Når man minst venter det!

[MaliMali- Lykkelig 2barnsmamma]

.. og jeg er i sjokk. Ikke fordi jeg er noe overmenneske, men fordi jeg rett og slett ikke har tenkt på at den kunne komme. I går var nok en IKM, og de siste to årene (og spesielt siste 14 pp) har jeg ved hver mens tenkt at jeg må ta meg sammen og gå med ny guts på ny periode. Vi 'feiler' jo ingenting, så det må jo klaffe for oss og? Så er det ny pp og nye håp og nye symtomjakter. LIke entusiastisk.

 

Vi har valgt å ikke være åpne om dette. Først og fremst fordi jeg fikser andres 'melidenhet' dårlig. Jeg vil rett og slett ikke ha den merkelappen fordi jeg (sikkert) på en syk måte føler det blir enda mer reelt og sårt da. Jeg er nok en forfengelig liten snørrunge. Heldigvis har jeg ei venninne i samme situasjon. Men i går ringte hun. I sin sisste pp før lap ble hun gravid og er naturligvis i sjokk og lykkerus. Jeg begynte å hylgrine av glede for henne. Unner det av hele mitt hjerte. Når vi legger på, fortsetter jeg å gråte. Klarer ikke å stoppe, men nå er det ikke bare gledestårer. Jeg er bare sliten, fortvilet og redd. Føler meg helt alene om ikke å få barn. Vi har flyttet fra Oslo og hjem til den lille byen jeg kommer fra, og her har alle barn! De er jo nesten voksne til og med!

 

Ok, dette ble skikkelig syteinnlegg, men jeg føler jeg får satt ting i perspektiv. Når hun da sier (og vi har vært enige om det motsatte hele tiden!!) at det er visst noe i det at man blir gravid når man bare skapper av, da ble alt så uendelig trist! For hvordan kan folk slappe av bare sånn plutselig.. (hvis det skulle være noe i det)

 

Jeg skal til ivf-forsamtale om 1 mnd, og da sier min venninne: du skal se den sitter da, slik som med mange andre før de setter nådestøtet og får hjelp. Vel.. tenker ikke alle ufrivillig barnløse siste pp før lap, samtaler, pergostart osv.. at Tenk hvis det klaffer denne siste "naturlige" måneden?? Det er det eneste jeg tenker på i hvertfall.

 

Nå føler jeg meg desperat. Vil vil vil bli gravid jeg også.

 

kommer veggen...og i skrivende stund tikker en sms inn. Et vennepar fikk sønnen sin i dag morges:-) Det er vedlig hyggelig da:-) Men nok en påminner om en plan jeg hadde. Nemlig at jeg skulle bli gravid sammen med henne. Når det ikke gikk, tenkte jeg at ok, da blir jeg gravid FØR hun føder. Jaja, ikke alt går som man ønsker. Det er helt sikkert.

 

Unnskyld for laaang utblåsing. Vet at vi må tenke positivt. Men dette er en !"#¤%&/WQQWER påkjenning for psyke, forhold, vennskap og lykken generelt.

 

Det jeg kunne trengt mer enn noen annet er noen gode historier om slitere som stresser fælt med det å lage barn, men som likevel klarer det- og at det ikke var i den måneden DE ABSOLUTT IKKE TRODDE det skulle skje. Jeg tror nemlig ikke at jeg noen gang kan få et så avslappet forhold til en pp.

 

Jeg vil ikke bli gravid når jeg minst venter det. Jeg venter det nemlig hele tiden!!

[MaliMali- Lykkelig 2barnsmamma]

skulle starte innlegget med.. ..når du minst venter det, kommer veggen.

 

:-)

 

Gir ikke så mye mening ellers. Sånn går det . Fort fort. Og UT UT med all drittfølelser.

[catty27]

Hei !

 

Uff... det er ikke enkelt dette.... jeg tror jeg forstår deg og det er utrolig vanskelig når det ikke går som vi ønsker..... Jeg og har tenkt som du når venninner har vært gravid. Man begynner å prøve lenge før den personen som blir gravid og vil ihvertfall klare det før hun føder.....yeah right.... har ikke funket for meg heller......

