Smart å få barn med en sånn fyr??

[Anonym bruker]

Ok, akkurat DET er min egen feil! Jeg faller alltid for sånne badboys! Men uansett, jeg vil ikke at datteren min skal vokse opp med en pappa som sitter i fengsel osv. Jeg hadde et svakt håp om at han skulle endre seg nå som han skulle bli pappa. Men man kan ikke lære en gammel hund å sitte, er det ikke det man sier? Det er snakk om et ganske kraftig kriminelt miljø, gjeng-greier osv.. Sånt man ofte leser om i avisen, for å si det sånn! Skyting og greier.. Ok greit, døm meg nedom og hjem for å ha blitt sammen med en sånn en, døm meg for at jeg ble gravid med han å! Men.. Jeg har ingen ord som kan forsvare det egentlig.. Annet enn at jeg elsket han!

Han er ikke norsk, han er pakistaner.. Vet ikke om det har noe å si for forklaringen min her, men velger å nevne det!

Uansett.. Han ruser seg også en del! Rohypnol osv.. (Tabletter som gjør at man ikke vet hva man driver med). Jeg trodde helt ærlig at han hadde sluttet, det lovte han meg. Men traff han for litt siden og da var han like rusa som vanlig.. Jeg har ikke hatt noen kontakt med han gjennom svangerskapet, jeg orker det rett & slett ikke. Jeg vil ikke ha noe med det miljøet der å gjøre, jeg skal tross alt bli mamma.

Nå skal det sies at jeg ALDRI har ruset meg og sånne ting, jeg har bare vært sammen med en i et sånt miljø, sånn typisk Oslos østkant for å si det på den måten.

[Anonym bruker]

hei

hvis du vil beholde barnet så gjør du det,ikke la andres trangesyn forandre på det

men hadde det hvert meg så hadde jeg nok ikke hatt noe kontakt med han verker før eller etter babyen er født..

du klarer deg mer enn nok alene.

er vel ikke noe særlig å ha med seg en neddopet mann på sykehuset under fødselen? eller til å være alene hjemme med babyen.

såklart er det jo ikke noe feil men som du selv sier han vet ikke hva han gjør..

få heller støtte fra de som er glade i deg å ikke holder på med stoff å lignende..

 

klem meee

[Pimmini]

Kremt....er dette et fleipeinnlegg?? Hva er typisk oslo østkant miljø?? Er selv vokst opp på oslo østkant (og "vanket" med de som ikke var mors beste barn) og synes det høres litt merkelig ut å kalle noe typisk oslo østkantmiljø.... Litt redd for at du hinter til noen helt andre...(beklager hvis jeg tar feil...)....

 

Men i alle fall, om det skulle være noe i det du skriver.... Klart det er tøffere for deg/barnet å måtte klare dere selv, uten en stabil pappa. Har selv "vanket" i feil miljø, var sammen med en fyr som var veldig "ute å kjøre" fra jeg var 14-16/17. Han tilhørte vel mye av det miljøet du beskriver....men endte med å dø i en bilulykke....da han skulle kjøre fra politiet....!!

 

Jeg ville nok vurdert din situasjoen som ikke ønskelig om det var meg...er glad jeg ikke fikk barn med x'en for å si det sånn. Er overlykkelig for at pappa'n til jenta mi+babyen i magen er så snill og god! Barna våre kunne ikke hatt en bedre pappa, og det betyr mye for meg!!!

 

Men man klarer hva man må, bare man jobber for det! Det virker jo som du vet at du blir alenemor, og det klarer du helt sikkert bra! Men det er klart det blir veldig krevende! Du og jenta di kan jo få det veldig fint, uten en pappa....mange andre barn også som vokser opp uten far!! Men mye jobb for deg vil det jo bli!! Lykke til i alle fall!!!

[Mamsen86]

Hehe, nei.. Syntes ikke at det er "smart" å planlegge barn med en sånn fyr! Men jeg kan ikke si noe på det der.. Pappaen til jenta mi er en idiot, men det handler om valgene man gjør i ettertid. Jeg tok ikke abort fordi for meg så føltes ikke det riktig.. Jeg hadde hørt hjerteslagene hennes! Jeg klarte det bare ikke.. Hun var jo et bitte lite menneske! Og det var tøft under svangerskapet, vi prøvde, vi feilet.. Jeg var naiv, helt ærlig! Trodde han kunne forandre seg.. Men forsto raskt at det ikke var tilfellet! Jeg skulle ønske at ting var annerledes, så klart.. Jeg skulle ønske at jeg hadde en samboer, en ordentlig pappa til jenta mi! Jeg skulle ønske at jeg hadde en kjæreste som kunne trøste meg under fødselen, som kunne stryke meg over magen når babyen sparket.. Men den gang ei, sånn ble det ikke! Denne gangen!

Men jeg angrer ikke! Ikke et sekund! Jeg angrer ikke på at jeg beholdt Emilia, hun gir meg så utrolig mye glede! Jeg har ALDRI vært så lykkelig før, jeg har ALDRI kjent så mye glede før i hele mitt liv! Og ja, det blir nok tøft til tider mtp. pappaen hennes.. Men de kamelene får jeg svelge etterhvert! Jeg har 100% omsorg for jenta mi, han har ingenting han skulle ha sagt! Jeg vil aldri nekte han å se henne, jeg vil aldri snakke stygt om han foran henne.. Men jeg vil heller ikke la han gå ut & inn av livet hennes som han vil, det er alt eller ingenting.

 

Men for å svare på spørsmålet ditt.. Nei, jeg syntes ikke at det er smart!

