Bekymret førstegangs fødende!

[Gjest]

Hei på dere..

 

Håper noen kan gi meg noen gode råd..

Jeg har vært i jobben min i snart 2 år, og endelig er jeg også blitt gravid med min første.

Men jeg er i et kjempedillemma. Jeg vet at det går forholdsvis dårlig med jobben min nå, økonomisk, og jeg er redd at om jeg forteller at jeg er gravid, så er det jeg som får sparken. Det ligger i kortene at noen må gå, for at vi skal overleve økonomisk.

 

Det jeg er redd for da er at jeg ikke kommer til å få noen ny jobb, ingen som vil ansette noen som skal ut i permisjon om 6 mnd, og ingen som får penger om de ikke har jobbet de siste 6 mnd før de går ut i permisjon.

 

Dette bekymrer meg masse. Og det fjerner litt av gleden ved å endelig ha en liten spire i magen som er min...

 

Noen som vet hva slags rettigheter man har som gravid? Jeg vet at sjefen min har sagt i plenum at gravide ikke automatisk har noen form for beskyttelse dersom det er økonomiske grunner for oppsigelsen. Men valget vil jo lettere falle på noen som uansett kommer til å være borte om en stund...

 

Sukk. Noen som kan ta fra meg en tung byrde? Jeg vil så gjerne glede meg over dette!

[Anonym bruker]

Hei, vet ikke hva slags jobb du har, om dere er organisere eller ei, men i de fleste virksomheter har vi gravide beskyttelse, mot å få sparken..

 

[pia-mor]

hei.eier en bedrift sjøl,og veit at å sparke nån fordi dem e gravid ikkje e grunnlag nokk.

[janus-guttemamma]

Nei, det er ikke lov til å si opp noen pga at de er gravide, men ingen gkan vel nekte å si om noen selv om de er gravid. Her ligger forskjellen.

 

I en bedrift som skal si opp et visst antall av sine arbeidstakere er det mange ting som spiller inn i hvem de velger. Jeg tror nok dessverre at den som er gravid og skal ut i permisjon står i faresonen for å bli den som må gå. Da vil det selvsagt bli grunnlagt med noe annet enn graviditeten, men at man skal klare å se helt bort ifra den er jo ikke så enkel... bevisst eller ubevisst.

Det kan jo faktisk være at det slår andre veien også, at de ikke tør å velge den gravide pga at de er redd for at noen skal tro det var pga graviditeten.

 

Lykke til HI! Satser på at det går bra!!!

[kfitjar]

Vet ikke om de kommer til å si deg opp eller ikke, men fødselpengen regner de ut ifra at en må ha jobbet 6 måneder av de siste 10 månedene. Og da burde du vel få fødselpenger uansett, om du blir sagt opp eller ikke. Du hadde vel ikke tenkt å si noe før det var gått tre måneder, og så har du vel litt oppsigelse tid også? Uansett, det ordner seg nok.

 

Lykke til!

[janus-guttemamma]

Du har rett på dagpenger fra aetat (eller nav som de heter nå) dersom du har tjent mer enn en viss sum året før (tror det er sånn ca 90.000 ??) og det har du sikkert dersom du har jobber i dette firmaet i 2 år

 

Dagpenger gjelder også som opptjening til fødselspenger. Du vil få beregnet fødselspengegrunnlaget utifra de 6 månedene du har tjent mest av de siste 10 mnd før du går ut i permisjon.

 

Dette ordner seg!!

 

Og hvem vet.. kanskje du finner drømmejobben!!

[Helene marie]

skjønner at dette er en tung bør, og at det kan være stressende for deg å måtte tenke på slike ting nå. Håper virkelig du klarer å hold deg positiv tross dette, for du fortjener virkelig å kunne glede deg nå og nyte at du er gravid.

Jeg tror som noen av de andre her at det kan være vanskelig å sparke deg, selv om bedriften lider økonomisk. men selvsagt vanskelig å vite siden jeg ikke vet hvilken tye sjef du har, og tankene bedriften har om gravide. men stå på og nyt graviditeten. Det som skjer vil dessverre skje uansett om du bekymrer deg eller ikke. Du får heller tenke at det vil ordne seg for deg på en eller annen måt. jeg håper i hvertfall det, for det fortjener du nok.

H:)

[Gjest]

Hei jenter

 

Tusen takk for gode råd og trøstende ord. Etter noen gråtkvalte dager tok jeg mot til meg og snakket med sjefen. Og det gikk bra, til tross.

 

Ble ikke mottatt med åpne armer og gratulasjoner med en gang, men jeg klarte å argumentere det til at de kunne bruke tiden jeg er borte til å spare penger, redusere på endel kostnader, og dermed kanskje klare seg et år til eller to! Og det synes han var et godt poeng, så jeg fikk en klem og gratulasjoner til slutt.

 

Hans første reaksjon var selvsagt at dette ble 2 skritt tilbake for arbeidsplassen og at det satte dem alle i en vanskelig situasjon, men han kunne ikke nekte meg å bli gravid. He he..

 

Vel, vel jeg er lei av å gi meg selv dårlig samvittighet for å endelig bære på noe jeg har ønsket meg lenge! Denne gleden skal han ikke ta fra meg! Nå er det sagt, det er oppe i dagen, og de andre på jobben er også informert. Og alle andre var selvsagt glade på mine vegne!

 

Deilig å endelig kunne glede seg over svangerskapet, og ikke føle seg skyldtunget av det.

 

Tusen takk skal dere ha!