 

Nei, jeg vet ikke hva man kan si for at ting skal føles bedre for deg..... Ikke la det bli ett nytt stressting med at den må sitte før ivf, da blir det bare enda mer press liksom... Om det ikke går før ivf, så sitter den helt sikkert med ivf. Virkelig !! krysser fingre for dere :-)

 

og tilslutt, det er virkelig lov å komme med syteinnlegg, det er viktig å få ting ut !

 

 

[mamman til gogutten]

Var igrunn so jeg skulle skrevet innlegget selv.. Tror vi som sliter med å bli gravid sitter med mye av de samme følelsene. Jeg sluttet med pillen ilag med en venninne og hadde selvfølgelig håpet at vi kunne gå hjemme ilag og trille hver vår baby. Nå har hun en halvt år gammel baby... Etter en tid vart en annen venninne gravid og da tenkte jeg at bare jeg blir gravid før hun føder så er jeg på en måte "reddet". Nå har hun også født.. Samtidig som hun fødte fikk jeg telefon fra en annen venninne som da jubler over at hun er gravid... å jeg prøver da å "juble" ilag med henne. Syns vi har lov å syte litt jeg, dette er en stor påkjenning som kun vi slitere kan vite hva det går ut på!

Trøsteklem:-)

[MaliMali- Lykkelig 2barnsmamma]

Takk for gode svar, kjære jenter.

 

Ja, det er harde bud dette. Hadde jeg bare klart å slappe mer av.. vurderer faktisk å gå til en healer eller noe sånt. Akupunktur funket ikke på meg. Jeg må lære å slappe av.

 

hadde jeg bare visst at jeg en gang BLIR gravid, så skulle jeg kunne slappet mere av:-) Jeg tror jeg grubler og tenker alt for mye.. hva hvis og tenk om. Det er ikke bra- verken for meg eller mannen min. :-)

 

Det er godt å være med andre som sliter. Takk for at dere er her! Man føler seg i hvert fall litt mindre ensom.

[lindynatt]

Malimali har dere blitt utredet?

Dette at man hele tiden tenker på det tror jeg ikke gjør at man ikke blir gravid.

Da måtte det da funke å tenke inderlig sterkt på jeg vil IKKE bli gravid og så slippe prevensjon.

[MaliMali- Lykkelig 2barnsmamma]

Hei Lindynatt

 

Ja, vi er ferdig utredet begge to, og ingenting galt med noen av oss. I hvert fall ikke tilsynelatende. Vi har fått beskjed om at vi kan klare ivf før jul, og jeg håper vel egentlig på at vi gjør det.

 

Og det er sant som du sier om tenke så inderlig sterkt:-)))

 

Hvis tankens kraft slår motsatt vei, har jeg misforstått alt.

 

 

[Snuppa mi og meg+spiren♥]

Jeg føler med deg. Helt siden jeg var liten har jeg hatt lyst på barn. Tok det som en selvfølge!! Hver månd. er like jævlig!! Men ingen sjkønner hva vi "slitere" går igjennom psykisk. VI MÅ FÅ BLÅSE UT INNIMELLOM, elle så klikker det!!

[susse]

Hei vennen!

Jeg forstår deg så uendelig godt. Jeg har det på nøyaktig samme måte, og folk rundt meg popper ut unger som om de skulle fått betalt for det.

Jeg har kommet så lang at jeg til og med føler det truende når andre rundt meg anonserer at de skal starte med å prøve å få barn. Da blir det enda en som sikkert blir gravid før meg. Jeg blir sjalu til tusen når noen blir gravide. Det er sårt, vondt og frustrerende.

 

Men ikke lag mer stress for deg selv ved at du stresser. Husk at det faktisk er vitenskapelig bevist at det å stresse med å bli gravid ikke har noe med barnløshet å gjøre.

 

Håper du får noen bedre dager framover

 

Klem

[Mizz-Lene]

Får ikke blitt mer enig.. Det virker til å være felles for oss som har prøvd i lengre tid. Den ene etter den andre venninna blir gravid, du følger svangerskapet, fødsel,barsel, ett årsdag etc.... Og tenker: DET KUNNE VÆRT MEG. Her sitter vi like barnløse, og ønsket etter et barn er og blir større enn noen gang. Synes det var bra det Susse skriver om at stress ikke er vitenskaplig bevist. Det er bare å stresse i vei, det er vel det de fleste av oss gjør uansett..

