Gå til innhold

Hva skal jeg gjøre??? jeg er så fortvila..


Anbefalte innlegg

Jeg skal i gang med fryseforsøk snart nå, og ønkser å sykmelde meg i hele rugeperioden.. Fordi jeg føler jeg må ta vare på meg selv, og ikke stresse.. Jobben min er veldig stressende (har ikke matpauser o.l, pga at vi har for mye å gjøre)

 

Jobben går i ett, men jeg stortrives med det, det er drømmejobben. Men i denne fasen vil jeg tenke på meg selv, og eggene som skal ligge i meg, og ha optimale forhold til å feste seg..

 

Situasjonen er at hun jeg jobber sammen med (jobber i bhg, 2 voksne, 13 barn, uteavd) har vært utsatt for et forferdelig overgrep, og har det ikke lett om dagen. Legen hennes mener hun bør sykemelde seg, og jeg er i grunnen enig i det, hun fungerer IKKE på jobb.. Stakkars lita..

 

Og jeg skal langt vekk fra jobb, for å sette inn eggene, og vil derfor ta vare på meg selv.. Og ikke jobbe overtid og stresse..

 

Men hva skal jeg gjøre?? Hun jeg jobber sammen med fungerer ikke på jobb uten meg i allefall, for jeg er den eneste som vet hva som har skjedd, og forstår hvorfor ting er som de er. Hun kommer til å bli sykemeldt. Samtidig føler jeg sånn press, for avd er helt ny, og jeg har ansvar for den, og vil at det skal gå bra.

 

Hva gjør jeg? Hva gjør jeg ikke?? Blir så deppa. Sitter å tenker på de fortvilte foreldrene som ville ha barna på avd mi, og ikke får noe av de de kanskje hadde tenkt..

 

 

Fortsetter under...

du har ikke en grei sjef som du kan forklare dette for? kanskje hun kan ordne et eller annet.....

Vanskelig situasjon.... skjønner at du har et dilemma..... stakkar!!

Lykke til uansett :o)

hei gøril...

 

vet ikke helt hva jeg skal si jeg... men du trenger velegentlig ikke så lang sykemelding du da?? så foreldrene kan jo ikke bli så skuffa heller, om du er borte noen uker bare....

men skjønner... det kan ikke være lett det der... men husk, deg selv foran alt.... det tror jeg iallefall!!

Annonse

Jeg skjønner at du vil tenke på andre gøril (det er en flott egenskap), men nå må du faktisk tenke på deg selv! Så sykemeld deg, bare gjør det! Sjefen din må finne på en løsning, det er faktisk hennes jobb i en sånn situasjon.

det som et et stort problem på jobben er at vi sliter økonomisk, og kan derfor ikke sette inn vikar så lett som bare det.

 

Jeg har ansvar for den avdelingen, det er MIN avdeling. Jeg har laget planer som skal følges, og en vikar kan uansett ikke hjelpe til med slike ting..

 

Jeg føler jeg har forpliktelse i forhold til foreldrene. OG kan derfor ikke bare tenke på meg selv, men så føler jeg at jeg MÅ bare tenke på meg selv..

 

jeg blir fortvila, lei meg.. Det er dessverre ikke så lett dette.. :(

lurer på om jeg kommer til å ha noe nytte av å sykmelde meg også. Kommer bare til å sitte hjemme med dårlig samvittighet og ha vondt i magen for at jeg ikke er på jobb..

 

Nå blir jeg bare lei meg. Kan ikke utsette forsøket heller, har ventet lenge på dette.. Men jeg vet ikke jeg.. Stakkars foreldre..

Hvis dere begge blir sykemeldt, blir det da 2 vikarer eller tar de en fra en annen avdeling for å ha sammen med en vikar? Hvis sjef får vite om dette på forhånd så kan man kanskje ta inn en vikar som kan bli kjent med gruppa før dere begge "forsvinner" og dermed større trygghet for både dere og barna?

 

Min erfaring så langt i arbeidslivet er at man ikke har så mye å tjene på å "ofre" seg, spesielt når det går utover ens egen helse. Så jeg syns du skal tenke på deg selv, selv om jeg skjønner veldig godt den dårlige samvittigheten (berettiget eller ikke)...

jeg får bestemme selv ang sykmelding. Fikk negativ test under forrige forsøk, derfor vil jeg denne gangen være mer rolig og ikke stresse sånn.. Vet ikke om det betyr så mye, men de sier jeg skal unngå tunge løft og stress i starten.. Er jeg i jobb, er det automatisk løft (ikke til å unngå), og stress..

 

Jeg vet ikke jeg. Blir nok ikke smartere heller..

Annonse

får ikke inn vikarer. Og hun er sykmeldt neste uke, det blir jeg også.. jeg i slutten, hun i starten..

 

Tror jeg bare dropper å sykemelde meg jeg.. Huff, kan ikke det nå som situasjonen er som den er.. Kan ikke bare tenke på meg selv..

 

Tror det må bli sånn..

Ta sykmelding du, gøril. Du har veldig lite å tjene på å "ofre" deg på jobb, du får så veldig lite igjen for det.

Det er vel ikke ubegrenset med forsøk dere har heller? Derfor lønner det seg å gjøre det beste ut av de sjansene dere har. I denne situasjonen tror jeg du må være litt egoist altså...

Hei du,

 

Skjønner at du har stor samvittighet ovenfor jobben, men tror du ikke at situasjonen uansett kommer til å bli vanskelig de neste 9 månedene når spiren sitter? Kanskje du kan få til en løsning med halv sykemelding? Eller finne en eller annen slags avlastningsløsning, sånn at du kan få slappet av litt iallefall. Det er utrolig hva litt ekstra tid til seg selv gjør selv om det ikke er 100%.

Hei Gøril,

 

Du lider av det samme som så mange av oss; flink pike syndromet. Jeg hadde dårlig samvittighet når jeg var borte halve dager pga MA, jobbet hjemmefra samme ettermiddag som jeg hadde utskrapning, helt utrolig dust, ingen takker deg selvfølgelig.

 

Prøv å snu det på hodet, hva kan konsekvensene bli hvis du drar på jobben og stresser masse, kanskje spiren ikke fester seg, det er ihvertfall et dårlig alternativ.

 

Hva med aktiv eller gradert, du kan jobbe 2 timer om dagen, nøye planlagt fra f.eks 10-12 slik at du får fulgt opp det administrative, men ikke gjør noe av det driftsmessige?

 

Masse lykke til ihvertfall,

 

stor klem

Det er ikke ditt ansvar å tenke på hele verden! Du må nå tenke på deg selv. Du og din baby er viktigst, alt annet kommer i 2.rekke... ikke lov til å være for snill nå Gøril, du må sykmelde deg!!! Nå er jeg streng med deg, men jeg mener det godt...

 

håper du finner ut av dette!!

 

Masse klemmer!!!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...