 

Og sånn til din informasjon.. Litt tåpelig å kopiere innlegg bare for å starte en krangel eller en diskusjon?! Men, men.. Du får ha en god høst videre, lykke til med enten svangerskap eller prøving!

[Anonym bruker]

Hei:D Jeg så innlegget ditt å det virket veldig spessielt, lenge jeg har vært borti både dop og pakkistanere..

Jeg er bare 17 år, å er blitt gravid er ikke sikker på om jeg skal ta abort eller ikke. Jeg er samme en norsk fyr nå og han er ikke bad boy egentlig.

 

men her skal du høre..

Jeg var 13 år ble 14 da jeg møtte en pakistaner, jeg var egentlig rasebevvist som jeg egentlig enda er.. Men han gutten var å snakka norsk å var ganske norsk i seg selv.. Mora hannes er skilt noe som heller ikke ligner pakistanere.. Da jeg var 13 gikk jeg på dop høres veldig ille ut altså.. men hadde det ikke noe bra hjemme.. denne gutten hjalp meg gjennom det, men ødela mye som selvsikkerheten min. Hakka mye ner på meg. han hadde vært bad boy før da, tatt dop, slåss osv.

Jeg slutta vel på dop og hørte veldig mye på han for jeg elska han egentlig veldig mye..

 

Men han slo opp ganske ofte, fordi han likte å gjøre dumme ting som ikke jeg liker, å til slutt ble jeg lei.

Jeg begynte å drite litt i han, å ikke være så mye med han hele tia. for vi sammen hverdag, i 1 1/2 år..

Jeg sa jeg ville slo opp da trua han med å ta livet sitt, å jeg var virkelig glad i han så vi var sammen..

 

Men en dag så ble han virkelig sur, fordi det bygger seg opp( fra barndommen hannes) han sperra meg inne å jeg klarte å ringe vennina mi. jeg ba ho om å komme så fort som f*** visste noe var galt. Han slo meg, han slo meg helt til det banka på vinduet. Egentlig det gjore ikke noe vondt men jeg var redd for at han skulle brekke noe eller ødelegge noe. vennina mi var der, åsså kom politie å fikk meg ut.. i førsten etter det var jeg veldig skvetten .

 

men tok ikke lang tid før jeg tørte å møte han igjen. vi var alt i alt sammen i 2 år, å jeg liker bedre å ha han som venn.. Han er egentlig den vennen jeg kan snakke om alt til.. Men har aldri tenkt på han som en pappa, for jeg hadde vært livredd for at han kunne skada meg eller barna.. å ikke en jeg kunne gifte seg med heller..

 

Nå går han på dop igjen, jeg sier til han at han ikke skal gjøre det.

Å han hører vel litt på det, han forguder meg helt stakkars, å egentlig må desverre si at jeg ville heller vært samme han enn han jeg er samme nå.. Lenge han skjønner meg å forguder meg så mye som han gjør..

 

Men det om du vil ha barn med han fyrn din blir jo opp til deg, det er en vanskelig valg man må ta. åsså hvis du ønsker kan du gjerne få mailen min eller no.

klem

[Mamsen86]

Det er en som har kopiert en innlegg som jeg har skrevet tidligere.. Fordi faren til datteren min er pakistaner.. Og han har vært/er helt på trynet, han har valgt den "samme gamle" livsstilen sin fremfor datteren sin, jeg har ingen kontakt med han i dag! Han har aldri slått meg, aldri truet meg og aldri vært noen drittsekk ovenfor meg.. Men da jeg ble gravid så fikk han ballene oppi halsen og alt skar seg! Som jeg også har sagt tidligere; Man kan ikke lære en gammel hund nye triks.. Jeg var naiv og jeg gikk på en smell, det innrømmer jeg! Men jeg har også 100% omsorgen for datteren min!!!! Og jeg føler meg på ingen måte truet av han, langt i fra!!

 

Men av en eller annen merkelig grunn så syntes folk at det er kjempe morsomt å "håne" meg for den "tabben".. Det dem absolutt ikke tenker på er at jeg sitter her med verdens vakreste jente, som jeg forguder over alt her i verden!!! Hun har rene klær hver dag, vi har mat på bordet og vi har en helt grei økonomi! Jeg har valgt selv å være alene, nettopp fordi jeg ikke vil at datteren min skal vokse opp på den måten. Da jeg ble gravid så var situasjonen en helt annen.. Men man vokser i takt med magen! Jeg syntes det er helt på trynet å kopiere det innlegget der, det er skrevet på et annet forum for alenemødre..

Som jeg også har sagt; Døm meg gjerne nedom og hjem for å ha falt for en sånn fyr! Men nå sitter jeg igjen med verdens nydligste datter!! Og jeg angrer ikke et sekund! De kamelene jeg støter på underveis, de får jeg bare svelge.. Jeg har aldri vært så lykkelig som det jeg er nå! Og aboslutt ingen kan ta i fra meg den lykken!!

[Gjest]

Nå skjønner jeg ingenting...var ikke dette et innlegg du, Mami, skrev for en stund tilbake? Som nå er kopiert av noen andre og signert med anonym? Som *Lille Nathaniel 19.november* hang seg så opp i under anonym, og gikk på en smell etterpå med å glemme å trykke på anonym-knappen? Nei, dette blir for dumt...stå på Mami!!! )

[Gjest]

Var det jeg trodde (skrev det forrige innlegget før jeg fikk lest dette). Tror ikke så mange dømmer deg Mami, men en viss person går igjen. Ta det som et kompliment ) Tror du har noe ho mangler på et vis...

 

Men DU er lykkelig, og Emilia har det trygt og bra rundt seg. Du virker voksen og moden for alderen, vi dømmer deg ikke på noen som helst negativ måte )

 

Kos deg videre med din lille skatt )