så blir det baby i juni! nok en gang tusen takk for støtten.