 

Lykke til alle...

[Coma]

Kjenner meg også igjen i det dere skriver...Vanskelig å holde motet oppe når hver pp ender i skuffelse.

Vi har valgt å holde tett om at vi har prøvd i 2 år,vil ikke ha medlidenheten og fokuset.

Har 2 venninner som har begynt å prøve nå,og jeg er livredd hver gang vi møtes for at de skal annonsere en graviditet.Føler meg litt slem,men føler at alle rundt oss får det til på 1-2-3 :-(

Nesten tortur å gå søndagstur og møte alle med mager og barnevogner..

Lurer på om jeg noen gang får se det blå krysset?

[MaliMali- Lykkelig 2barnsmamma]

hei jenter,

 

tusen takk. Det gjør inderlig godt å høre noen andre i samme situasjon. Tusen tusen takk.Og takk for tips og gode råd!

Idag har jeg pratet masse med venninnen min som er gravid, og jeg har så blanda følelser. Jeg skammer meg ordentlig for å si det. Jeg klarer rett og slett ikke å prate for mye med henne om hennes nye glede.Jeg har sagt det til henne og hun forstår det forhåpentligvis litt. Jeg skal fordøye dette litt nå, så vil jeg kunne glede meg over dette mye mer. Det høres sikkert fryktelig ut, men når folk har pest mannen min og meg med barnespørsmål, har jeg alltid hatt denne venninnen og støtte meg til. Som at "vi er da flere 77-modellen uten barn"- så fjernt er det vel ikke!! Men nå føles det som vi er mutters alene. Det er en tilvenningssak det også. Alt ordner seg- men jeg trenger visst bare litt mer tid nå.

 

Huff, jeg har plapret meg varm til dere i dag. Jeg er litt flau over det. Men det er noe med det å skrive ned de ekle følelsene. Etterhvert som fingrene farer over tastaturet, blir noe av frusrasjonen liggende igjen .:-)

 

Kjenner godt til alt dere skriver. Dere har nok rett, vi er i samme båt. På samme farvann:-) Men vi kommer i mål til slutt vi også!! Jeg prøver å fokusere på en liten tanke jeg sikkert får en gang i fremtiden når barna maser og jeg er sliten. Da går sikkert tankene tilbake til tiden hvor mannen min og jeg bare var kjærester og kunne gjøre akkurat som vi ville, når vi ville! DET skal jeg forsøke å fokusere på. Det er jo faktisk nå! ....Jeg har kanskje hatt tiden på pause litt vel lenge og avventet situasjonen.:-)

 

[Marthemor + 2 gutter]

Heia Jenter :-)

Føler meg så hjemme i det dere skriver. Er som jeg skulle sagt alt dette selv. Alle vennene våre plopper jo ut unger på rekke å rad,menst vi ikke har fått noen ennå. Føles urettferdig, men så får vi jo høre at vi bare må nyte denne tiden hvor det er bare meg og han ennå. Nyte hverandre, vi gjør det,men føler det er noe som mangler nå. Tiden er inne fra å gå fra to til tre (eller flere). Satt å regnet på d før i uka, vi har faktisk prøvd siden mai 05,uten å tenkt at tiden har gått så fort. Vi skal til utredning i november,men håper spiren sitter før det. Det håper jeg virkeli den gjør hos alle oss slitere snart.

Jeg har ikke vært noe aktiv innpå disse sidene. Har sittet å lest lenge å nikket meg enig i veldig mye, så tenkte det var vel på tide å svare på noe som e var veldig enig i.

Vi må bare holde håpet oppe jenter,ikke la oss tynge ned.

 

Stå på så får vi det som vi vil en dag skal dere se :-)

[Maia2007]

Hei,

 

Leste innlegget ditt, og kjente meg igjen, så jeg fikk lyst til å skrive en liten hilsen til deg, jeg også:

 

Jeg fant min kjære først da jeg var nesten 40, og da var det vel rundt 15-20 år siden folk i min omgangskrets + familie begynte å få barn. Til stor glede for meg, men gjett om jeg lengtet... - og i tidligere forhold har barn vært et ikke-tema. Men så, -Mannen i mitt liv dukket opp. Vi hadde alderen imot oss, og barn ville jo være en ekstrabonus for oss. Prøvde i over ett år, ble så utredet, med gode odds; ingen 'feil' på noen av oss, bortsett fra min alder. Fra i fjor høst til juni i år gjennomgikk vi tre IVF-forsøk. Siste gang bestemte vi på forhånd at dette ble siste sjanse, og hadde vel nesten ikke trodd at vi skulle lykkes. Men under over alle undere; der satt den, gitt!

