Bedre mor som godt voksen...?

[Anonym bruker]

Morsomt å høre deres erfaringer om akkurat det..

Det er så mye snakk om at man må passe på å få barn som ung..da har man mer overskudd osv osv...

Føler selv jeg har en annen erfaring...Fikk første barn 24 år gammel...og siste i en alder av 36.Har to barn til i mellom. Jeg føler at det å få barn i "voksen" alder har gitt meg glede på en helt annen måte...Jeg er mer tolmodig...mer ydmyk..har mer livserfaring..er mye roligere og setter pris på det å sette barn til verden på en helt annen måte .En bedre mor tror jeg...:-)

[Anonym bruker]

Jeg må si meg enig i dine refleksjoner der. Jeg føler ikke jeg var noen dårlig mor da jeg fikk første barn som 21-åring. Spesielt ikke når jeg ser hvordan min datter på 16 har blitt. Da blir jeg bare stolt.

Men jeg ser jo nå at jeg har en helt annen trygghet og ro nå som jeg skal ha barn som 38-åring. Har masse erfaring som gjør at jeg ikke kjøper hva som helst av andres, inklusive forskeres, påstander.

Så på mange måter kan det vel betegnes som en bedre mor. Men samtidig er jeg forsiktig med å bruke et slikt uttrykk av respekt for de som er unge mødre. Folk blir så lett sinna, og misforstår så fort av og til.

Når det gjelder overskudd til å ta seg av de små så har jeg tonnevis Er like sprek nå som da jeg var 21. Spørsmålet er vel om jeg hadde vært like avbalansert ift å bli mor nå om jeg hadde vært førstegangsfødende. Er nok en blanding av alder og det å ha masse erfaring som mor allerede

[Anonym bruker]

Helt enig med deg i at det nok er en blanding av alder og og erfaring som er med på å gi følelsen av å være en "bedre mor" nå i voksen alder. Og det var på ingen måte noen kritikk av unge mødre...overhodet ikke..håper ingen tolker det sånn.

Var jo forholdsvis ung selv også når jeg fikk datteren min i en alder av 24....og stortrivdes i rollen som mamma og følte også at jeg mestret den. Men tror nok jeg var opptatt av og la vekt på helt andre ting da, enn det jeg synes er viktig nå.....Føler jeg har mye mer overskudd og tolmodighet(masse mer tolmodighet)....og har et helt annen fokus på barna....en annen måte å være sammen med de på.

:-) :-) :-)

[Anonym bruker]

KLART DET!!!!!!!!! det er bare det at man skjønner det ikke når man er ung og får barn..DESSVERRE!

[Anonym bruker]

Man kommer ikke unna at erfaring gjør klokere.

[___]

Personlig er jeg veldig glad jeg ikke fikk baqrn før jeg var 20. Da var jeg ikke moden for det, selv om det sikkert hadde gått det også.

 

På mange måter er det en fordel å være godt voksen når man får barn. Jeg fikk min første da jeg var 37 og venter nå min andre. Det føles helt fint og jeg er sikker på at jeg har like mye å tilby som om jeg hadde vært i 20 årene. Det jeg ser som et problem er at det er godt for mennesker å ha en mor som kan stille opp for dem, ikke bare når de er 5, 10 eller 15, men faktisk også når de er 39, som jeg er nå, og sikkert enda eldre. Den delen av det å være mor tror jeg ikke vi som er såpass gammle klarer å gi til våre barn på samme måte som de som får barn tidligere. Vi har ofte lett for å se på hva vi kan tilby nå mens barna er helt små. Vi må ikke glemme at dette er et prosjekt som varer lenge.

 

Etter min mening er det vanskeligheter med å få barn både veldig tidlig og veldig sent. Ingen av delene er idielt. De vanskelighetene det fører med seg bør vi erkjenne at er der slik at vi kan gjøre tiltak som best mulig veier opp for ulempene. Uansett når vi får barn kommer vi ikke til å bli perfekte foreldre.

[Lirum]

GOD NOK MOR! Uansett! Men forksjellig, er sikkert riktig.

 

Jeg tror det ikke finnes noen oppskrift for når det ER rett å få barn, det er mye som overrasker med barn og familie enten man er ung, passe eller eldre eller gammel. Jeg på min side tenker at det byr på ulike problemstillinger. Når man er ung, har man ikke så mye erfaing i livet og man har gjerne ikke det framsynet eller den interessen av å se ting fra flere ståsteder eller perspektiver. Men de fleste mødre lykkes jo i sitt mammaprosjekt uansett alder.Men forskjellig. Som eldre kvinne har en kanskje gått en lengre vei, noen gjennom karriere uten tanke for barn, noen gjennom livet som singel med ønske om barn, og noen har kanskje ikke fått det til før sent!

 

Dersom det finnes et følelsesmessig grunnlag for barn, tror jeg nok det blir vellykket! Jeg ser ingen grunn til å la seg stoppe av alder alene, om kroppen er med på prosjektet. Men det er jo gode grunner for å ta en tenkepause v ca 35 og spørre seg hvor viktig barn er i sitt liv, for en kan jo ikke vite hvem en er sånn fruktbarhetsmessig før det har fått en sjangs!

 

Min oldemor fikk elleve barn, det første da hun var i overkant av 20, det siste da hun var passert 40. Det yngste av hennes barn er min bestefar! Slik var det gjerne før, en benyttet hele sin fruktbare periode til å få barn. Så ingenting av det er jo feil, det er bra på hver sin måte.... Da min bestemors datter fikk et barn etter fylte 40, var det plutselig skamfult! Og da min mor fikk meg v 19 var et også liksom ikke helt PÅ! Det eneste man må forholde seg til er jo naturen, og man kan liksom ikke vite hvor man hører hjemme sånn fruktbarhetsmessig.... så et er en risiko forbundet med å vente... men man er nok uansett en god nok mor

[Lovami]

Jeg er helt enig med deg, Lirum. Tror at om viljen og det følelsemessige grunnlaget er til stede, så blir man en god mor, ung som gammel. Bare man ikke venter for lenge...Har selv en hel del barnløse venner i slutten av 30-årene som ikke er så glade for det. Og en stor fordel for de yngste mødrene er jo at de får være mødre lengre og at de ofte har en fungerende besteforeldregenerasjon som kan gi råd og støtte. Men gode og dårlige mødre finnes i alle fødende aldersgrupper, tror jeg, uavhengig av alderen.