Gå til innhold

klarer dere glede dere når folk rundt dere blir gravide?


Anbefalte innlegg

Er så mange rundt meg som er gravide \blir gravide for tiden...

har litt sånn delte meninger om jeg synes det er kjempekjekt eller ikke vil vite eller høre noe...(kommer an på humøret mitt der og da)...

Føler meg jo egentlig helt teit som ikke klarer glede meg skikkelig på andres vegne, men er no bare sånn.. skal ikke klage for har ikke prøvd så lenge men prøver no...og VIL!!

Er det bare jeg som føler det sånn eller?

Fortsetter under...

Ja jeg klarer også det. Jeg blir kjempe glad på andres vegne og at de blir gravide. Som moniccen sier så blir det vår tur en gang også.

For jeg vet det kan ta tid med å bli gravid.

 

Og når jeg hører om de som blir gravide etter mange pp, så blir jeg så rørt og glad på deres vegne.

Jeg personlig syns det er skikkelig dritt at venninna mi blei gravid med en gang etter at jeg mistet mitt i sommer. Men iom at hun egentlig ikke skulle klare å bli naturlig gravid klarte jeg å glede meg på hennes vegne. Men det gjelder jo ikke alle.... Man får litt sånn egotripp når man ser det popper ut kulemager i hytt og vest bare ikke på seg selv. Det er urettferdig det!!! Da kommer det store grønne monsteret fram i meg. Men på en eller annen måte så går det over når man ser hvor mye disse andre personene gleder seg. Da må jeg bare glede meg med dem jeg da ;) Selv om Jeg skulle ønske det var meg.

 

Nja..... både-og faktisk...

 

Når det har gått en stund så klarer jeg å bli litt glad på deres vegne... Men sånn spontant når de forteller det, da blir jeg helt paff. Og så blir det litt sånn "oj....gratulerer.... ehhh..... det var kjekt".

 

Føler meg litt dum som ikke klarer å glede meg med en gang, men siden jeg kom inn her i februar så har alt for mange rundt meg havnet i lykkelige omstendigheter - og jeg er i samme kjedelige omstendigheter som alltid :P

Annonse

Er såpass kort i prøveprosessen (3pp) og heller ikke opplevd noe ekstra vondt (sa/ma/xu) at jeg foreløpig gleder meg over de som treffer, selv om jeg ser langt etter fine kulemager ;o) Likevel kan jeg kjenne det er litt surt når noen jeg ikke kjenner (og dermed heller ikke kjenner historien til) planlegger å bli gravide da og da og attpåtil klarer det. Usj, liker ikke sånne teite tanker, men de dukker opp innimellom de også. Prøver å overse dem, da...

Ja jeg er enig i det dere sier egentlig, men det kommer an på hvem og formen...

Er det noen her inne, er det ALLTID kjekt.. synes det er værre med nære venner i RL, selvfølgelig blir jeg glad på deres vegne men bli rettogslett sjalu tror jeg..hehe også må man høre på babysnakk hele tiden å om magen som vokser sånn og sånn og de søte tingene blablabla så har man kansje akkurat fått tr og vil IKKE høre det den dagen.. håper dere skjønner hva jeg mener ...

*guuuud så teit jeg er*

Jeg har en venninne som også prøver, (hun vet ikke jeg er prøver da....) når hun får negativ test blir jeg like skuffa, som om når jeg får negativ! Håper inderlig hun skal bli det... Å når det gjelder andre rundt meg som jeg kjenner, synes jeg det er fint de blir gravid! kjempe glad på deres vegne... kjekt å ha noen å få tips fra:) blir kanskje litt stressa, å håper jo det skal klaffe for oss og....

Var på barselbesøk i går, hos venninnen min. Der var også tre andre vennepar med babyer på under en måned + en gravid. Jeg elsker babyer og fikk holde alle sammen. De var helt nydelige. :0) Men når jeg kom hjem gråt jeg en liten skvett. Det var så vanskelig! Nå har vi holdt på ett år, mens alle rundt meg har bare brukt et par måneder på å bli gravide. Så ja, jeg klarer og glede meg på andres vegne, men det gjør vondt inni meg når jeg er alene.

