En sen fødselhistorie;)

[Gjest]

Mathias ble født 23 Mai kl 0752 på sykehuset i Fredrikstad!

 

Det hele startet da jeg var på Kiwi for å kjøpe siste utgave av Gravid, så plutselig fikk jeg så vondt i ryggen å visste ikke hvordan jeg skulle komme meg ut i bilen og hjem. Men det ga seg litt så jeg kjørte hjem!

Gikk rett i sengen det var fortsatt 16 dager igjen til terminen! Jeg hadde to lørdager på rad på føden fordi jeg trodde vannet haddde gått men det var ikke det! Så tenkte at det sikkert ikk var no nå heller....

 

Så feil kan man ta, skulle jeg endelig få se gutten vår nå

 

Jada, jeg tok et bad å det var deilig, sambo tittet på klokka og det var ca 7 min mellom hver rie. Vi ringte sykehuset ca kl 24 å dro ned kl 01.

Vi ble møtt av en kjempe koselig JM som jeg desverre ikke husker hva heter nå! Vi kom inn på et undersøkelsesrom hvor hun skjekket hvor stor åpningen var 3 cm så satte hun klyx å vi skulle få oss et rom:) ENDELIG var det vår tur nå

Så kom skuffelsen for jeg hadde et ønske om å føde i vann men det var ikke noen kar ledige;( Ja ja... så det får heller bli neste gang;)

Fikk på en syhehussjorte og nettingtruse, følte meg utrolig flott gett;)

Kl 03 hadde var smertene ganske vonde, og JM sa at dette ville gå fort.

Riene kom så tette at jeg fikk ikke pustet mellom hver rie! Sambo var fantastisk han hjalp meg så godt han kunne;)

Hadde bestemt meg på forhaånd at jeg ikke ville ha noe bedøvelse eller sån,men nå ville jeg prøve akupungtur, Det hjalp ikke noe.. Så kom panikken, for på naborommet lå det en annen jente i fødsel å hun skrek så ille at panikken rev i meg!! Jeg hadde det vondt nå og hvor værre kunne det bli nå.. Hjelp tenkte jeg og JM sa at det er veldig vondt for mange på slutten.. Huff... Nå ville jeg ha epidural, og ned kom en lege min reddende engel:) Det tok tid før han fikk satt den, er ikke så lett å sitte helt musestille når du får en rie lissom! Etter den begynte å virke hadde jeg ingen smerter, jeg var kommet til himmelen følte jeg;)

Kjente hver rie men bare som murring...

Nå var det tid for vaktskifte og jeg fikk en ny JM som bar erfaren og jeg følte meg trygg, jeg som IKKE skulle ha student hos meg hadde det hadde lissom ikke noe valg for plutselig sto hun ved siden av meg å spurte om hun kunne få være her.. Ja ja hun var en voksen dame så la gå.. Nå kan du begynne å presse sa hun for nå er gutten din snart ute;) Husker ikke hvor mange ganger jeg presset, men det gikk fort å i armene mine hadde jeg verdens flotteeste guttebaby;) Å så lykkelig jeg var nå, tårene trillet på alle i rommet å det var en nydelig Mai dag;) Dem sa dem ikke hadde sett maken til virkning av epiduralen som jeg hadde;) Måtte få noen pyntesting, måtte klippe for babyen mistet litt hjerterytme så dem ville ha ha ut. Fikk koset litt med babyen som skulle hete Filip men det var ingen Filip. Nå skulle han veies, 3260 og 49 lang, helt perfekt;) Hadde litt gulsot men det gikk over av seg selv!

Nå var det tid for en dusj, dem tok BT som var greit opp av sengen.. vemmelig å gå fordi bena var litt bedøvd, gikk mellom to.. Satt på å ble så svimmel, ba dem komme inn å når dem snakket til meg hørte jeg ikke hva dem sa og jeg ble borte...Det var en rar følelse, hørte stemmen til sambo laaaaangt unna.. Så brå våknet jeg og var kjempe redd.. Men det gikk bra;) Så kom det som var værre en selveste fødselen, når jeg hadde vært hjemme i noen dager får jeg så vondt i stingene mine, jeg kunne ikke sitte ligge eller så for det gjorde så j*vlig vondt! Men fikk etterhvert smertestillende krem og det ble gradvis bedre;)

 

Det var min historie;)

 

Lykke til alle sammen;)