Kan det være angst?

[Gjest]

Jeg var plaget endel før og i begynnelsen av svangerskapet med dobbelslag i hjertet, brennende følelse i brystet, plutselig innsettende svimmel og en rar/dump følelse som plutselig setter inn. Litt panikkartet... Uavhengig av hva jeg gjør, hjertet dobler seg også på trening og i ikke-stress situasjoner. Men, det kommer kanskje også i typiske angst-omgivelser (i store folkemengder, kjøpesenter, når vi skal ha gjester mm) Jeg puster musepust og det er mulig kroppen ikke får nok O2, at det er stress?

Har nå fått dette tilbake etter å ha vært fin etter svangerskapet (ca 2 mndr med lite symptomer). Jeg blir veldig trist av det, plager meg! Jeg vet at det ikke er noe galt med hjertet mitt, har vært til ulike utredninger. Har spiseforstyrrelser (bulimi 17 år), kan det være undertrykkede følelser og tanker som nå kommer fram?

 

Jeg synes det er vanskelig å innse om/at det kun er psykisk. Jeg er en person med masse venner, føler meg veldig godt likt, har en flott jobb med verdens beste kollegaer, en kjekk mann. Har alltid vært glad i oppmerksomhet, venner, folk.. Men alltid hatt et høyt tempo på alle plan..

 

Kan noen hjelpe?

Jeg tenker jo stadig mer på dette nå som det har kommet tilbake, tankene slipper ikke taket og jeg blir sliten..

Hvilke fler prøver, hva annet kan jeg gjøre for å bli bedre?

Trener, går tur, prøver å spise sunt mm.......

[Gjest]

Jeg har ingen erfaring, men synes dette høres litt ut som klaustrofobi eller en annen form for fobi/angst.

Har du tatt det opp med legen din?

[Gjest]

Har tatt det opp med legen, vært til utredning for hjertet opptil flere ganger. De ser at det er mange dobbelslag, men har et friskt hjerte. Det som er noe av det verste er at det ikke kommer i spesielle situasjoner. Det kan komme hele tiden, uavhengig av tanker og følelser, eller situasjon. Nettopp derfor er det vanskelig å innse at det er "angst" for det er ikke bare EN situasjon jeg i tilfelle må overvinne.

 

Jeg tror liksom det er noe annet som spiller meg et puss.. Hormoner eller noe... Det er jo så mye som skjer i kroppen.

Men, det første anfallet ble utløst etter en periode med mye stress og mas -Etter det har det gått i bølger. Noen perioder har vært ekstreme og jeg har nesten ikke orket gå ut, mens andre perioder har vært til å leve med.

Det er så ubeskrivelig og ekkelt, kan ikke helt skjønne at andre har det akkurat slik. Jeg føler meg som en veldig normal person ellers/utad og det er kanskje enda vanskeligere å innse det da. Det er en stor nedtur i et lite liv som ellers har gått på skinner.. (slik jeg ser det)

[Sigbeth]

har også hatt det slik i perioder, men det gikk over av seg selv faktisk!

 

Høres ut som noe som kan være utløst av stress, og kanskje også fordi kroppen din er sliten pga av de årene med spiseforstyrrelser.

 

Siden du vet at det ikke er noe galt med hjertet ditt, kanskje du kan klare å tenke når det kommer. hei der var det igjen ja - og så bare fortsette som ingenting. sikkert veldig vanskelig, men det er bedre enn å bli urolig og stressa hver gang det skjer. Du vet sikkert at hvis man er veldig fokusert på ens egen puls eller hjerteslag så vil man også oftere få hjertebank/dobbeltslag? Og kanskje vil en da også hyperventilere mer fordi man går slik og tenker på dette, så blir det en ond sirkel. Kanskje noen avslapningsøvelser/meditasjon hjelper? det finnes evt CDer med dette

[Gjest]

En ting er at det mest sannsynlig er stress, men...

Det er når jeg sitter stille det kommer oftest (i de periodene jeg sliter)... Og avslapnings-cd er flott, funker av og til, mens yoga og rolig er ofte da jeg føler mest på dette... Så jeg holder på med noe hele tiden for å ikke kjenne på det ekle som skjer i kroppen. Er aktiv fra jeg står opp og til jeg skal sove... Med hjertebank...

[Anonym bruker]

Ja! Det kan godt være angst.

Har selv aldri hatt det sånn, før nå.... Da snuppa var 2mnd (nå 6mnd) slo plutselig svimmelheten løs en dag, og hjertet var urytmisk. Føltes ut som "stikk" i hjertet, KJEMPE vondt.

Sommeren har vært UTORLIG stressende for meg. I tillegg til flere tidligere tapsopplevelser som kommer opp... Legene har sjekka, sjekka og sjekka.... Alle prøver så langt er normale,... Testet blod (alt mulig), urin, celleprøve, bakterieprøver osv......... Denne uka har de sjekka hjertet mitt.... Men alt er normalt. Jeg er fortsatt super svimmel og skikkelig tung i hodet. Stort sett hele dagen, men noen korte "gode" øyeblikk innimellom..............

 

de kaller det angst hos meg..... Angst for å dø og at det er mye stress.... Jeg har fortsatt ikke klart å slå meg til ro med det, fordi jeg konstant er redd for å svime av... Men det er vel som de sier i og med at alle prøver er gode..... Det er noe med å godta de gode prøvene, og prøve å slappe av. Kanskje man skulle gi seg en halvtime hver dag med rolig musikk, en tur i badekaret eller liknende?

 

Lykke til!