Jeg følte jeg bare måtte svare på den tråden her... Jeg ble selvfølgelig overlykkelig når jg fant ut at jeg er gravid.. MEEEEEEEEEEN!!! Jeg har to vennepar som har strevd lenge, og jeg aner ikke om jeg skal si noe til de enda.. Jeg syns kjempesynd på de for at det tar så lang tid med de.. Men samtidig?? Skal jeg gå og ha dårlig samvittighet fordi jeg har gener som gjør at jeg blir lettere gravid enn mine venninner??? Og må sitte og velge ut ord og setninger som ikke gir noe inntrykk av at jeg er gravid??

 

Tror kanskje dere må tenke litt den veien også. For det er jammenmeg ikke lett og sitte her med verdens største ting, nemlig det å bli mamma så vet jeg at hvis jeg sier det til de så blir de såret??? Tenk litt hvordan det går begge veier...

Nå som jeg prøver selv så er det ikke alltid like lett å bli glad på andres vegne. Vanligvis så blir jeg kjempeglad og nesten litt rørt når jeg får høre at andre har fått det til, men akkurat nå når jeg selv har fått flere negative etter hverandre så må jeg innrømme at det stikker litt. Blir jo glad når jeg får fordøyd det, men det er noe med det at når det klaffer for andre og de har fortalt det videre så kommer det alltid en liten setning bak..." dere skal ikke ha en til snart dere da?" eller " nå må du se å få gubben med deg i senga" HALLO! Vi forsøker, men det må mangle noe i oppskrifta vår for deigen vil lissom ikke heve seg.

Huff, føler meg slem og egoistisk jeg! Mener ikke å være det altså.

Annonse

De blir nok ikke såret, men samtidig vet jeg hvordan de føler det de vil jo så gjerne at det skulle vært dem også. De blir nok glade på dine vegne. Det er jo faktisk bare slik at noen ganger klaffer det og andre ikke. Med min første så satt den på 1. forsøk, nå med nr 2 er jeg inni min 5. pp. Jeg blir ikke misunnelig på de som får det til, men man har lett for å tenke at jeg får det jo aldri til jeg.

Syntes du skal fortelle dem det jeg, kan jo ikke holde det hemmelig i all evighet heller :-)

Nei, det er sant.. Men jeg ble så lei meg av en kommentar jeg fikk av en av venninnene da jeg fortalte det.. Jeg fikk svar:" Er du gravid allerede nå??? Dere har jo ikke prøvd i mer enn 2 mnder jo!!! Herreguuuuud.. "

 

Hvordan føler man seg da egentlig?? Der satt jeg igjen med en slags skyldfølelse for at vi fikk det til tidlig og det ikke har gått for dem enda.. Jeg har enda ikke hørt noe fra hu, ikke noen gratulasjoner.. INGENTING.. Hvor sårende er ikke det da? Syns synd på de som prøver lenge og strever med å få barn, unner INGEN det. Ikke en gang min værste fiende, men den følelsen jeg satt igjen med etter å ha fortalt det til ei jeg trodde var min beste venninne var så sårende at jeg aner faktisk ikke om jeg vil ha noe mer kontakt med hu..

Stakkars, det høres ikke bra ut i det hele tatt...

Greit jeg blir "sjalu?" kall det hva du vil, men klart jeg synes det er "kjekt" når noen blir gravid, kunne ikke falt meg inn å vist på noen måte at jeg ble misunnelig...Det er liksom tanker man holder for seg selv, mener nå jeg..Dårlig gjort at du skal gå rundt med dårlig samvittighet i en tid der du egentlig bare skal kose deg å være gla`...

Det var jo ikke noe koslig å få høre da... Nei, blir man lei seg for at andre ble gravide fortere enn du gjør selv... da får man heller gråte en skvett når man er aleine. En gravid person er jo rimelig følsom, så man skal trå varsomt.

(he he :-D følsom ja. Da jeg gikk gravid forrige gang sto jeg og var helt på gråten og trua venninna mi med juling. Vi hadde en kanin som var døv, den pleide alltid å gå løs ute sammen med oss. Den var tamm og kosete, men litt skvetten hvis han ikke hadde sett noen komme. Ho hadde sett kanina, men ikke omvendt. Ho fant derfor ut at det var lurt å trampe i bakken slik at den skulle oppdage ho. Resultate var selvfølgelig en vettskremt kanin og ei overhysteriske hormonell bombe som trua med å gi skikkelig juling....)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...