 

Er selvfølgelig stadig urolig for om dette skal gå bra, for flere sjanser tviler jeg på at vi får. Men her sitter jeg, 16 uker gravid og i fin form, med mage som vokser. Og bare god respons fra absolutt alle kanter - alle gleder seg på våre vegne.

 

Så ikke gi opp!!! Plutselig en dag er det din tur!

 

LYKKE TIL!

[MaliMali- Lykkelig 2barnsmamma]

Takk for det!! Herlig å lese godhistorier.

Lykke til med svangerskapet ditt. Kos deg en masse:-))

 

Stor klem.

[moaas]

hei på deg:)

jeg har akkurat de samme følelsene som deg!!!!!

vi er inne i vår18pp no,og håper og håper....

det er heller ingen "feil"med oss....så det er vanskelig å skjønne hvorfor det ikke skjer....og lettere blir det jo ikke når alle venninner og familie får barn unna for unna...og så har man foreldre og svigerforeldre,venner og sånt som hele tia spør:-når skal dere få barn....tia går så fort...tenk på alderen....osv....det er GRUSOMT....ufølsomme og uvitende mennesker som ikke forstår hvor sårende det er når de spør hele tia.....

jeg har gått så langt at jeg har sakt til våre venner og familie at jeg er steril og vi ikke kan få barn....skal det være sånn at man må lyge for å få slutt på maset når man har forklart gang på gang at man prøver og ikke får det til....fy f folk kan være grusomt ufølsom....

det er jo ikke så gøy når man sitter og gråter hver gang man oppdager at tr er kommet igjen.....så har man alle de velmenende gravide runt seg som sier....--ja,det er jo ingen problemer....fortsett bare sånn så skal du se at det kommer en liten en snart....sukk....

men det aller værste jeg opplevde var da jeg kjøpte ett babysett til min venninnes gutt som kom til værden i sommer,tok det med til svigersene for å vise det.og da spurte min svigerfar--hvem er det til?og da svarte plutselig min svigermor;---det skal ho ha selv...vet du ikke at ho er gravid......da så jeg bare på ho og sa fy du er ufølsom...så dro jeg...var ikke der på en god stund etter det....ho klagde til sin datter at ho forsto ikke hvorfor jeg tok sånn på vei,da ho var ung,så fikk jo alle barn....hva skal man gjøre???????

derfor har jeg sakt det grusomme at jeg er steril,for å få stopp på den praten....tenk at man må gå så langt mot sine egne for å få ro....

sukk...uff,det ble ett langt innlegg.men jeg vil bare du skal vite at jeg føler med deg og håper så inderlig at det klaffer for alle som ønsker det!!!!!!!!!!!!! masse lykke til videre!!!!!

klem fra meg:)

[cowgirl_in_katmandu]

vet godt hvor vanskelig det kan være..har prøvd i fire år nå..og er endelig i ferd med å gi opp...det har tatt lang tid altså..

man kan ikke legge fra seg tankene sånn uten videre..og jeg tror ikke man kan slappe av sånn på kommando..

men jeg tror at man kan ha godt av å ikke planlegge livet sitt utifra at man KANSKJE kan bli gravid i løpet av et år eller to..om du skjønner hva jeg mener...

som du skrev selv..nyte det faktum at dere kan gjøre hva dere vil,når dere vil..bare være kjærester..

kanskje du vil videreutdanne deg?bytte jobb?ta en lang reise?

ting som rett og slett ikke passer med å bli gravid i det hele tatt?

på den måten fyller man livet sitt med noe meningsfyllt om det tar tid å bli gravid..eller så sitter kanskje spiren..når man minst venter det?

bare en tanke fra en sliten prøver;)

ønsker deg bare lykke til jeg..og håper vi finner lykken uansett!!